Skiløping, klasseforskjell og helligdager

«Skiløping er den mest nasjonale av alle norske idretter. (...) Intet herder musklene og gjør legemet så kraftig og spenstig som den, intet gir snarrådighet og behendighet bedre enn den, intet herder viljen og gjør sinnet så friskt som skiløpingen. (...) Det er noe som utvikler ikke alene legemet, men også sjelen, det har dypere betydning for et folk enn de fleste aner, dette.» 

Fridtjof Nansen, mytisk berømt for sine ekspedisjoner, sitt vidd, sitt mot, sitt utseende og sin vitenskapelige innsats, skrev dette. Det gjorde inntrykk. Fjerne bygder og heier var blitt mer tilgjengelige på grunn av jernbanen, og byene mindre trivelige med sin industrialisering og derav følgende trangboddhet.

HØR PODKASTEN HER:

Det var på denne tiden, rundt år 1900, byfolk som hadde råd, begynte å feire påske på ski i fjellet. For arbeiderklassen var det en fjern drøm.

Rudolf Nilsen diktet om proletargutten Kal Hansen fra Oslo Øst. Kal har hørt på skolen at påsken er herlig på fjellet for der stinker det ikke av by og man «steker sin kropp i solen». Kontrasten er sterk: 

Han sitter på søplekassen
i kroken ved doet i gården.
Den står i det deilige hjørnet
inne i mursteinsmassen
hvor solen er tidligst om våren. 

En pavelig forordning fra 1200-tallet innførte nye helligdager, deriblant andre og tredje påskedag, for å befeste minnet om Jesu oppstandelse. Ordningen varte til Struensee i 1770 avskaffet alle tredjedagene og noen helligdager til, fordi allmuen hadde misbrukt dem til «verdslig fornøyelse, vellyst og andre laster». Men annen påskedag fikk stå i fred.

Vi har, sammen med Danmark og Island, verdens lengste påskeferie. Annen dags påske har bragt få tradisjoner med seg, men tingbøker kan berette om drikking, slagsmål og overfall denne dagen, vel nettopp en av Struensees begrunnelser for å redusere «Hellige Dages Misbrug». 

I vår tid er vi i dag ikke mer voldelige enn ellers, men kanskje slitne av skigåing, overmette av godteri, påskenøtter, slektninger og forutsigbar krim. Halvparten av oss har vært på hytta. En av fem har besøkt venner eller familie, en av tre har vært hjemme.

Vi har spist 15 millioner kvikklunsj, 20 millioner appelsiner, en overveldende mengde sjokoladeegg og den slags, rekord i år igjen. Så glupske er vi på påskegodteri at handelsstanden har satt opp prisene tre til fem ganger mer enn på andre matvarer de siste femten år, og vi har ikke engang merket det.

For Kal Hansen sitter ikke i dokroken i bakgården lenger, han sitter i bil på vei fra hytta og banner over køen. Og sender kanskje en medlidende tanke til naboen fra Somalia som ikke har hytte og aldri har gått på ski.