Teater: Er «incels» tikkende voldtektsbomber?

­«Incels» - menn som ingen kvinner har lyst på, som aldri opplever sex, er tema for stykket «The Supreme gentleman» på Centralteatret. Marius Stavang, som forsker på romantisk avvisning, synes mye ved stykket er treffende.

– Jeg tror det er klokt å ta trusselen som ligger i at stadig flere menn lever i ufrivillig avholdenhet, på alvor. Dette er menn som både har lav sosioøkonomisk status, og som sliter med å tiltrekke seg kvinner. Det kan bli en farlig kombinasjon. Men de fleste er ingen fare for andre, selv om den opplevd påtvungne avholdenheten er en tragedie for dem selv, påpeker min teatergjest.

Skremmende

Scenen på Centralteatret er naken. En ung mann nærmer seg oss over scenegulvet. Han går med ustøe skritt, mens han nærmest klamrer seg fast til kulissene på den ene siden av scenen. Kroppsspråket er stivt, og han har liten mimikk i ansiktet når han forteller sin triste historie.

Til å begynne med er det lett å synes synd på en ung mann som aldri har hatt sex, og som alltid blir avvist av kvinner når han forsøker seg seg på sitt keitete og gjennomført sosialt umusikalske sett. Etter hvert avslører monologen stadig flere avvikende trekk. Mannen ser ikke ut til å ha noen jobb eller normale sosiale relasjoner. Og han fantaserer om voldtekt, mishandling og å påføre kvinner ekstreme ydmykelser.  

Til slutt ser han for seg at han utfører massedrap – kanskje med kniv i en folkemengde, kanskje ved at han kjører i motsatt kjørebane og tar med seg så mange som mulig i døden.

Fordommer

Det er, mener Stavang, en viss realisme i dette – tatt ut i sin ytterste konsekvens. Menn som er avskåret fra kvinner, kan lettere få et negativt syn på kvinner. Men voldtekt er stort sett ikke typisk for unge menn som sitter på gutterommet og kommuniserer med likesinnede på internett utover nettene.

– Per i dag tyder ikke forskning på at incels er de som begår flest voldtekter. Det er liten forskning om incels og vold, men en del kan peke i retning av at det er menn på den motsatte siden av den sosioøkonomiske skalaen som begår flest overgrep. Forskning viser at makten som mennesker på toppen av samfunnet opplever, kan gjøre dem generelt mer hensynsløse og egoistiske, slik at de begår flere sosiale overtramp. Menn med makt begår generelt flere hensynsløse handlinger. Skjønt man skal ikke undervurdere voldspotensialet hos de sosialt ekskluderte heller.

– Media advarer ofte mot incels og beskriver dem som voldelige. Så du mener at samfunnet har fordommer mot menn med lav sosioøkonomisk stauts og tillegger dem dårligere egenskaper enn de har som gruppe?

– Total sosial og romantisk eksklusjon kan være farlig. «Han som ikke føler landsbyens varme, vil brenne den ned for å kjenne varmen», er et kjent sitat. Samtidig forsterker mediene stigmaet rundt incels ved å få dem til å fremstå farligere enn de er. De fleste incels gjør ikke skade på andre, sier psykologen.

­«Incels» - menn som ingen kvinner har lyst på, som aldri opplever sex, er tema for stykket «The Supreme gentleman» på Centralteatret. Foto: Tomas Kvitvik.

Han presiserer at det faktisk er en liten tendens til at incels kan begå massedrap som konsekvens av at de er totalt sosialt ekskludert, om ikke voldtekt, og at de også kan ha negative tanker om kvinner. Men det er ikke noe som tyder på at de som gruppe begår mest seksuelle overgrep.

Må ikke ta til takke

– Blir det flere og flere såkalte incels rundt oss?

– Det kan virke slik. Det har alltid vært en vesentlig andel menn som aldri har tilgang på sex – i enkelte samfunn har det historisk sett vært halvparten. Om det er flere som er ufrivillig avholdende enn før, vet vi ikke. Tidligere forskning undersøkte ikke om sølibat var frivillig eller ufrivillig.

Samtidig får en mindre gruppe menn større tilgang på sex, med flere partnere. Det gjelder menn med prestisje, som oppfattes som attraktive.

– Det har vært en del diskusjon om det – om disse alfahannene som setter i gang barnekull etter barnekull med stadig yngre og svært attraktive koner?

– Ja, men ikke bare de på toppen. Den samme tendensen gjelder gjennom hele samfunnspyramiden: Jo høyere sosial posisjon, desto flere kvinner har mannen typisk adgang til. Unntatt mennene nederst. De kan slite med å få noen.

– Enkelte vil sikkert si at flere frustrerte unge menn er likestillingens skyld – at den er gått «for langt»? Personen vi så på scenen er jo oppbragt over kvinner med suksess?

– Generelt kan det virke som at dess friere samfunnet er, desto høyere bli kvinners forventninger til menn – som jo kan være bra. Generelt tiltrekkes kvinner av menn med høyere sosioøkonomisk status, og kvinner som kan forsørge seg selv kan bli mindre interessert i menn som er under dem sosioøkonomisk, sier psykologen. Han legger til:

– Det behøver ikke å være en dum ting, men det kan dra med seg at flere og flere menn vil bli ufrivillig avholdende, gjerne hele livet. Kvinner trenger ikke menn lenger på samme måte. Gjennom kunstig befruktning kan de dessuten få barn fra en mann utenfor det lokale partnermarkedet.

Klasseskille

– Menn er ikke så opptatt av kvinners sosiale status, understreker Stavang og viser til statistikk fra sjekkestedet Tinder, som viser at kvinner med høy utdanning ikke er mer attraktive for menn. Høy eller lav utdanning spiller ingen spesiell rolle for om kvinner blir vurdert som attraktive. Mens høy utdanning kan være en stor fordel for menn.

