Hjelper velstående med kulturstiftelser

Bull ledet Norsk Kulturråd i perioden 1997-2010, og delte i perioden ut 3,7 milliarder kroner fra Kulturfondet.

Det er flere der ute som har midler til overs

Nå er han i startgropa for å bistå dem som vil opprette stiftelser for kultur og ideelle formål.

Flere med penger til overs

– Det er flere der ute som har midler til overs som de ikke har tenkt å bruke på seg selv eller la gå i arv. Jeg vil bistå de som vil opprette stiftelser som skal tilgodese kultur og ideelle, allmennyttige formål, sier Ole Jacob Bull, som etter direktørtiden i Kulturrådet også har vært daglig leder av Bergenstiftelsen.

Han har opprettet selskapet Fundamus som skal påta seg oppdrag knyttet til etablering og drift av allmennyttige, pengeutdelende stiftelser. Det er i overkant 3.000 slike stiftelser i dagens Norge.

Fundanus skal samarbeide med Stiftelsesforeningen.

Mye å tenke på

Det er etter hvert blitt mange rike i Norge. Bull tror flere ønsker å bruke en del av sin formue til allmennyttige formål. Men de er usikre på hvordan de skal gå fram for å sikre at midlene i uoverskuelig fremtid, blir brukt til det de ser for seg.

– Det er ikke bare å smelle sammen noen statutter og sette penger inn på en konto. En må tenke gjennom hvilket formål stiftelsen skal ha og hvordan formålet skal la seg realisere. Hvilke problemer som kan oppstå på et senere tidspunkt, bør gjennomtenkes, hvordan sikre kontinuitet og styrekompetanse. Og hvordan skal stiftelsen styres etter ens levetid, og når/hvis den eventuelt skal avvikles, sier Bull.

I prinsippet er stiftelser for evigheten og bør settes opp med det for øyet.

Sterk vekst

Stiftelser i Norge har tradisjonelt vært relativt små, og en forklaring på dette kan være

at fremveksten av en relativt dominerende velferdsstat i nyere tid, gradvis har kunnet bidra med ytelser på en rekke områder av samfunnet.

Mye tyder imidlertid på at offentlige budsjetter etter hvert vil vise seg utilstrekkelige, og at sivilsamfunnet også vil komme til å trenge midler fra andre, ikke-offentlige kilder.

Antallet pengeutdelende stiftelser har økt sterkt de siste 15 – 20 årene, og deres betydning som supplement og korrektiv til offentlig innsats har vært sterkt økende.

Bull mener det er behov for større synlighet og derav økt anerkjennelse av stiftelsenes rolle innenfor politikk, medier og generell offentlighet.

Etableringen av stiftelsen innebærer at oppretter frasier seg sin private disposisjonsrett til stiftelsens formue. Det må utarbeides et stiftelsesdokument, formål defineres, plan for utdyping og realisering av formålet må utformes, og vedtekter formuleres. Et kompetent og motivert styre og en dyktig administrasjon må etableres.  Etter registrering i Lotteri- og stiftelsestilsynet, må det utarbeides en veiledning knyttet til forvaltning av stiftelsens formue. Endelig må det velges IT-løsninger, regnskapsfører og revisor.

Bull vil etablere et nettverk av advokater og annen ekspertise som skal kunne levere en komplett løsning for opprettelse av allmennyttige stiftelser.

Utdelingsstiftelsene deler ut 3-4 milliarder kroner årlig, men det er fremfor alt de kvalitative aspektene ved donasjoner og støtte som er stiftelsenes varemerke.

Bull peker på stiftelsene kan bidra med noe annet og mer enn «stat» og «marked» kan oppnå. Begrepet filantropi, som har vært stiftelsenes ideologiske grunnlag, er i ferd med å få et nytt og mer strategisk innhold, noe i retning av en tredje vei.

Tildelingene fra stiftelsene når frem til områder der andre budsjetter kommer til kort, og stiftelsenes treffsikkerhet og evne til å fange opp nye trender og intervenere på nye områder kan vise seg å ha stor samfunnsmessig betydning. De er ofte fleksible og ubyråkratiske i sin arbeidsform, og kan være på riktig sted til riktig tid.

Stiftelsene har mulighet for samarbeid seg imellom og med offentlige og private aktører. Det kan gi positive resultater på humanitære og kulturelle områder. Bull tror vi bare har sett begynnelsen på denne strategiske filantropien og at en sentral utfordring for utdelingsstiftelsene vil være å gjøre seg mer og bredere gjeldende i samfunnet.

Filantropi og profitt tilhører i prinsippet to ulike sfærer, selv om dette skillet i dag utfordres av fenomener som sosialt entreprenørskap, «filantropisk kapitalisme» og etiske investeringer. For stiftelsesfeltet som helhet utgjør disse mellomformene og deres forhold til skattemyndighetene en problemstilling som må utredes videre.

Stiftelser der utdeling av midler er hovedoppgaven, betaler ikke skatt. Dette representerer en anerkjennelse fra det offentliges side av stiftelsenes samfunnsmessige betydning. Denne «kontrakten» forutsetter at stiftelsene tar sin hovedoppgave alvorlig, nemlig å realisere stiftelsens formål og dele ut en vesentlig del av avkastningen.

– For utdelingsstiftelsene er fondsopplegg, slik det praktiseres i næringslivets aksjeselskaper, er ikke forenlig med stiftelsesformen, men det er selvfølgelig legitimt og nødvendig å ta høyde for en rimelig utvikling av stiftelsens formue, understreker Bull.

Stor betydning

Som støttespillere for nye utviklings- og arbeidsformer innenfor en rekke områder av samfunnslivet, kan utdelingsstiftelsene komme til å spille en enda mer sentral rolle enn i dag. Dette behøver vi ikke å gå lenger enn til våre naboland Danmark og Sverige for å finne eksempler på.

Historisk er det nok å nevne brygger J.C. Jacobsen og Carlsbergfondet og senere Ny Carlsbergfondet i Danmark og Wallenbergfondene i Sverige. På kultur- og kunnskapsområdet kan disse stiftelsenes betydning knapt overvurderes.

– Det kan heller ikke innsatsen til Trond Mohn og andre betydelige, bidragsytere i Norge i nyere tid, sier Bull.