Arkitekturdebatten: Hvordan blir arkitekturen fremover?

I en artikkel i Samtiden 09.02.2023 viser forfatterne til at den tradisjonelle og klassiske arkitekturen representerer taus kunnskap om menneskelig persepsjon. Taus kunnskap er ifølge Wikipedia den erfaringsbaserte kunnskap og viten (..) som ofte ikke lar seg forklare med ord.

Ja, den tause kunnskapen om hva som appellerer til oss må med, men vi har noen utfordringer vi må løse som krever enormt mye mer av oss. Den tause kunnskapen må pares med forskningsbasert kunnskap og viten om klima og natur. Vi trenger kunnskap, innsikt og innovasjon fremover.

Det er lett å forstå frustrasjonen over monotone fasader i lange rekker (Galleri Oslo) eller det visuelle kaoset som oppstår når alle byggene nærmest roper om oppmerksomhet (Økern / Løren sett fra E6 fra sør). Engasjementet for arkitektur kan bidra til at vi får finere omgivelser, med færre frastøtende finansfasader og nitriste nabolag.

Vi står nå i en situasjon der ressursbruken vår, enten det er energi, materialer eller landområder, på mange måter er roten til de største krisene

Når vi diskuterer hvordan arkitekturen skal se ut, er vi likevel nødt til å ta inn over oss hva arkitekturen skal være, hva den skal løse. Arkitekturhistorien er historien om menneskeheten, det vi bygger speiler samfunnets rådende verdier og hvilke ressurser vi har til rådighet.

Vi står nå i en situasjon der ressursbruken vår, enten det er energi, materialer eller landområder, på mange måter er roten til de største krisene. I denne teksten vil jeg nevne noen bygg som forsøker å finne arkitektoniske svar på de utfordringene vi står overfor i dag. 

Globalt står byggenæringen for 40 prosent av alt CO2-utslipp, 40 prosent av energiforbruket og 40 prosent av avfall. Det betyr at vi må kutte dramatisk i bygningers energibehov, klimagassutslipp og forsøpling. Veldig enkelt sagt: Materialer med høy bundet energi som stål og betong bør erstattes med materialer som ikke er så energikrevende å produsere. 

Vega scene i Oslo har grønt tak. Foto: Tore Meek / NTB.

Bygg må designes så de bruker minimalt av energi til kjøling, varme og ventilasjon (Nydalen Tårn i Oslo) og bygg kan utformes slik at de produserer mer fornybar energi enn de bruker i sin levetid (Powerhouse i Telemark). Skrå fasader med solcellepanel for å maksimere solenergien, vindusåpninger der det er gunstig for dagslys, men ikke bidrar til overoppheting og nøye utvalgte materialer. Alt dette påvirker hvordan det ser ut.

Bruk av tre er på frammarsj, også fordi tre betyr at vi binder C02 (Finansparken i Stavanger). Vi må bygge mindre nytt, bruke det vi har, (Pressens hus i Oslo) og gjenbruke materialer (KA 13 i Oslo). Om klimaet krever sitt, så stopper det ikke der. Verden har nylig blitt enig om en svært ambisiøs naturavtale som også vil påvirke hvordan vi bygger fremover. Vi må beslaglegge mindre areal og legge til rette for biologisk mangfold. Vi må dele våre arealer med fugler, insekter, planter og sopp, og legge til rette for karbonlagring og flomdemping. Grønne tak blir viktige (Vega scene i Oslo), og vi må bevare skogsområder og myrer selv om vi skal bygge fabrikker (The Plus på Magnor).

Engasjementet for arkitektur gleder meg, og mange arkitekter med meg. Arkitekter har med seg den såkalte tause kunnskapen om proporsjoner, sanselig stimuli, materialkvalitet, sammenheng mellom de små detaljene og de store formene. Denne kunnskapen brynes mot det stadig tettere samarbeid mellom arkitektfagene og ingeniører, biologer og økologer, bygningsfysikere, teknologer og sluttbrukere. Forskningsmiljøer på NTNU, NMBU og Sintef. Grønn byggallianse og forbildesatsninger som FutureBuilt er helt nødvendige pådrivere for grønnere løsninger.

Målet må jo være at det vi bygger nå vil verdsettes minst like mye i fremtiden som det vi i dag savner fra svunne tider

Vi skal oppfylle samfunnets behov for flere boliger, batterifabrikker og kulturbygg, samtidig som vi ikke skal undergrave livsbetingelsene til noen, verken nå eller siden. Estetikken er viktig, og må også utvikles og foredles i takt med oppgavene som skal løses. Målet må jo være at det vi bygger nå vil verdsettes minst like mye i fremtiden som det vi i dag savner fra svunne tider.

Camilla Moneta er arkitekt med master i ledelse. I perioden 2016-2022 var hun fagsjef i Arkitektforbundet (NAL). Hun har 20 år med arkitektpraksis, hvorav 10 år i Snøhetta.

Årets første papirutgave av Samtiden hadde arkitektur som tema. Vi har fulgt opp med noen artikler som kun er publisert på nett. Du finner alle artiklene – både fra papir og nett – her.