Med større sosiale ulikheter i samfunnet – større klasseforskjeller – risikerer vi at også kjønnsskillet blir enda mer delt. Flere faktorer påvirker hverandre gjensidig i en negativ spiral. Menn ekskludert fra arbeidslivet kan oppleve å ha mindre sjanse hos damene.

– Nav kan hjelpe dem som faller utenom og med jobb. Men det er ikke Navs oppgave å hjelpe dem som faller utenom på kjønnsmarkedet – selv om det for så vidt kan forbedre deres romantiske utsikter om de kommer i jobb, påpeker han.

– Hva kan storsamfunnet eller politikerne gjøre, hvis de overhodet kan gjøre noe? For det er vel ingen som mener menn som faller utenfor skal ha garantert tilgang til villige kvinner?  En slags sosialdemokratisk sikkerhet mot sølibat?

– Jo, noen mener faktisk det – selv om det er aldri så urealistisk. I noen av nettsamfunnene hvor incels chatter med hverandre, er det blitt foreslått en statlig ordning med kvinner som stilles til disposisjon for menn som ikke finner partnere på sjekkemarkedet.

Kontrollen over vagina

– Vi så to teatermonologer sammen. Før pausen viste Centralteatret «Vaginamonologene», hvor seksualitet blir fremstilt fra en kvinnelig synsvinkel. Men da dreide mye av det om kvinners skam over egen seksualitet, og ikke frustrasjon over at de ikke fikk partnere. Jeg syntes ikke monologen traff så hardt som da den var nyskrevet for snart 30 år siden. For norske kvinner føler vel ikke så stor skam over sin seksualitet i 2023, at de ikke engang tør uttale ordet vagina?

– Uten at jeg er kvinne selv, er det mitt inntrykk også. Flere unge kvinner viser seg frem på nettet, mer eller mindre avkledd. Det er noen som tjener enorme summer på å lage pornografi av seg selv, sier Stavang.

– Jeg fant også en annen likhet: Begge dreier seg om kontrollen over kvinners seksualitet, over kvinnens kjønnsorgan. I rent biologiske termer er kvinners vulva mer verdifull i reproduksjonen enn menns penis. En menn har millioner av sædceller, en kvinne har et begrenset antall eggceller. Sæd er billig, egg er dyrt. Og hun bærer fosteret i ni måneder, det er også en stor investering.

Fra «Vaginamonologene» på Centralteatret. Foto: Tomas Kvitvik.

Mannen minimerer enhver risiko for at hun er sammen med noen annen mann. I reproduktive termer kalles det «parental uncertainty». Han kan i prinsippet ikke vite om barnet er hans eget avkom. Med utgangspunkt i evolusjonsteori tenkes det at dette er noe av opphavet til at menn historisk har forsøkt å kontrollere kvinners seksualitet.

I enkelte ekstreme kulturer ser man den dag i dag at kvinner er underlagt menn i ekstrem grad. Men både menn og andre kvinner kan kjempe om kvinners vagina – også hos oss, litt mer indirekte.

Verdifull «ressurs»

– Andre kvinner også? Fordi?

– Noe forskningsteori tar utgangspunkt i at kvinner kan ønske å kontrollere andre kvinners seksualitet for å holde «kapitalen» av vulvaen så høy som mulig. Sånn sett kan både menn og kvinner drive med «slut shaming».

At en mann skulle bli frastøtt av en kvinnes vagina går imot biologisk design, tror teatergjest og psykolog Marius Stavang. Foto: Nina Kraft.

– Mange kvinner som lever under eller observerer slik sosial kontroll, vil tro at den også bunner en god del i slike menns underliggende forakt for kvinner som «det annet kjønn»?

– Jeg tror ikke menn forakter kvinners seksualitet. I «Vaginamonologene» var det en scene hvor en kvinne ble seksuelt tent av å bli kysset under en biltur med kjæresten, og han avviser henne. Den synes jeg virket urealistisk. Han ville nok heller blitt glad over å ha fått napp. At en mann skulle bli frastøtt av en kvinnes vagina går imot biologisk design. Evolusjonen hadde silt ut slike hanndyr for milliarder av år siden.

Autister

– Dialogen om incels heter «The Supreme Gentleman». Er det ironi?

– Det var uttrykket som Elliot Rodger, en ung amerikaner som omtalte seg selv som incel og begikk drapshandlinger, brukte om seg selv.

I 2014 gikk Rodger inn i en sorority, en klubb for kvinnelige studenter, og drepte seks unge kvinner og deretter seg selv. Det spekuleres i om han var autist. Mange av slike incels, forteller i nettfora at de er autister, det kan gjelde hele 80 prosent – et skyhøyt tall.

– Det kan virke som om teatret også la vekt på det. Du så hvordan skuespilleren hadde et veldig lukket kroppsspråk? Han virket regelstyrt, og hadde vansker med spontant sosial interaksjon. Mange som identifiserer seg som incels, kan nok kjenne seg igjen i det.

«Vaginamonologene» tar opp temaer som fortsatt debatteres i dag. Kvinners forhold til egen kropp og seksualitet er mer frigjort nå, men det finnes fortsatt mange vaginamyter og mye vaginaskam. Foto: Tomas Kvitvik.

– Er det reelt at det er en sammenheng mellom høyreekstremisme og mannlig jomfrudom, som vi også har lest en del om – selv om det ikke tematiseres i dette stykket?

– Nei, de fleste incels identifiserer seg i undersøkelser som sosialdemokrater. Det er media og kulturen som kobler dem til høyreekstremisme.