Magne Lerø: Fra Sophie Elise til terningkast 1
De som anmelder bøker i NRK, har fått beskjed om at de fra høsten av må utstyre anmeldelsen med et terningkast. Marta Nordheim, en av rikskanalen mest profilerte kritikere, nekter. Også andre kritikere har vendt tommelen ned for ledelsens pålegg.
De som skriver anmeldelser, argumenterer med at nyansene forsvinner når en må konkludere med et terningkast mellom 1-6. Poenget med en kritikk er noe annet enn å ende opp med et tall.
– Dette er stupid og opportunistisk, sier forfatter Tove Nilsen til Klassekampen. Hun nevner at hun selv har opplevd å få terningkast seks og terningkast én på samme dag – fra to relativt oppegående kritikere.
Kritikk seiler i en viss motvind for tiden. I Samtiden har vi spalten «Kritikk av kritikk» for å rette et kritisk søkelys over kritikerne bidrag.
NRK har i årevis stått imot tabloidiseringen av bokanmeldelser. Nå faller den skansen. NRK tilpasser seg det kommersielle markedet.
Det er ingen bombe som har slått ned i det litterære miljøet. Det er blitt kastet terning i tilknytning til anmeldelser i flere tiår. Utgiver og arrangører har ikke lenger noe spesielt imot det. Gode terningkast kan utnyttes i markedsføringen. Dårlige terningkast er det bare å glemme.
Det kan diskuteres hvor mye et terningkast betyr for leserne. Det er som regel slik at det er de laveste og høyeste tallene som fanger oppmerksomheten. I Dagbladet er det ytterpunktene de jakter på. De vil ønsker seg helst slakt eller skryt fra sine kritikere.
Journalist i Dagbladet, Anders Grønneberg sier til Journalisten at NRK-anmelderne som reagerer, er oppblåste, finkulturelle, forståsegpåere. Han peker på at et terningkast ikke er noe annet enn oppsummering av et inntrykk.
Ledelsen i NRK er nok forberedt på kritikk. Den blir neppe så massiv at de snur.
Kravet om terningkast føyer seg inn i rekken av utviklingstrekk i NRK som nedtoner NRKs egenart og tilpasser journalistikken til de kommersielle mediene. Det klareste eksempelet på det så vi da NRK tauet inn Sofie Isachsen og venninnen Fetisha Williams for å lage podkast. I kampen for å nå fram til unge lesere satte NRK til eget regelverk som skal forhindre kommersialisering, til side. Det redaksjonelle innholdet ble betegnet som et journalistisk makkverk. Det gikk mange dager før kringkastingssjefen forsto at NRK ikke kunne være bekjent av samarbeidet med de to.
Under overskriftene «Er det noen voksne hjemme i NRK?» skrev redaktør i E24, Torbjørn Rø Isaksen i forrige uke at «Statskanalen lager lettbent underholdning – med aldersgrense 12 år – av et sexbilde med en mindreårig. Det er nesten ikke til å tro.»
Denne uken gjelder det terningkast. NRK innfører det ikke ut fra en kvalitetsvurdering forankret i journalistiske idealer, men for at flere skal lese anmeldelsene. NRK er på jakt etter lesere og klikk på nett slik de strever for å nå flere lyttere på radio og seere på TV.
Skattebetalerne gir NRK hvert år over seks milliarder kroner. Det er forståelig at NRK er opptatt av å nå lengst mulig ut med det innholdet de lager.
Poenget med NRK er imidlertid ikke å nå lengst mulig ut med «godt nok» innhold. Det er journalistisk kvalitet som skal være varemerket til NRK.
Det er ikke kvalitetsbevissthet som får NRK til å kaste terning. Det er et virkemiddel i kampen om oppmerksomhet.
Det er ganske mange som forventer at NRK skal representere noe annet enn medier flest. For dem er Sophie Elise og terningkast innhold som svekker NRKs omdømme.
Når NRK blir mer lik de andre mediene, svekkes begrunnelsen for at samfunnet skal bruke så mye som seks milliarder på NRK.
Ved å innføre terningkast på bokanmeldelser blir NRK litt mer lik den kommersielle nyhetsjournalistikken- og litt mindre verneverdig.