Palmesus tok ut millionutbytte i august i fjor – etter å ha avlyst festivalen og delvis permittert alle ansatte

Palmesus avlyste musikkfestivalen for 2020 i april, og delvis permitterte alle ansatte som følge av koronapandemien. 31, august, to uker før festivalen Palmesus ba staten om 35 millioner kroner i krisestøtte, hadde de tatt ut 2,4 millioner i utbytte.

Aksjeloven krever at selskaper bare kan «dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet».

I regnskapet for 2019 står det at festivalen måtte avlyses i 2020 på grunn av pandemien, men at Palmesus AS ville søke kompensasjon via Kulturrådet for tapte billettinntekter og merutgifter. I en note står det at støtten, sammen med oppspart kapital vil sikre at Palmesus har tilstrekkelig likviditet og finansiering for videre drift.

Festivalsjef og styreleder Leif Fosselie hevder overfor Klassekampen at utbyttet de tok ut var strengt nødvendig etter er rekordår i 2019. Utbyttet gikk blant annet til å betale skatt. I tillegg beholdt de maksimalt av det de kunne av egenkapital i selskapet for å kunne opprettholde fortsatt drift, sier han.

Hadde festivalen fått hele søknadssummen på 35 millioner kroner, ville de gått 21 millioner kroner i pluss i 2020, ettersom Kulturrådets ordning åpnet for å søke om støtte inntil budsjettert resultat.

I februar ble det klart at de fikk utbetalt 27 millioner kroner i kompensasjon – basert på resultatet i 2019. Kulturrådet har beregnet et underskudd for fjoråret på 9,8 millioner kroner.

Underskuddet ville blitt høyere enn 9,8 millioner kroner uten kompensasjon, forklarer Fosselie.

– Uten kompensasjon ville vi ikke kunne arrangert et Palmesus i nærheten av normalen på mange, mange år. Vi ville blitt nødt til å si opp en stor del av våre faste ansatte, og ringvirkningene for regionen ville blitt redusert fra de 119 millionene vi bidro med i 2019 til en marginal andel, sier festivalsjefen til Klassekampen.