Dette er den norske eliten
Boken «Eliter i endring» tar for seg den norske eliten og hvordan de ulike elitegrupperingene i Norge forholder seg til «folk flest», til demokratiet, politikken og trender i samfunnet.
Boken identifiserer den norske eliten som 1939 mennesker som i kraft av sin rolle og posisjon har makt og innflytelse i sentrale deler av det norske samfunnet.
De som utgjør eliten i Norge utøver sin innflytelse gjennom en eller flere av følgende fire dimensjoner: makt i form av posisjon, gjennom tilgang på ressurser (pengemakt) gjennom kulturell kapital, gjennom sin kunnskap og ekspertise.
LES MER ELITER:
Elitene, slik de beskrives i boken «Eliter i endring», er toppsjefer i toneangivende virksomheter innen privat og offentlig sektor, og forfatterne har «tatt for seg» toppledelsen i følgende ti sektorer/bransjer:
Kirken, forskning og høyere utdanning, kulturlivet, media, næringslivet, organisasjoner, politikk, statsforvaltning, politi- og justisvesen og Forsvaret.
Så hvem er de? Forskerne bak boken ser på posisjoner, ikke navn, når de har identifisert eliten i Norge. Men bak hver posisjon finnes det et navn, så du kjenner nok navnet til flere av dem.
Følgende posisjoner er valgt ut fra 10 ulike elitegrupper – antall i hver gruppe i parentes:
Forskning og høyere utdanning (179)
-
Rektor, viserektor, prorektor og dekaner ved alle universiteter
-
Leder for universitetssentrene på Kjeller og Svalbard
-
Rektor ved alle de vitenskapelige høyskolene og de resterende statlige høyskolene
-
Rektor ved de 5 resterende private høyskolene med flest ansatte
-
Hovedstyret i Norges forskningsråd
-
Administrerende direktører for de 25 største forskningsins-titusjonene/-bedriftene innen naturvitenskap og teknikk og for de 25 største innen samfunnsfag og humaniora.
-
Preses og visepreses ved de vitenskapelige selskaper og akademier.
Kirken (127)
-
Alle biskoper
-
Alle domproster
-
Alle øvrige proster
-
Kirkerådet
-
Leder og direktør i mellomkirkelig råd
-
Leder og direktør i Den norske kirkes lærenemnd
Kultur (144)
-
Leder av de 20 største institusjonene innen teater/opera/dans som mottok mest støtte over statsbudsjettet (der de var sidestilte ble både direktør og kunstnerisk leder inkludert
-
Museumsdirektører ved de 20 museene som mottok mest støtte over statsbudsjettet
-
Direktører for de 10 institusjonene innen musikk som mottok mest støtte over statsbudsjettet
-
Leder for diverse andre kulturinstitusjoner som ikke mottok statsstøtte
-
Lederne for 5 store private gallerier
-
Direktør/daglig leder i de 8 største forlagene som utgir allmennlitteratur, samt Pax og Oktober
-
Daglig leder i de 4 største plateselskapene
-
Daglig leder i selskaper som har kinodrift i de 8 største kommunene
-
Leder i Norsk filmklubbforbund
-
Leder i Film og Kino
-
Medlemmene av Kulturrådet
Media (126)
-
Redaktør og daglig leder i de 11 største dagsavisene
-
Redaktør og daglig leder i de 7 største regionavisene
-
Redaksjonsledelsen og daglig leder i de 6 største nasjonale dagsavisene og de 4 største regionavisene
-
Redaksjonsledelsen og administrativ ledelse i NRK og TV2
-
Daglig leder i de 3 andre store radio- og/eller TV-selskapene
-
Daglig leder i de 2 største nyhetsbyråene
-
Daglig leder og styreleder i de 10 største mediekonsernene
Næringsliv (478)
-
Daglig leder og styreleder for alle foretak med over 1000 ansatte
-
Daglig leder og styreleder for alle foretak med mer enn 5 milliarder kroner i omsetting (og under 1000 ansatte)
-
Toppledelsen og styreleder på Kapitals liste over Norges største selskaper
-
Direktør og styreleder i de regionale helseforetakene og daglig leder for universitets-sykehusene eller helseforetakene disse er underlagt
Organisasjoner (213)
-
Ledergruppen i NHO og Virke
-
Adm. dir. for NHOs landsforeninger
-
Ledergruppen i LO, Unio, YS og Akademikerne
-
Leder for LO-forbundene
-
Leder for Unios forbund
-
Leder av Ys forbund
-
Leder av Akademikernes medlemsforeninger
-
