Da Springsteen ble Springsteen

Madman drummers bummers and

Indians in the summer with

a teenage diplomat

In the dumps with the mumps as the

adolescent pumps his way into his hat

With a boulder on my shoulder, feelin’

kinda older I tripped the merry-go-round

With this very unpleasing sneezing and

wheezing the calliope crashed to the

ground.

Man kan trenge både en avansert ordbok og en rik fantasi for å trenge gjennom setningene gjengitt over. Men det er altså ikke snakk om et stykke eksperimentell poesi ment for lesing. Derimot er dette de aller første versene på den aller første låta på den aller første plata til Bruce Springsteen.

Låta heter «Blinded by the Light», plata heter «Greetings from Asbury Park N.J.» og ble sluppet for ganske nøyaktig 50 år siden, i januar 1973. Senere på året ble debuten fulgt opp av «The Wild, The Innocent & The E Street Shuffle», en plate der Bruce Springsteen for alvor begynte å ligne den artisten vi i dag kjenner. Det har vært en lang vei fra starten i 1973 og fram til våre dagers ekstremt populære og folkekjære stadionartist.

Testosteron

Særlig etter det gigantiske kommersielle gjennombruddet med «Born in the USA» i 1984, var det mange som prøvde å redusere Springsteen til en testosteronbøffel som bare var i stand til å skrive enkle sanger om jenter og biler. Historiene han fortalte på de første platene sine, mange av dem rene minioperaer, peker imidlertid i helt andre retninger.

Da han skrev platekontrakt med CBS, var 23 år gamle Springsteen allerede en ganske dreven liveartist og låtskriver, godt kjent fra småklubbene i hjemstaten New Jersey med det første bandet sitt, Steel Mill.

Nå ville imidlertid plateselskapet at han skulle presses inn i datidens mest populære form for unge mannlige artister, nemlig «Den nye Dylan».

På begynnelsen av 1970-tallet var det fremdeles ung mann med gitar det handlet om. Derfor var det også soloartisten Bruce Springsteen som ble promotert, bandet han spilte med var mindre viktig. Det skulle vise seg å være et blindspor for både Springsteen og CBS.

Selvbiografisk

Likevel, passende nok kan åpningslåta «Blinded by the Light» på mange måter kalles en lett forkledd selvbiografi. I strømmen av ord, kallenavn og fargerike karakterer – «silicone sister», «go-cart Mozart», «little Early-Pearly» – skjuler det seg et portrett av det festglade sen-hippiemiljøet på østkysten som Springsteen selv var en del av. Livet var fremdeles en ganske uansvarlig fest.

Bruce Springsteen i 1979. Foto: AP Photo / Ray Stubblebine.

Det selvbiografiske preget blir ikke akkurat mindre i låter som «Growin Up», «For You», «Spirit In The Night» og «It’s Hard To Be A Saint In The City». Også her står ungdomsminner, fargerike skikkelser og en smittende fortellerglede i sentrum.

Men også en følelse av at verden egentlig er et ganske skummelt sted. «Jeg vokste opp med den følelsen. Samtidig insisterte jeg på at det også var noe magisk der ute. Og når du er ung kan den følelsen være nettopp det som holder deg i live», sa Springsteen mange år etter at plata kom ut.

Overivrig forteller

Problemet med «Greetings from Asbury Park N.J.» er at plata, til tross for flere gode låter, nærmest snubler i sine egne ben. Springsteens voldsomme uttrykksbehov gjør at han stabler ord og fraser i en forrykende tempo, mens bandet hans prøver å henge med i svingene.

Resultatet ble både vimsete og masete, og etterlot et inntrykk av musikalsk rastløshet som pekte i mange retninger på en og samme tid

Tekstene kom før musikken, og man kan mistenke at de litterære ambisjonene var vel så store som de musikalske.

Resultatet ble både vimsete og masete, og etterlot et inntrykk av musikalsk rastløshet som pekte i mange retninger på en og samme tid.

«Greetings from Asbury Park N.J.» ble da også nærmest en kommersiell flopp. Radioens DJ-er, datidens viktigste formidlere av ny musikk, syntes ingen av låtene egnet seg for radiospilling. Kritikerne fant ikke den nye Dylan de var lovet. Èn spurte syrlig: «Var Bob Dylan den tidligere Bruce Springsteen?», og i det viktige musikkmagasinet Rolling Stones omtale av den nye plata  kunne man lese overskriften: «Det er måneden for å lansere genier.»

Slik hadde det seg at «Greetings from Asbury Park N.J.» ganske raskt etter utgivelsen ble glemt av de fleste.

Det hører med til historien at Manfred Mann’s Earth Band i 1976 fikk en kjempehit med sin versjon av «Blinded by the Light». På det tidspunktet hadde imidlertid Springsteen tatt sjumilssteg videre som artist.

E Street

Store deler av 1973 brukte Bruce Springsteen og bandet til å turnere. Men innimellom fikk de tid til å spille inn et nytt album. Det fikk tittelen «The Wild, The Innocent & The E Street Shuffle», og ble sluppet i november.

En viktig forskjell fra debutplata er at Springsteen nå åpenbart var mer oppmerksom på at han ville skrive låter for et band, ikke bare for seg selv. Han var mye mer opptatt av hvordan de enkelte instrumentene passet inn i helheten, og var kort sagt mer av en styrende bandleder enn tidligere – ikke minst i platestudioet. Han hadde også en gang for alle kvittet seg med tvangstrøyen «Den nye Dylan», som plateselskapet hadde tredd på ham.

