Kultursektoren i EU lider. Det utøvende kunst-feltet sliter mest. AVBILDET: Performance av kunstgruppen Cirk La Putyka ved navn "Isolation" fra 31. oktober 2020 i Praha.
Foto
Michal Cizek / AFP

Kultursektoren i Europa har mistet en tredel av omsetningen det siste året

Publisert: 26. mars 2021 kl 09.09
Oppdatert: 26. mars 2021 kl 09.10

Det kommer frem i en ny rapport. Kunstnere over hele Europa vurderer nå å gi opp karrierene sine, og stiller nye krav til EUs redningspakke.

I tillegg til luftfarten er kulturbransjen den bransjen som er hardest rammet av koronakrisen i EU. Det viser en undersøkelse fra Ernst & Young fra januar.

I fjor falt omsetningen med hele 31 prosent i den kulturelle og kreative industrien.

Paraplyorganisasjonen Culture Action Europe sendte fredag i forrige uke et åpent brev til Europakommisjonen og alle EU-landenes regjeringer der de nok en gang slo alarm om situasjonen for kulturbransjen. Mer enn 110 fagforeninger og kulturorganisasjoner har signert brevet.

De krever at EU øremerker minst to prosent til kultur av sin krisepakke for gjenreisning etter korona. I tillegg krever de at alle EU-land inkluderer kultur i sine gjenreisningsplaner som skal sendes til EU-kommisjonen innen 30. april.

Ifølge rapporten fra Ernst & Young så enkelte undersektorer i kulturlivet, som utøvende kunst, et omsetningsfall på opp mor 90 prosent.

Marc Lhermitte, hovedforfatter av rapporten, kaller 2020 for et svart år for kulturlivet i Europa og 2021 for «veldig mørkt». Han påpeker at krisa vil merkes i mange år framover.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) ser for seg en generell nedgang i offentlig finansiering av kultur etter koronakrisa, skriver Klassekampen.

I en rapport fra oktober står det at etter bølgen av massive krisepakker har lagt seg kommer offentlige budsjetter til å være under et stort press, og med høye kostnader til helse- og sosialsektoren.

OECD påpeker også at mange lands krisepakker ikke har truffet kultursektoren godt nok.

Marc Lhermitte mener at kulturlivet har vært dårligere til å forklare sin verdi og til å kanalisere offentlig støtte enn andre bransjer. I tillegg har hjelpa til kulturlivet kommet på plass for sent, mener han.