– Han gir eksempler på at fagfolk i kompaniskap med mediene kan få opinionen til å tro hva som helst

­I artikkelserien «Bokhylla» tar Samtiden én bok ut av bokhylla, og tre nye bøker inn.

Ut av hylla

JAN GUILLOU

HEKSENES FORSVARERE – EN HISTORISK REPORTASJE 

Cappelen Damm

Jan Guillou leverer stadig spissformulerte meninger i samfunnsdebatten. At han skulle fatte interesse for hekseprosessene som gikk relativt vilt for seg på 16 og 1700-tallet, hadde jeg ikke sett for meg.

Guillou beskriver nøkternt hvordan religiøs makt ter seg når rettroenheten får vind i seilene. Han rapporterer fra Sverige, Norge, Danmark, Tyskland, Italia, Spania og Storbritannia. Nesten like ille over alt.

Jan Gulliou er ikke med på at hekseprosesser er et avsluttet fenomen i historien. Det skjer i dag at rettroenheten gjør mennesker til psykiske vrak, men de slipper heldigvis bålet.

I boken gjør han dypdykk i Bjugn-saken. Han er innom Thomas Quick, Eva Lundgren og hysteri som overgrep. Han gir eksempler på at fagfolk i kompaniskap med mediene kan få store deler av opinionen til å tro hva som helst, selv i vår opplyste tidsalder.

Det er et trekk ved hekseprosessen Guillou mener er underkommunisert. For å dømme hekser måtte man ha bevis for at de sto i kompaniskap med djevelen. Særlig i Sverige fikk barn en sentral rolle som vitner mot heksene. De fortalte med glød og overbevisning om turer til Bloksberg med hekser der orgier og bisarre hendelser utspant seg.

Barna opplevde seg som viktige og leverte det de regnet med inkvisisjonen ville høre.

Det er det samme som skjedde i Bjugn-saken som startet i 1992 da Ulf Hammeren ble anklaget for blotting i en barnehage. Det endte med at 36 voksne ble siktet. Både leger, psykologer, politiet og foreldre fungerte hver på sin måte som drivere for barnas fortellinger om seksuelle overgrep.

Det viste seg ikke å være hold i noe av det barna fortalte – ikke i Bjugn og ikke i Sverige på 1600-tallet.

Inn i hylla

SHARAM ALGHASI OG THOMAS HYLLAND ERIKSEN

FLERKULTURELLE SCENARIOER: MUR, BRO ELLER BÅT?

Cappelen Damm Akademiske

I denne boken presenteres tre forskjellige perspektiver på det nye Norge:

Murbygging – betyr forsvar av tydelige grenser mot en antatt invasjon av fremmede som truer norsk identitet og kultur.

Brobygging – da legges det til rette for gjensidig forståelse på tvers av tydelige grenser mellom religiøse og etniske grupper.

Båtbygging – da setter vi menneskeverd foran nasjonalitet, og vi argumenterer for at murbygging er destruktivt og urealistisk, mens brobygging ikke tar for gitt at vi tross ulikhet bor på den samme «øya».

De ti bidragsyterne er spesialister på ulike aspekter ved det nye Norge – fra høyreekstremisme og islamofobi til medienes makt og betydningen av hvithet for å bli anerkjent som norsk.

ERNA SOLBERG

VEIEN VIDERE. POLITIKK FOR NYE UTFORDRINGER

Kagge

Det ble ikke til at Erna Solberg begynte på sine memoarer etter at hun gikk av som statsminister. Hun fant ut at hun fortsatt var sugen på å innta statsministerkontoret, så da ble det boken Veien videre. Politikk for nye utfordringer.

Erna Solberg er ingen stor politisk tenker. Her ligger Jonas Gahr Støre mer enn et hestehode foran. Hun er en pragmatiker og iverksetter.

Boken kan leses som et forsvar for politikken hennes. Det er framtidens utfordringer hun gir seg i kast med i boken. Men for konservative betyr det å holde stø kurs uten radikale omlegginger.

TORE AURSTAD

NATTREISE

Vigmostad og Bjørke

Aurstad er vokalist, tekstforfatter, låtskriver og gitarist i et punkband, men han skriver også bøker. I 2019 ble krimboka Djeveldansen nominert til Rivertonprisen. Nå er han ute med den psykologiske grøsseren Nattreiser. Hovedpersonen, tv-programleder Thomas Dahl, reiser til en øy i Nord-Norge for å etterforske overnaturlige tildragelser. Der innser han snart at det er fare på ferde, og han tvinges til å konfrontere både sin og øyas fortid. Boken er inspirert av samtidens hang til virkelighets-tv, persondyrkelse, statusjag og utleveringstrang.