John Lennons siste kveld

Vi åpner en ny luke i julekalenderen, og i dag handler det om John Lennon.

Rett før 11 om kvelden den 8. desember 1980 kom John Lennon og Yoko Ono til sitt hjem i New York City etter å ha arbeidet i studio med Yokos sang «Walking on thin ice», som skulle gis ut som single. Der ventet Mark David Chapman.

Chapman var en fan, som tidligere på dagen hadde fått LP-en «Double Fantasy» signert av John og sønnen Sean. Da Lennon steg ut av bilen den kvelden, skjøt Chapman fem skudd mot ham. Fire av dem traff i ryggen og John Lennon blødde i hjel på vei til sykehuset. Etter mordet satte Chapman seg rolig ned med en bok han hadde med seg, J.D. Salingers «Catcher in the Rye». Noen mener morderen hadde som hensikt å skrive et nytt sistekapittel i boken med John Lennons blod. Men da politiet kom, gjorde han ingen motstand, lot seg frivillig påsettes håndjern og føres bort. I august 2018 ble Chapman nektet prøveløslatelse for tiende gang.

John ble født i Liverpool en oktoberkveld i 1940 mens Luftwaffe og Royal Air Force utkjempet slaget om Storbritannia. Moren Julia hadde flere elskere mens faren var til sjøs, og da John var fire år gammel, ble de skilt, og John vokste opp hos tante Mimi og onkel George. Tekstlinjer som «Mother, you had me, I never had you», og «Half of what I say is meaningless, but I say it just to reach you, Julia», vitner om at det problematiske forholdet til moren arbeidet i ham hele livet.

Beatles kom og gikk, og John traff Yoko på en utstilling der hun som introduksjon til seg selv ga ham et ark der det bare sto «Breathe». De giftet seg og dannet John & Yoko Plastic Ono Band, og den syvende singelen het «Happy Christmas (War is over)»: 

And so this is Christmas (war is over) 
For weak and for strong (if you want it) 
For rich and the poor ones (war is over) 
The world is so wrong (now) 
And so happy Christmas (war is over) 
For black and for white (if you want it) 
For yellow and red ones (war is over) 
Let’s stop all the fight (now). 

John Lennons noe naive betraktning om at det blir virkelig jul om vi bare vil, og om vi ikke oppfører oss som om det fortsatt var krig, har langsomt gått inn i verdens repertoar av julesanger. Som «Imagine» er det blitt en salme for vår tid. Det har en enkel bakgrunn: De fleste ser det meningsløse i mordet på Lennon, men at den systematiske brutaliteten i verden er minst like meningsløs, har vi vent oss til å leve med.