Nattverd og foranstaltninger mot ondskap

Jesus var en trussel. Hvordan kunne øvrigheten uskadeliggjøre ham? Hjelpen kom som en gavepakning. En av disiplene tilbød seg å forråde ham. Begrepene «Tretti sølvpenger» og «Judas» har gått inn i språket. Men mesteren visste hva som skulle skje, og avslørte det under verdenshistoriens mest berømte måltid.  

Men hvorfor skjærtorsdag? Skira er et gammelt norsk ord for å rense. Med renselsestorsdag vises det til at Jesus vasket disiplenes føtter og innstiftet nattverden. «De kristne skal renses og lutres ved Kristi Lidelse på samme måte», skriver Kristian Bugge. Men «skira» kan også bety å døpe. I Telemark og Setesdal ga bøndene nyfødte husdyr navn skjærtorsdag morgen eller kveld, ved et ritual der man gikk rundt for eksempel kalven tre ganger eller helte vann over dyrets hode. Dyredåpen innebar også en beskyttelse: Snart skulle dyrene slippes ut, og nå var de vernet, ihvertfall bedre vernet, mot ondskap. 

HØR PODKASTEN HER:

Av fordervende makter sto heksene i første rekke. For dem var skjærtorsdag en festdag. En lov fra tidlig 1500-tall påbød øvrigheten, særlig på skjærtorsdag, å passe på alle som var mistenkt for trolldom, og en lov fra 1687 forkynner at en trollkvinne eller trollmann bør kastes levende på bålet. Og nettopp skjærtorsdag var det gunstig for en heks å sette seg på en sopelime og fly avgårde for å bedrive orgier og intriger og all slags vederstyggelighet med Djevelen. Derfor var det skikk å sette en brukt sopelime ute, så heksen eventuelt kunne bruke den, ellers kunne hun komme til å ta et husdyr.  

Med bakgrunn i at Kristi kors ble skåret til på skjærtorsdag oppsto forestillingen om at man ikke måtte skjære eller hugge denne dagen. Forberedelsene til Jesu lidelse og død ble satt i gang skjærtorsdag, og alt arbeid som minnet om dette kunne øke frelserens pine. Det måtte heller ikke spinnes, for tauet Jesus ble bundet til korset med, ble spunnet skjærtorsdag.

Dagen ble først og fremst feiret med altergang i forbindelse med innstiftelsen av nattverden. Jesus bryter brødet og sier at det er hans legeme, gir følgerne sine vinbegeret og erklærer: «Dette er mitt blod, paktens blod». 

Også før, i antikkens Hellas, ble brød og vin helligholdt. Nattverden er en variant. Men å dele et måltid er også i seg selv en hellig handling. Jegerstammen som eter margbensuppe, feirer fellesskapet i overvinnelsen av sulten samtidig som de feirer dyret de er nødt til å drepe for å overleve. Høydepunktet i bryllup og årsdagsfester er fortsatt måltidet.

Jesus har tonet flagg, provosert øvrigheten ved opprør i templet, proklamert seg som Messias, forutsagt sitt endeligt, avslørt forræderen, delt brød og vin med sine disipler og dermed innstiftet en handling der kirken næres av ham, et uttrykk for mystisk fellesskap. Alt sammen som en forberedelse til døden.