Hva er egentlig bakgrunnen for tradisjonen med påskeegg?

Man skulle tro at påsken hadde avfødt nasjonale mattradisjoner, slik jula har, men nei. Kostholdet viser så mye variasjon fra sted til sted, at eneste fellestrekk er at den ble feiret med høytidsmat. Men ved påskefrokosten ble det servert egg, det vil si når forrådet tillot det, og det vil igjen si, for ikke særlig lenge siden. Tradisjonen er stort sett stedfestet til Sør-Norge de siste 100 år. Om dette skrev etnologen Lily Weisser-Aall «Påskeegg i Norge. Kilder og problemer» i 1958: 

Før 1800 var det på steder med god fremkomst til byen et større hønsehold i Norge, men på denne tiden finnes intet vitnesbyrd om bruk av påskeegg. Fra omkring 1800 til 1900 var det så få høns at grunnlaget for alminnelig skikk med påskeegg savner forutsetning. Samtidig ble bruk av påskeegg kjent i by- og embetsmannsmiljø. Påskeegget på landet synes å ha vært overtatt derfra. 

Men leker, religiøse ritualer, og ikke minst frierskikker – har benyttet seg av påskeegget. I Rogaland pleide gifteferdige ungdommer å gi hverandre påskeegg. Andre steder ble egget gitt som gave til slekt og venner. 

HØR PODKASTEN HER:

Internasjonalt var påskeeggene derimot for lengst etablert. Man begynte gjerne påsken med å spise innviede egg. Et engelskspråklig vers utsier: «Fasten er over. Herre, vær nådig. Til påske skal vi spise egg, og så er fasten glemt».  

I Finland, India og Hellas forekommer skapelsesmyter om ur-egg som alt er blitt til av. «Alt levende kommer fra egget», sa man i det gamle Roma. Fra tidlig middelalder fins bilder der den oppstandne Kristus stiger opp av et knust egg. Fredag etter påske feiret man i Øst-Europa de dødes dag med å ta med egg til gravene og spise dem der i et slags måltidsfellesskap med den døde. 

Det ble vanlig å fargelegge egget. Man kokte det i kaffe for å få det brunt, eller la løkskall i kokevannet for å oppnå gulfargen. Noen skrev navnetrekket sitt på det med vannfarger, og de riktig kreative tegnet landskaper og blomster. Farging av påskeegg forekom ute i Europa på 1200-tallet og kom til Norge via Danmark, med innflyttere og handelsforbindelser.

I takt med velstandsutviklingen i etterkrigstiden ble det en populær aktivitet for barn å dekorere egget selv. I mellomtiden har kolonialbutikkene blitt overdynget av fargesterkt innpakkede og dekorerte marsipan- og sjokoladeegg, et innslag så tungt at «påskeegg» i dag nok mest forbindes med søtsaker. Og bortsett fra Regnskogsfondets kampanje «Krev påskeegg uten palmeolje» i 2014, rettet mot Freias variant av påskeegg inneholdende 30 % palmeolje, ser det ut til at denne tradisjonen ikke kommer til å bli særlig truet med det første.