Avisenes kulturredaksjoner publiserer i snitt 28 prosent færre artikler per måned enn for fem år siden.
Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Mindre kulturjournalistikk enn for fem år siden
Andelen kulturartikler er redusert med to prosentpoeng sammenlignet med annet type journalistisk stoff de siste fem årene, viser analysen fra Retriever.
Det var Aftenposten som først omtalte saken.
Færre og lengre artikler
Gjennomsnittet for antall artikler publisert av avisenes kulturredaksjoner per måned har gått ned fra 5300 til 3800 de siste fem årene – en nedgang på 28 prosent.
Samtidig som kulturoppslag har blitt færre har også hver artikkel blitt lenger. I snitt har artiklene blitt 100 ord lenger siden 2014.
Det har også vært en generell nedgang på antall artikler for alle avisenes stoffområder, viser analysen.
Lite mangfold
Analysesjef Guro Lindebjerg i Retriever stiller seg dessuten overraskende til det manglende mangfoldet som kommer frem av analysen.
– Jeg opplever at det har vært en vedtatt sannhet at kulturjournalistikken bidrar til mangfold i mediebildet. Dersom vi ser på hvilke kilder som kommer til orde, ser det ikke ut til å være særlig større mangfold enn i økonomi- og næringslivsomtalen, og politikkomtalen. Dette er overraskende, sier Lindbjerg.
Analysens hovedfunn:
• Andelen kulturstoff i riks- og regionmedier er redusert med to prosentpoeng siste fem år
• Samtidig som antall kulturoppslag blir færre, blir hvert oppslag lengre
• Halvparten kulturoppslagene innehar kun én navngitt kilde. Kun 30 prosent benytter seg av mer enn én kilde. Til sammenligning innehar 50 prosent av politikkstoffet mer enn én kilde
• Annenhver kilde har sin geografiske tilhørighet i en av Norges fire største byer, hovedvekten i Oslo. Kun ti prosent har tilhørighet utenfor storbyene
• Store deler av omtalen preges av kilder som tilhører en elite. Dette inkluderer blant annet stortingspolitikere, statsråder og øverste leder i private og offentlige virksomheter
• To tredjedeler av kildene som representerer den kulturelle eliten er menn
• Personer med innvandrerbakgrunn utgjør kun to prosent av kildene. Innvandrere fra andre land i Norden er her ekskludert. Tilsvarende andel personer med innvandrerbakgrunn i befolkningen er 16 prosent
• Barn og ungdom utgjør kun én prosent av kildene
Kilde: Retriever