– Gratisfellen blir veldig dyr for kulturlivet hvis enda flere villig tråkker i den

De offentlige støtteordningene dekker bare en liten del av tapene for de sårbare sektorene kunst, kultur og journalistikk, argumenterer Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås i en kronikk i Aftenposten.

Denne helgen kom beskjeden som kulturlivet både har fryktet og ventet på: Alle arrangementer med over 500 deltagere avlyses frem til 1. september.

I mellomtiden er det ingen grunn til å tro at det vil bli færre digitale kulturarrangementer.

– Den profesjonelle kulturen kan ikke overleve hvis veldig mye skal gis bort. Kulturlivet er spesielt hardt rammet av koronakrisen fordi nesten alt av fysiske arrangementer er avlyst, det meste trolig ut 2020, skriver Åmås i Aftenposten-kronikken.

Dyr gratisfelle

Han påpeker at kulturinstitusjonene med høye egeninntekter og det private kulturlivet er spesielt hardt rammet. Det gjelder blant annet flere av landets museer, som over tid har blitt oppmuntret av regjeringen til å øke egenfinansieringen. Flere, blant annet KODE – kunstmuseer og komponisthjem i Bergen, har en egenfinansiering på 36 prosent. I tillegg vil mange av museene i stor grad rammes av en manglende turistsesong denne sommeren.

– Det er ikke enda mer gratisjobbing og flere gratistilbud vi nå trenger på kulturfeltet, skriver Åmås som trekker paralleller til journalistikken. Flere medier har tatt et bevisst valg om å åpne betalte saker i koronatiden – for at informasjon skal være tilgjengelig for flest mulig.

– Gratistilbud må finnes nå som før og lavere priser for dem som har dårlig råd. Men det er ikke tid for at det meste skal være kostnadsfritt. Gratisfellen blir veldig, veldig dyr for kulturlivet hvis enda flere villig tråkker i den, skriver Åmås videre.

Sender feil signaler

Nylig skrev BI-professor Anne-Britt Gran et synspunkt på Kulturplot hvor hun argumenterte for at kulturlivet digitaliserer seg til fant. Gran leder BI Centre for Creative Industries og driver for tiden et lengre forskningsprosjekt som undersøker hvordan digitalisering påvirker de forskjellige sektorene på kulturfeltet.

– At offentlige biblioteker og museer har gratis løsninger for tilgang til samlingene (som i eBokBib, Nasjonalbibliotekets bokhylla.no/nb.no og digitaltmuseum.no), er én ting. At private aktører (enkeltindivider som selskaper) i kultursektoren legger seg på samme linje, er ikke økonomisk bærekraftig og gir dessuten helt feil signaler: Det forteller at online-arrangementer er mye mindre verdt enn de fysiske (og selv om man skulle mene det, er ikke online-eventet verd 0 kroner), skriver hun i innlegget.

Og selv om nordmenns dugnadsånd har blitt stimulert den siste måneden, er det en grense for hvor lenge kulturtilbudet kan forbli gratis og åpent for alle, mener både Åmås og Gran.

– Frivillig folkefinansiering sitter langt inne hos nordmenn, betalingsviljen taper seg raskt. Den kommer dessuten stort sett kjente artister til del, og skaper ikke en kulturøkonomi som peker fremover, skriver Åmås.

Digitalt og fysisk

Han trekker likevel frem konseptet Vierlive.no hvor man må forhåndsbestille billett. Prosjektet er ledet av Haakon Mathiesen som har engasjert Kristoffer Lo som festivalsjef. Vierlive er også arrangørene bak den digitale festivalen som gikk av stabelen i påskehelgen, «Et helt annet sted».

Musikkviter Audun Molde har tro på at en profesjonell og digitalisert musikkbransje kan sameksistere med den tradisjonelle, fysiske. Men det må komme med noen forutsetninger:

– Ingen profesjonell næring lever av donasjoner, sympati og velvilje. Koronakrisen har skapt en økonomisk situasjon som for mange gir brutale konsekvenser, skriver han i et innlegg som nylig ble publisert på Kulturplot.