Bandet var stort sett det samme som på «Greetings from Asbury Park N.J.». Vincent Lopez på trommer, David Sancious på piano, Clarence Clemmons på sax og Gary Tallent på bass. I tillegg fikk Springsteen nå med Danny Federici på orgel og trekkspill(!). Sammen med Clemmons og Tallent skulle Federici utgjøre stammen på det som senere ble legendariske E Street Band.

På søppelhaugen

Historien om den andre plata begynte så dårlig som vel mulig. Plateselskapets nye mann med ansvar for Bruce Springsteen ville ganske enkelt ikke gi den ut. Han mente det musikalske håndverket ikke holdt mål, og foreslo at Springsteen skulle spille alt inn om igjen med profesjonelle studiomusikere.

Med plata Born In The USA med Springsteen superstjerne. Her fra turneen på Wembley i 1985. Foto: AP Photo / Redman.

I selvbiografien sin «Born To Run» forteller hovedpersonen selv: «Jeg forklarte ham at dette var bandet mitt, at jeg hadde visse forpliktelser overfor dem, at jeg syntes plata var førsteklasses, at jeg var stolt av den og at jeg ville slippe den som den var. Mr. Koppelman la ikke fingrene imellom i sin tilbakemelding på mine vurderinger. Hvis jeg insisterte på at innspillingen skulle lanseres slik den var, ville den høyst sannsynlig havne på søppelhaugen, ikke bli særlig godt markedsført og deretter forsvinne, i likhet med meg. Hva kunne jeg gjøre? Jeg likte plata som den var, og insisterte hardnakket på at den ikke skulle tukles med, og så gikk det nøyaktig slik Mr. Koppelman hadde lovt.»

Menn uten liv

Bruce Springsteen fikk presset gjennom at plata skulle ut i sin opprinnelige form, men følte seg ikke uten grunn motarbeidet av CBS. Heller ikke denne gangen ble det noen radiospilling, Springsteen oppdaget at plateselskapet selv for sikkerhets skyld hadde advart om at låtene var for lange. Da bandet skulle spille låtene live i en klubb på Long Island, marsjerte CBS’ menn ut idet de gikk på scenen.

Med Bruce Springsteens egne ord: «Det hele kokte ned til at disse folka trodde vi kom til å bli borte for dem, vende tilbake til vanlige jobber, gjenoppta studiene, forsvinne inn i Jerseys sumpmarker. De fattet ikke at de hadde å gjøre med menn uten hjem, liv, noen som helst praktiske ferdigheter eller evner som kunne gi en pålitelig inntekt i den streite verden. Vi hadde ingen steder å gjøre av oss … og vi elsket musikk!»

Varme netter

«The Wild, The Innocent & The E Street Shuffle» er et langt mer gjennomprodusert album enn den mer live-aktige forgjengeren. Ikke bare er det et rikere og bredere lydbilde, også historiene Springsteen forteller henger bedre på greip som rocketekster. Fremdeles er det mye selvbiografisk snadder å finne for den som leter, men her er det i det minste historier med hode og hale vi lytter til.

Bruce Springsteens sans for de store, episke skildringene brettes for alvor ut på denne plata. Sanger som «Incident on 57th Street» og «New York City Serenade» er som konsise kortnoveller, med en rå eim av hett gateliv, varme sommernetter og lumre portrom. Menasjeriet av skakke østkyst-eksistenser som befolker disse sangene kunne spasert rett inn i persongalleriet til Springsteens jevnaldrende artistkollega Tom Waits.

Born to Run

Musikalsk er det spor av såvel rhythm’n'blues, funk og til og med jazz å finne mellom rillene, men først og fremst er det rockeartisten Bruce Springsteen som nå for alvor trenger fram gjennom høyttalerne. Dette er musikk som lukter. Ikke alltid like lekkert, med rått og umiskjennelig Springsteen.

I 1982 sa han det på denne måten: «På det andre albumet begynte jeg sakte men sikkert å finne ut hvem jeg var og hvor jeg ønsket å være. Det var som å komme ut av skyggen til andre og prøve å være seg selv.»

«The Wild, the Innocent & the E Street Shuffle» markerte sjumilssteg videre for Springsteen og bandet hans. Imidlertid måtte de de vente enda to år før det definitive kommersielle gjennombruddet. «Born to run» gjorde Bruce Springsteen til rockens nye superstjerne, og førte ham i løpet av en og samme uke til forsiden på både Time og Newsweek. Men det er en annen historie.

Enorm energi

Historien om «Greetings From Asbury Park N.J.» og «The Wild, The Innocent & The E Street Shuffle» er historien om en artist i ferd med å finne seg selv. Prøving og feiling er ofte det som skal til før man trer i karakter, og i dag skal vi nok være glade for at Springsteen, til tross for motstand, fikk gitt ut disse to albumene på veien mot stjernene.

30 år senere, i 2003, ga han selv denne bedømmelsen av det som skjedde i 1973: «Disse to første platene var veldig frigjørende fordi jeg ikke hadde noe publikum og ikke forholdt meg til noe jeg hadde gjort tidligere. Jeg opplevde bare denne eksplosjonen av ungdommelig kreativitet og overskudd. Platene var fylt med enorm energi. Jeg hadde mine helter å måle meg mot, men jeg hadde også min egen lille verden som jeg ville gi liv til. Disse platene minner meg alltid om gatelivet fra ungdommen. Jeg ville ikke skrevet dette nå, men jeg er glad for at jeg gjorde det da!»