Både klima- og miljøminister Ola Elvestuen og kulturminister Trine Skei Grande heier frem kulturlivet i arbeidsprosessen om grønt veikart. – Det er vår oppgave å hive på køl på de rette stedene, sier Grande.
Ine Schwebs
Kulturlivet samles i grønn marsj
Det var stinn brakke og høye forventninger på Kulturhuset da det var duket til klima-kick-off for kulturlivet onsdag. Kulturvirksomheter, politikere og organisasjoner samlet seg til lansering av arbeidet med å skape et grønt veikart for hele kultursektoren.
I likhet med mange andre sektorer i Norge skal kulturlivet ta sin del av ansvaret, bidra til å gjøre Norge grønnere og kartlegge hvor sektoren kan utgjøre en forskjell for klima og miljø.
− Mange tenker ikke primært på kultursektoren i sammenheng med klima og bærekraft, men sektoren har store muligheter og dermed også et stort ansvar. Formålet med å utarbeide et grønt veikart er både å bli bedre selv, og å inspirere andre til bidra til å løse klimautfordringen, sier daglig leder Tone Østerdal i Norske Konsertarrangører, en av initiativtakerne til veikartet.
De andre initiativtakerne er Hovedorganisasjonen Virke, Norske kulturhus og Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO).
Veikartet vil presentere tiltak for å kutte utslipp, formidle kunnskap, motivere sektoren og bidra til klimadebatten, fremholder initiativtakerne.
Kulturlivet skal ta klima på alvor. Fra andre til venstre: Dalig leder Tone Østerdal i Norske konsertarrangører, prosjektleder Linnéa Svensson for Grønt veikart for kunst- og kultursektoren, leder Rhiannon Edwards for Virke Kultur og Opplevelse, leder Åse Kringstad for Virke Produsentforeningen, daglig leder Nina Hodneland i Norske kulturhus og direktør Morten Gjelten i NTO. (Foto: Ine Schwebs)
Stolt kulturminister
Både kulturminister Trine Skei Grande (V) og klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) deltok under arrangementet.
– Som kulturminister er jeg utrolig stolt av å være det i et samfunn hvor dette vokser nedenfra. Jeg tror alle initiativer som vokser nedenfra, der folk har eierskap til det, er mye sterkere enn det som styres ovenfra og ned. Så er det statens oppgave å hive på køl på de rette stedene, sier Grande.
Noen insentiver er allerede på plass. Kulturrådet tildeler blant annet midler til kunstnere som tematiserer klimakrisa. I fjor ble 53 av 195 søknader innvilget, og til sammen syv millioner delt ut i støtte.
I tillegg jobber Kulturrådet for at søkere skal få økonomisk kompensasjon for dyre tiltak som kan kutte klimautslippene knyttet til festival- og turnévirksomhet.
– Jeg tror dette kan skape flere kulturarrangementer for folk. Hvis konsertarrangører begynner å samarbeide enda bedre for å få de beste artistene til å ta færre flyturer og flere konserter på samme runde, så blir det også et bedre tilbud, sier Grande.
Kulturminister Trine Skei Grande (V) sier hun er stolt over å være kulturminister i et samfunn der engasjementet kommer nedenfra. (Foto: Ine Schwebs)
Elvestuen: – Storslagent
17 sektorer har levert grønne veikart i forbindelse med regjeringens strategi om grønn konkurransekraft. De første veikartene kom allerede i 2016. I januar 2021 kan kultursektoren føye seg til i rekken. Da skal det nye veikartet legges frem.
– Det er storslagent at kultursektoren nå tar tak i dette. Alle sektorer må være med på den enorme endringen som samfunnet må igjennom, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Han mener kulturlivet kan bidra til den grønne omstillingen langt utover å kutte utslipp.