Leder for 10 store organisasjoner innen følgende områder: Kultur, idrett og fritid, helse- og sosialtjenester, samfunn og internasjonale aktiviteter og religion og livssyn
-
Styreleder og daglig leder for Norges idrettsforbund og styreleder for 8 store særforbund
-
Leder for 6 innvandrerorganisasjoner
-
Leder for 6 trossamfunn utenfor Den norske kirke
Politi- og justisvesen (120)
-
Ledelsen i Politidirektoratet
-
Politimestere som leder politidistrikt
-
Leder og nestleder i Økokrim, PST, UP og Politiets utlendingsenhet
-
Hele Høyesterett
-
Alle førstelagmenn og lagmenn
-
Generaladvokaten, Regjeringsadvokaten, Riksadvokaten og assisterende riksadvokat
-
Førstestatsadvokater som leder statsadvokatembeter
-
Leder i partnerskapene i de 15 største private advokatfirmaene
Politikk (245)
-
Alle stortingsrepresentantene
-
Alle statssekretærer
-
Leder, nestleder og generalsekretær for partiene på Stortinget
-
Ordfører og byrådsleder i Norges 10 største kommuner
Sentralforvaltningen (220)
-
Alle departementsråder og ekspedisjonssjefer
-
Direktører/ledere for alle underliggende etater med 100 ansatte eller fler (som ikke inkluderes i andre kategorier), samt direktørene for følgende 5: Direktoratet for byggkvalitet, Statens jernbanetilsyn, Medietilsynet, Datatilsynet og Direktoratet for mineralforvaltning
-
Alle statsforvalterne og Sysselmesteren på Svalbard
-
Alle offentlige ombud
-
Sentralbanksjefen, Riksrevisoren og Riksmeklingsmannen
-
Ambassadørene til USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike og ambassadørene ved de faste delegasjonene
Forsvaret (87)
-
Alle generaler, generalløytnanter og viseadmiraler
-
Alle generalmajorer og kontreadmiraler
-
Alle brigaderer og flaggkommandører
Eliten som ikke vil være elite
Det sier Kristin Skogen Lund i en debatt i forbindelse med lanseringen av boken «Eliter i endring». Skogen Lund er konsernsjef i Norges største private mediekonsern Schibsted. Og en av de 1900 menneskene som ifølge «Eliter i endring» utgjør den norske eliten.
Hennes holdning er nokså typisk for den norske eliten. De ser ikke på seg selv som spesielt «elitistiske».
«Vanlige folk»
I «Eliter i endring» vises det til forskning som analyserer akkurat dette:
«… mange medlemmer av elitene i Norge avstår fra å markere seg selv gjennom ytre tegn på økonomisk eller kulturell overlegenhet. I en studie som sammenligner eliter i Norge og andre land, fant den franske statsviteren Jean-Pascal Daloz (2007) at mange elitepersoner i Norge oppviste det han beskrev som en «iøynefallende beskjedenhet». De forsøkte aktivt å fremstå som «vanlige folk» og var opptatt av å nedtone sin sosiale eller økonomiske status. Tilsvarende fant Ove Skarpenes (2007) at høyt utdannede personer i Norge var opptatt av ikke å skille seg ut fra folk flest.
«Jeg tror det er riktig at mange ikke opplever seg selv som eliter»
LES MER ELITER:
Særnorsk fenomen
Også førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier på Oslo Met, Marte Mangset, har forsket på dette særnorske fenomenet.
I en kronikk i Aftenposten fra 2019 skriver hun at «norske eliter i mindre grad enn sine europeiske kolleger erkjenner at de har mer makt og privilegier enn folk flest». Hun viser til et eget forskningsprosjekt der hun intervjuet 81 byråkrater i lederstillinger i finans- og kulturdepartementene i Norge, Frankrike og Storbritannia: «Et klart mønster kom til uttrykk. Da jeg spurte «er du en del av eliten?», svarte de norske toppbyråkratene i stor grad ‘nei’. De franske og britiske svarte i langt større grad ‘ja, jeg er jo det’.
Mari Teigen er en av forskerne som har skrevet boken. Hun mener det er riktig at mange i den norske eliten ikke opplever seg selv som «elite».
− Jeg tror det er riktig at mange ikke opplever seg selv som eliter. Dette henger nok sammen med at elitestatus er gitt gjennom funksjon. Det er institusjonsbærene vi har studert.
− Men at man ikke erkjenner det selv, gir jo ikke alltid rett bilde. Mange sier de ikke har makt, men det har jo mange av dem like vel, sier Teigen.