Flere kunstnerdrap og fengslinger i 2020
Kunstnerisk ytringsfrihet er under press, og over hele verden blir kunstnere truet, fengslet og i de verste tilfeller drept, på grunn av sin kunst.
Med arrangementet Fri kunst inviteres hele kultur-Norge til en markering av kunstnerisk ytringsfrihet. Aktørene står fritt til å markere uken ut ifra sine prioriterte områder og sine sjangre. I mars 2020 sluttet 160 seg til markeringen, og i alt 34 ulike arrangementer. I år startet arrangementet 1. mars, og vil pågå en uke. Safemuse, non profit-organisasjonen som jobber for ytringsfrihet for kunstnere, er arrangør.
KulturPlot kunne i fjor melde om flere drap og fengslinger av kunstnere i 2019. I 2020 har kunstnerne hatt det enda vanskeligere, både på grunn av pandemien og ytterligere forfølgelse og innskrenkning av ytringsfriheten, ifølge rapporten til den internasjonale organisasjonen Freemuse. «The State of Artistic Freedom 2021» viser faktisk at tallet på drepte, fengslinger og bortføringer øker dramatisk.
I 2020 har Freemuse dokumentert 978 enkeltsaker med brudd på kunstnerisk ytringsfrihet, der 17 kunstnere ble drept. 82 ble fengslet og 133 bortført. Dette er en klar økning i antall saker, og en dobling av antall drepte. I tillegg kommer mørketallene.
Daglig leder i Safemuse, Jan Lothe Eriksen, forteller til KulturPlot at det er ulike årsaker til de skremmende tallene.
– Dette er sammensatt. Men vi ser at pandemien bidratt til at makthavere benytter situasjonen til ytterligere press og misbruk, sier han. Så benyttes anti-terrorlovgivning for å stoppe kunstnere. I tillegg har nok også Freemuse blitt flinkere til å avdekke og dokumentere ytringsfrihetsbrudd overfor kunstnere, sier han.
Europa er versting
Landene som undertrykker kunstnere befinner seg i stor grad i Europa. Dette har pågått en stund, med økende tall, ifølge Lothe Eriksen.
– Det er dystert at steder hvor kunstnere tradisjonelt har kunnet jobbe fritt, har blitt verre.
Men det er også lyspunkter: Spania har tidligere vært landet som har fengslet flest musikere. Der har regjeringen blitt presset, og en ny lovgivning har kommet på plass: Terrorlovgivningen kan ikke lenger benyttes mot rappere. Internasjonalt press fra organisasjoner som Freemuse, og påfølgende demonstrasjoner etter at rapperen Pablo Hasel ble arrestert for majestetsfornærmelse, har ført til at regjeringen har lovet å endre lovverket, ifølge Aftenposten, slik at man ikke kan dømmes til fengsel for saker som omhandler ytringsfrihet.
Andre verstinger fra Europa er Ungarn og Polen.
Går etter visuell kunst
Tidligere har musikere vært kunstnergruppen som har blitt mest forfulgt. Nå er det imidlertid en annen gruppe som myndighetene i ulike land forfølger i økende grad.
– Musikerne har tradisjonelt sett hatt mest problemer, men nå ser vi en tendens til at visuelle kunstnere har fått det minst like vanskelig. Det var faktisk litt flere saker der visuelle kunstnere var involvert i 2020. Dette skjer jo med journalister og forfattere også, men kunstnere blir ikke sett på som menneskerettighetsforkjempere. Kunstnere har heller ikke den samme infrastrukturen eller det samme nettverket rundt seg. De er mer fritt vilt, sier Lothe Eriksen.
Han forteller at arbeidet med å trygge hverdagen til kunstnere er en prioritert oppgave i FN nå, og at de forhåpentligvis skal få til en endring på denne situasjonen.
– FNs Spesialrapportør for kulturelle rettigheter, Karima Bennoune, arbeider for at kunstnere i større grad skal bli oppfattet som menneskerettighetsforkjempere, slik journalister gjør. Kunst er et sterkt virkemiddel, som appellerer til følelser. Derfor tar makthaverne ofte kunstnere første. De er enkeltindivider som er enkle å ta.
Breakdanser
Safemuse er, som mange andre organisasjoner, preget av pandemien. Situasjonen gjør det ekstra vanskelig for kunstnere på flukt, og prosjekter blir satt på vent. Det er umulig for kunstnerne å flytte på seg. Safemuse har én residentartist i Norge per i dag: Carlos «Gato» Quintana. Breakdanseren opplevde å bli truet på livet i Guatemala, der han jobbet med å rekruttere ungdom fra gata og gjengvirksomhet til sitt dansekompani. Ifølge Lothe Eriksen har Quintana blitt tatt godt imot i Norge.
Gato fikk telefoner med klar beskjed: «Du er nestemann på lista».
– Gato har fått gjort mye i Norge, til tross for pandemien. Han har møtt et varmt og solid breake-miljø i Norge, og søker nå om utvidet opphold. Det er absurd at han trues i hjemlandet. Der er dessverre ikke et liv så mye verdt. Dansemiljøet hans rekrutterer unge vekk fra gata, og gjengene svarer med å drepe kunstnere, forteller han.
Norske politikere motarbeider saken
Med Fri kunst-markeringen vil Safemuse skape oppmerksomhet rundt ytringsfriheten for kunstnere og solidaritet med de unge som virkelig trenger det. Men ikke alle liker at kunstnere mottar statlig støtte.
På Facebook går folk, knyttet til det politiske partiet Liberalistene, etter kunstnere og mener at det ikke skal brukes skattepenger på kultur, ifølge Lothe Eriksen.
– Det er trakassering, trolling og forfølgelse, utløst av den «anonyme» Facebook-profilen Sløseriombudsmannen. Men dette er det folk med nær tilknytning og styreverv i Liberalistene som står bak, og som pisker opp spinn og nett-troll. Og med referanse til dette spinnet sørget Frp i høst på Stortinget for å få kuttet tilskuddet til Norsk kulturfond med 10 millioner kroner. Det er ganske absurd at en politisk utgruppe som 0,2-prosentspartiet Liberalistene gis slik påvirkningskraft, sier han.
Her kan du lese hele rapporten til Freemuse: «The State of Artistic Freedom 2021».
Forfulgte kunstnere i 2020 (2019 i parantes):