– Kunst og kultur har en viktig rolle i samfunnsdebatten. Det er noe som har betydning langt utover sektoren selv, sier han – og fortsetter:
– Klima- og miljødebatten blir fryktelig ofte veldig teknisk, og mange har en tendens til å ramle av. Å gjøre debatten til å bli en breiere fortelling som handler om en helt nødvendig samfunnsendring og utvikling til det bedre mener jeg er et stort og viktig ansvar der kultursektoren er en viktig drivkraft.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) mener kultursektoren har en helt spesiell rolle i den grønne omstillingen. (Foto: Ine Schwebs)
De store må gå foran
Kulturministeren mener de store aktørene har i tillegg et spesielt ansvar.
– De store må gå foran. Det er ikke sånn at de minste festivalene kan ta ansvar for de største teknologiutviklingene. De må ha noe å strekke seg etter, sier Grande og trekker frem Øyafestivalen som eksempel.
Og flere store festivaler er allerede langt foran i løypa. Både Øyafestivalen i Oslo og Vinjerock i Jotunheimen er blant Europas grønneste arrangementer. Førstnevnte har blitt kåret til best i klassen av initiativet A Greener Festival Award, som kårer verdens beste festivaler på bærekraft og miljø.
Daglig leder Tone Østerdal i Norske konsertarrangører understreker likevel at alle medlemmene fremdeles har en vei å gå – store som små.
– Dette er et forsøk på å spre de gode erfaringene vi har. Men vi vil også vise at selv små festivaler og arrangører kan gjøre helt gjennomgående klima- og miljøarbeid som monner. Både store og små må være med og ta ansvaret, sier hun.
Hun sier seg likevel enig med kulturministeren i at de største aktørene må gå i front.
– Men alle kan og må bidra med noe. Det er ingen som er ferdig her. Mange av våre medlemmer har bare godt av å møte seg selv på tvers i en erfaringsutveksling med hele kulturbransjen, understreker Østerdal.
Etterlyser innspill fra bransjen
Prosjektleder for det nye veikartet er Linnéa Svensson, styremedlem i Greener Events. Hun har blant annet jobbet i ti år med Øyafestivalens miljøprofil og er sertifisert Miljøfyrtårn-konsulent.
– Hva tar dere med dere inn i arbeidet frem mot 2021?
– Vi tar med oss masse inspirasjon og engasjement, men også et heiarop fra regjeringen, sier Svensson.
Bransjen etterlyser innspill fra store og små aktører i arbeidsprosessen frem mot 2021. (Foto: Ine Schwebs)
Leder Rhiannon Edwards for Virke Kultur og Opplevelser sier seg helt enig.
– Både Grande og Elvestuen var klare i uttalelsene sine om at regjeringen faktisk øker engasjementet sitt på bærekraft, sier Edwards.
Nå etterlyser initiativtakerne innspill fra hele bransjen.
– Før vi kan komme med verktøyene, må vi vite hvor skoen trykker. Vi kan anta ganske mye, men vi må lytte slik at vi bedre forstår omfanget, sier leder Åse Kringstad i Virke Produsentforeningen.
– Under arrangementet i dag snakker vi for en slags menighet. Men vi vil også engasjere dem som ikke er en del av den menigheten . Vi må få frem de stemmene som er skeptiske eller ser utfordringen så vi får løftet det også i diskusjonene. Slik får man en god balanse, sier hun.
Regjeringen la frem strategi for grønn konkurransekraft i 2016. Formålet er å få det private næringslivet med på laget i omstillingen mot det grønne skiftet.
Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft har etablert en åpen arbeidsprosess i tett dialog med næringslivet. Sammen med bedrifter, organisasjoner og akademia utfordrer utvalget næringslivet til å komme opp med de grønne løsningene i alle sektorer.
Det er denne dialogen som har resultert i veikart for grønn konkurransekraft for de forskjellige bransjene. Veikartene har som formål å beskrive hvordan man kan kutte klimagassutslipp frem mot 2050 og skape nye, grønne arbeidsplasser.
De første veikartene kom allerede i 2016, og totalt er det 17 av dem. I 2021 er det kulturfeltet sin tur.
Kilde: Regjeringen