Norman Mailer: Forfatter og slåsskjempe

Den amerikanske forfatteren Norman Mailer var på flere måter med på å prege den litterære offentligheten i etterkrigstidens USA. Han menget seg med presidenter og andre politikere den ene dagen, og med boksere og yrkeskriminelle den andre dagen. Alt som del av hans rastløse jag etter å dokumentere og definere tidsånden. Det er ingen tilfeldighet at en hans mest kjente bøker heter «En amerikansk drøm».

New York-jøde

Norman Kingsley Mailer ble født for snart 100 år siden, i januar 1923. Han vokste opp i Brooklyn, New York, med jødiske foreldre, og ble beskrevet som et bortskjemt og overbeskyttet barn. Lille Norman var skoleflink, og fikk plass på prestisjeuniversitetet Harvard. Mer enn å strebe etter en akademisk karriere, lengtet han etter å få oppfylt drømmen om å bli forfatter. Det var en drøm som ble forsinket av militærtjenesten under andre verdenskrig. Men nettopp opplevelsene fra det militære skulle også gi stoff til hans første roman «De nakne og de døde» (1948). 

Mailer bryter håndbak med Muhammed Ali i 1965.

Foto

AP Photo

Det var en roman som vakte stor oppsikt blant lesere og kritikere, både på grunn av de realistiske skildringene av opplevelsene til en amerikansk rekognoseringspatrulje på en øy i Stillehavet, og ikke minst på grunn av det svært direkte, mange mente «skitne» språket, i boka. Den er holdt i en muntlig, røff tone, og viser åpent og ærlig angsten, ubehaget og den regulære blodrusen som krig også innebærer. Allerede her viser Mailer i tillegg et annet særtrekk som skulle prege mange av de senere bøkene hans. Nemlig et kor av skjebner og stemmer som til sammen danner en samlet fortelling.

Denne genuint spennende boken, full av sexprat og gjennomtrukket av vold, drikking og banning ble en salgssuksess, og gjorde den bare 25 år gamle Norman Mailer til en rik og berømt forfatter.

I 1958 ble boken også filmatisert, og gjorde stor lykke blant kinogjengere.

Utroskap

Kjendisstatusen skulle Norman Mailer sørge for å vedlikeholde livet ut. Han kastet seg ut i en rekke litterære prosjekter de neste årene. Ikke alle var like vellykkede, men når boksalget sviktet sørget Mailer for å tjene penger gjennom sin posisjon som stjerneskribent i alt fra Village Voice og Paris Review til Playboy!

Det kan trygt sies at Norman Mailer var en eksponent for et kvinnesyn som i dag kan kalles utdatert – og vel så det

Pengene skulle snart få bein å gå på, for Norman Mailer var gift ikke mindre enn seks ganger. Og i amerikansk tradisjon måtte han ikke bare forsørge eks-konene sine, men også betale skolepenger for mine, dine og våre barn. På det meste hadde han ansvaret for 14 barn! I tillegg til sine koner, hadde Mailer en rekke elskerinner. Han la aldri skjul på sin sterke interesse for sex, han brukte de erotiske erfaringene sine aktivt i skrivingen sin og skrøt gjerne av sine erobringer til alle og enhver. Det kan trygt sies at Norman Mailer var en eksponent for et kvinnesyn som i dag kan kalles utdatert – og vel så det.

Knivstikking

Men når det gjaldt forholdet hans til kvinner, hendte det flere ganger at den lidenskapelige tiltrekningen utartet til noe mer utagerende og skremmende. Norman Mailer drakk mye og ofte, enkelte ganger i kombinasjon med narkotika – oftest marihuana, amfetamin eller meskalin. Det var i hvert fall fyll med i bildet den kvelden i 1960 da Mailer etter en krangel angrep sin andre kone Adele Morales med kniv. Han påførte henne to stikk – det ene i ryggen, og det andre like ved hjertet.

