Flere med funksjonsnedsettelser skal få arbeidspraksis i kulturlivet

Kulturrådet lanserer en forsøksordning der kulturvirksomheter kan få tilskudd til å ansette aspiranter med funksjonsnedsettelser.

Ordningen er en del av deres langsiktige satsing på mangfold i kulturlivet.

– Den eksisterende aspirantordningen til Kulturrådet der aspiranter med språklig, etnisk eller kulturell minoritetsbakgrunn inviteres inn i kulturlivet, fungerer godt. Både aspiranter og arbeidsgivere er fornøyde. Nå er det folk med funksjonsnedsettelser sin tur, sier forfatter Bjørn Hatterud, som er medlem av Kulturrådets faglige utvalg for tverrgående ordninger.

Utvalget har, sammen med Kulturrådets rolle som nasjonal koordinator for mangfold i kulturlivet, tatt initiativ til en ny forsøksordning. Der inviteres arbeidsgivere i kunst- og kulturlivet til å ansette personer med funksjonsnedsettelser som aspiranter, og bidra til å motvirke strukturell diskriminering i arbeidslivet.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at i 2020 var 40 prosent av personer med funksjonsnedsettelser i arbeid, mot 73 prosent av befolkningen som helhet. Bjørn Hatterud tror årsaken til det er sammensatt.

– Mange av oss har følt oss presset ut av skolegang på et tidlig stadium og mangler dermed formalisert kompetanse. Så er det mange arbeidsplasser som ikke er tilrettelagt i rom og bygg. Da er nok noen redde for å ansette folk de ser for seg at kan dra med seg praktiske problemer, eller de frykter at det kan oppstå pinlige situasjoner hvis de glemmer behovene til den ansatte. Men de færreste arbeidsplasser er håpløse. Poenget er at mange mangler erfaring med kolleger med funksjonsnedsettelser.

Vinn-vinn for aspirant og arbeidsgiver

Den erfaringen kan profesjonelle kunst- og kulturvirksomheter nå få ved å søke om tilskudd til å ansette en aspirant. Seks virksomheter får 400 000 kroner hver, som i sin helhet skal dekke lønn til aspiranten.

– Målet er at folk som har litt vanskeligere med å komme i jobb i kulturlivet lettere skal få arbeidspraksis. Ordningens retningslinjer er fleksible, og vi aksepterer uvante studieløp, realkompetanse og sterk interesse som relevant erfaring for aspirantene, sier leder av faglig utvalg for tverrgående ordninger Maria Utsi.

– Aspirantens erfaringer er en ressurs for virksomheten som får inn en person utenfra med en annen måte å tenke på og et nytt nettverk. Begge parter vinner på oppholdet, og lønna dekkes av Kulturrådet.

Får veiledning

I arbeidet med ordningen har potensielle søkere og aspiranter bidratt med kunnskap og innsikt sammen med tjenestedesignere. Et behov som tidlig ble avdekket, er hjelp med tilrettelegging.

– Vi har etablert et samarbeid med NAV som vil gi råd og veiledning om hvordan virksomheter som ansetter en aspirant kan tilrettelegge arbeidsplassen sin. Vi samarbeider også med Norges Handikapforbund og deres ungdomsorganisasjon om å styrke «funkiskompetansen» i sektoren, og med å spisse kommunikasjonen om ordningen mot både virksomheter og aspiranter, forteller Bjørn Hatterud.

Forsøksordningen kan bli permanent, men først blir læring og evaluering viktig.

– Det kan være ting vi ikke har tenkt på når vi setter i gang. Vi må prøve ut ordningen og følge opp hvordan aspiranter og arbeidsgivere trives. Målet er at ordningen skal fortsette også etter forsøket, men det kan være at den får endret form eller andre regler hvis det viser seg at det trengs.