Nordahl Grieg og Ikaros

Forfatter, krigskorrespondent og politisk aktivist Nordahl Grieg hadde reist halve verden rundt til sjøs, skrevet dikt med bibelske og pasifistiske motiv, besøkt Sovjetunionen og blitt kommunist, på tross av Moskvaprosessene, og han hadde opplevd den spanske borgerkrigen på nært hold. Da Hitler-Tyskland okkuperte Norge, meldte han seg til tjeneste i den norske hær og skrev:

Slik vil Kongen leve for oss:
Ved en sølvblank bjørkestamme
mot en naken vårskogs mørke,
står han ensom med sin sønn.
Tyske bombefly er over. 

Han kom seg til London, hvorfra han produserte artikler og dikt, dro på opplesningsturnéer til områder i Amerika og Europa der det var stasjonert nordmenn, gikk på offiserskurs og ble forfremmet til kaptein. Da han endelig fikk anledning, ble han med på et nattlig bomberaid mot Berlin, gjennomført av Royal Air Force. Ved 20-tiden om kvelden den 2. desember 1943, da flyet han satt i, hadde sluppet sine bomber, ble det truffet av granater fra luftvernkanoner. Flyet kom i brann og styrtet i bakken. Ingen av de åtte ombord overlevde. 

 I 1938, sterkt påvirket av opplevelsene i Spania, skrev Nordahl Grieg sitt eneste dikt med julen som tema. Det låner bilder og metrikk fra kjente julesanger, men innholdet er, for å si det mildt, annerledes:

Nu har en verden gitt sig hen
i fryd fordi et barn er født.
De kom, de kristne bombefly,
det skrek en mor, et barn var dødt. 

Og andre småbarn sprang i angst
og skjulte sig, den glade jul.
Nu kan vi skjønne salmens ord
at engler daler ned i skjul. 

O fred på jord og fryd på jord!
Vi står i kveld med spente sinn,
blandt julelys og bombebål
og ser det gamle år gå inn. 

Glorød går jordens akse rundt.
Hvem stanser vanviddet? Vi vet
den hånd som griper, svies av.
Dyrt koster nu rettferdighet. 

Nordahl Grieg var trolig den mest brennende dikter dette landet har fostret. Det er fristende å sammenligne med Ikaros, den mytiske unge greker som i vill begeistring fløy for nær solen, brente seg i hjel og døde i fallet. Grieg forherliget ikke bare kommunismen og Moskvaprosessene, men også det britiske imperiet, Norge og nordmenns levevis. Og da landet vårt ble invadert, fløy hans forelskelse videre, nå var det flagget og Kongen som fikk hans uforbeholdne kjærlighet. Og i etterkant av 22. juli 2011, ble diktet «Til Ungdommen» revitalisert og sunget under minneseremoniene. Akkurat som Ikaros, falt han og ble brent til døde, men også som Ikaros, brente han seg samtidig inn i sitt lands kollektive minne.