Musikkbransjens inntekter vokser, viser nye tall fra Kulturrådet. Her er Ingebjørg Bratland gjesteartist under Åge Aleksandersens konsert i Oslo Spektrum tidligere i år.  

 

Foto

Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Kunst i tall 2018

Musikkbransjen haler innpå litteraturen

Publisert: 16. desember 2019 kl 10.35
Oppdatert: 16. desember 2019 kl 10.36

Rapporten Kunst i tall 2018 er utarbeidet av Rambøll Management Consulting på oppdrag fra Kulturrådet.

Det er sjuende gang Kulturrådet publiserer rapporten Kunst i tall. Årets rapport viser at inntektene i de fire kunstbransjene til sammen var 14,2 milliarder kroner i 2018. Det en liten nedgang fra 2017 og 2016 da de samlede inntektene ble målt til henholdsvis 14,3 og 14,5 milliarder, korrigert for prisvekst.

Foto

Samlede inntekter i kunstbransjene, 2016–2018, i millioner kroner. Tallene omregnet til 2018-kroner, og inkluderer inntekter i Norge og fra utlandet. Piler illustrerer gjennomsnittlig årlig endring.Illustrasjon: Kulturrådet

 

Renate Enemark Bergersen er Kulturrådets avdelingsdirektør for kulturanalyse. Hun mener det er viktige for både Kulturrådet og bransjeaktørene å kunne presentere samlede tall og oppdatert kunnskap.

–Tallene viser inntektsstrømmer i endring, med vekst i inntekter fra fremvisninger og digital distribusjon, sier hun.

På musikk- og litteraturområdet har Rambøll samlet inn inntektstall siden henholdsvis 2012 og 2013. Visuell kunst ble inkludert fra målingen for 2014, og scenekunstfeltet ble inkludert i 2016.

De viktigste funnene

  • Konsertinntektene vokser raskest: 5,0 milliarder kroner i 2018 (+2,8 prosent fra 2017). Konsertinntekter utgjør den største og raskest økende andel av inntektene. 357 millioner kommer fra inntekter i utlandet. Inntektene fra innspilt musikk i Norge gikk noe ned fra 2017. Hovedårsaken er at strømming ikke kompenserer helt for en fortsatt nedgang i inntekter fra fysiske formater og nedlastning.

  • Litteraturbransjen – ned på fem prosent: 6,1 milliarder i 2018, inkludert salg av litteratur, opphavsrettsinntekter og fremføringsinntekter både i Norge og fra utlandet. Salgsinntektene dominerer med 6,0 milliarder. Nedgangen skyldes lavere salg av fysiske bøker. Inntektene fra digitale bøker, men kompenserer ikke for de tapte inntektene fysisk salg.

  • Visuell kunst – salgsinntektene i Norge opp 8 prosent: 1,9 milliarder i 2018. Tallene omfatter salg av visuell kunst, inntekter fra visning av visuell kunst og opphavsrettsinntekter. Salgsinntektene i Norge dominerer med 1,5 milliarder i 2018. Inntekter fra utlandet har falt med 42 millioner fra 2017 og var i 2018 230 millioner kroner.

  • Scenekunstbransjen – opp to prosent: 1,2 milliarder i 2018. Fremføringsinntektene er fortsatt den desidert største inntektskategorien. De opphavsrettslige inntektene i Norge økt med 36 prosent fra 2017, men utgjør bare 1 prosent de samlede inntektene i scenekunstbransjen. Inntekter fra utlandet utgjorde kun 10,7 millioner kroner.

Vanskelig å sammenlikne

Det er store strukturforskjeller på de fire kunstområdene. Et viktig skille går mellom kunstområder som har inntekter fra salg av et fysisk objekt, som musikkbransjen, litteraturbransjen og den visuelle kunstbransjen – og scenekunstbransjen, hvor dette ikke er tilfelle.

Et annet skille gjelder fremføringsinntekter. Det er lite inntekter i innenfor denne kategorien i litteraturbransjen, men dette utgjør den store majoriteten av de samlede inntektene i scenekunst- og musikkbransjen.

I tillegg er det ulike typer inntekter som ligger bak tallene som presenteres i de ulike kategoriene for hver av bransjene.

Slike forskjeller gjør at en direkte sammenligning av inntektene i de ulike bransjene ikke gir mening, heter det i rapporten.

Foto

Prosentvis fordeling av samlede inntekter i Norge, 2018. Illustrasjon: Kulturrådet