Heldigvis overlevde Adele uten å få langvarige skader, og hun ønsket heller ikke å anmelde ektemannen for angrepet. Slik hadde det seg at Norman Mailer utrolig nok slapp unna med en betinget fengselsstraff. 

Mailer sammen med Günter Grass i 2007.

Foto

AP Photo / Diane Bondareff

Hissigproppen Mailer var også svært opptatt av boksing, og skrev flere tekster om boksing og boksere. Ikke så rart kanskje, all den tid han av sin samtid ble sett på som den fremste arvtakeren til råtassen Ernest Hemingway. Han havnet ofte i slåsskamp, også etter knivstikkingen av Adele, og ved en anledning bet han av en bit av øret til skuespilleren Rip Torn. Vel å merke etter at Torn selv hadde slått Mailer i hodet med en hammer.

Støttet Castro

Norman Mailer var sterkt politisk engasjert, og var ved inngangen til 1960-tallet en selverklært amerikansk marxist. Akkurat hvor dypt dette stakk kan man sikkert diskutere, det lå nok en del provokasjonslyst bak en slik egenerklæring. Men han var en viktig støttespiller for Fidel Castro og den kubanske revolusjonen, i hvert fall inntil det kom en enda større politisk stjerne inn i synsfeltet hans. Det var den unge presidenten John F. Kennedy, hans skjønne kone Jackie og resten av det vakre og vellykkede miljøet i Washington D.C. Norman Mailer gjorde hva han kunne for å bli en del av innerkretsen i det amerikanske Camelot, men da Kennedy ble skutt i november 1963 var det slutt for også den drømmen.

På slutten av 1960-tallet gjorde Mailer et helhjertet forsøk på å bli borgermester i New York, bare for å bli slått ut allerede i første nominasjonsrunde.

Men nederlaget hindret ham ikke i å engasjere seg i flere av etterkrigstidens mest brennbare spørsmål. Han var åpen, om enn distansert, når det gjaldt de svartes frihetskamp, og innledet et nært vennskap til den fargede og homofile forfatteren James Baldwin. Men noen feminist kan man altså ikke påstå at Norman Mailer viste seg som.

En amerikansk drøm

I 1964 utga han en av sine mest berømte romaner, «En amerikansk drøm». Her introduserer Mailer sitt kjennskap til John F. Kennedy, samtidig som han nokså åpenbart bearbeider sitt turbulente forhold til kvinner. Kennedy forsvinner imidlertid raskt ut av handlingen, og det er verdt å merke seg at boken kom ut bare et år etter president-drapet.

I stedet kommer romanen mer og mer til til å ligne en marerittaktig gjenopplevelse av angrepet på Adele fire år tidligere.

Mailer på en pressekonferanse i 1970, etter at han vitnet til forsvar for syv menn som var anklaget for bråk i forbindelse med en demonstrasjon i 1968

Foto

AP Photo / Jim Palmer

I boka heter kvinnen Deborah, hovedpersonen dreper henne etter en krangel og forsøker å få det til å se ut som selvmord. «En amerikansk drøm» ligner etter hvert mer og mer en hardkokt krimhistorie, med drikking, tilfeldig sex og kyniske politimenn som hovedingredienser. Romanen er som så ofte hos Mailer sterkt dialogdrevet, noe man typisk kan kjenne igjen hos amerikanske forfattere både før og etter Norman Mailer.

Hovedpersonen opplever en form for renselse, en katarsis, når han balanserer på utsiden av en skyskraper høyt over New Yorks gater. For til sist å ende opp på Las Vegas’ spillebuler, klar for neste episode av sin amerikanske drøm. At dette ble oppfattet selvbiografisk av samtidens lesere er vel ingen overdrivelse.

Gary Gilmore

Bøkene fortsatte å strømme fra Mailers hånd, i alt ble det 40 titler. Han skrev også skuespill, og var engasjert i filmproduksjon. De fleste amerikanske leserne kjente ham nok likevel som stjernejournalist og som en etterspurt gjest under de mange talkshowene på tv. Her gikk han ikke av veien for å si ting som selv for over 50 år siden var ytterst politisk ukorrekt.

Mailer sammen med spaltist Jimmy Breslin til venstre i 1969, etter at Mailer mislyktes med å bli borgermester i New York.

Foto

AP Photo

På slutten av 1970-tallet gjøv Mailer løs på et av sine største og mest arbeidskrevende bokprosjekter til da. Han ville fortelle historien om Gary Gilmore, dobbeltdrapsmannen som ble henrettet i Salt Lake City 17. januar 1977. Da hadde det gått nesten ti år siden den forrige henrettelsen i USA, og Gilmore-saken utløste en lang og heftig debatt om dødsstraff som virkemiddel.

I arbeidet med boken hadde Norman Mailer hjelp av en researcher på heltid, og det ble gjennomført en rekke, svært detaljerte intervjuer med mennesker som på en eller annen måte hadde kjent Gary Gilmore. Men også de to ofrene og deres families historie ble grundig kartlagt og samvittighetsfullt presentert. 

Litterær journalistikk

«Bøddelens sang», som ble bokas norske tittel, er et høydepunkt i Norman Mailers forfatterskap. Den innbrakte ham fullt fortjent Pulitzer-prisen, og sammenfatter det beste ved den litterære journalistikken som Mailer var med på å utforme.

Utfra et enormt kildemateriale skaper forfatteren en bred og ikke minst spennende fortelling som starter med Gary Gilmores barndom og oppvekst. I seg selv et innblikk i White Trash-Amerika, og en odyssé gjennom en del av landets historie som sjelden kommer til overflaten.

Gary Gilmore fremstår som den uberegnelige og voldelige – men også karismatiske – mannen, som andre vil «redde» fra seg selv. Mailer introduserer blant annet kvinnene i Gilmores liv, og etter hvert slipper også drapsmannens mor og bror til med sine versjoner av historien.

På symfonisk vis

Etter hvert som rettssaken mot Gary Gilmore skrider fram, og det blir tydelig at dagen for henrettelsen nærmer seg, blir det stadig flere som engasjerer seg i hans sak. Idealistiske dødsstraffmotstandere og karrierebevisste jurister slåss med journalister og andre nysgjerrige som vil ha tilgang til Gilmore. Selv blir den dødsdømte tilsynelatende lei av alt oppstyret, og insisterer på at eksekveringen skal skje, uten unødvendige utsettelser.

Mailer i 2007.

Foto

AP Photo / Diane Bondareff

Ut av noe som mest av alt ligner på en tragisk farse, makter altså Norman Mailer på nærmest symfonisk vis å orkestrere en medrivende bok. Detaljrikdommen i seg selv ligner en slags macho-test for forfatteren – og leseren – samtidig som den sakte oppbyggingen og de stadige perspektivskiftene gjør at den nesten 1000 sider lange boka blir en flott litterær opplevelse.

Jesus og Picasso

Norman Mailer fortsatte å være aktiv som skribent nesten helt fram til sin død i 2007. Han skrev blant annet en roman om Jesus, og biografier om Pablo Picasso og Lee Harvey Oswald. Adolf Hitler og Rasputin er andre som fikk sine historier fortalt av Mailer.

Etter terroren 11. september var Mailer blant de få som turte å si at han forstod hatet som lå bak angrepene

Men han var ikke bare tilbakeskuende, og hadde helt til det siste et våkent øye for alle typer tendenser i tiden. Både kulturelle og politiske bevegelser interesserte ham, og etter terroren 11. september var Mailer blant de få som turte å si at han forstod hatet som lå bak angrepene.

Norman Mailer var en mann som helst målte seg mot de største. Derfor er det kanskje ikke så rart at hans aller siste bok ble «On God: An Uncommon Conversation». Rett og slett en samtalebok om Gud.

Mindre kunne det ikke gjøres.