Estetisk dannelse krever en ekstra innsats, men er vel verdt innsatsen for et godt liv

Lesetid: ca. 11 minutter.

­

Det snakkes ofte om dannelse, og ikke minst mangelen på dannede mennesker i våre dager, men hva er egentlig dannelse? Hva vil det si å være et dannet menneske?

Begrepet om dannelse kommer fra tyske Bildung, som henger sammen med billedliggjøring. Dannelse handler slik sett om å danne eller forme seg i et bilde av noe. Man har et ideal, og så former man seg i bildet etter det idealet. Det er slik sett noe skapende over dannelse. Man skaper seg selv ut ifra et bilde, eller et ideal. På engelsk oversettes bildung og dannelse ofte med «cultivation», altså kultivering.

Merk at dannelse, og kultivering, må være ut ifra et bilde på noe. Vi skaper ikke oss selv i et vakuum, men ut ifra et bilde på noe. Spørsmålet for all type dannelse blir derfor hva slags bilde vi skal ta utgangspunkt i?

Ideal

Dannelse handler som sagt om et ideal, så det er ikke nok bare å skape oss i et bilde andre måtte ha, eller gi oss. Det må være et bilde vi alle bør ha, og bør gi hverandre. Bildet må innebære noe vi bør strekke oss etter. Hva slags bilde kan det være?

Mest generelt må det vel være et bilde av mennesket på sitt beste?

Slik sett går idéen om dannelse helt tilbake til antikkens Hellas, og spesielt Aristoteles, som argumenterte for at vi mennesker bør blomstre som det vi er, nemlig rasjonelle, tenkende og ikke minst skapende vesener. Vi bør danne og kultivere, eller skape oss selv i bildet av mennesket som et dydig vesen, det vil si et vesen som har alle de gode menneskelige karaktertrekkene, for eksempel mot, rettferdighet, klokskap, vennlighet, osv.

Ordentlig dannede mennesker blir ikke bare de som er høflige og følger sin tids normer og etikette, men de som er ordentlig gode mennesker, med innsikt, overblikk og godt skjønn. La meg illustrere med et veldig konkret eksempel:

Se for deg et middagsmåltid hjemme hos en ordinær familie, for eksempel min egen familie med to voksne og tre barn. Vi har alle en idé om at dannede mennesker sitter og spiser pent rundt middagsbordet. Det er det vi prøver å lære barna når vi spiser, at de skal sitte og spise pent rundt bordet. Vi kan se for oss to måter dette ender på. På den ene siden lærer vi oss dette: å sitte og spise pent rundt bordet, men ingen har noen særlig god forståelse av hvorfor vi sitter og spiser pent rundt bordet. Det er bare slik vi mennesker gjør. På den andre siden lærer vi oss dette: å sitte og spise pent rundt bordet, og i tillegg har vi en god forståelse av hvorfor vi sitter og spiser pent rundt bordet. Det er ikke bare noe vi mennesker gjør, men det er en underliggende grunn til at vi bør gjøre det, og det er derfor vi gjør det.

Idéen om dannelse går helt tilbake til antikkens Hellas, og spesielt Aristoteles, som argumenterte for at vi mennesker bør blomstre som det vi er, nemlig rasjonelle, tenkende og ikke minst skapende vesener.

Hvilket av de to scenariene viser mest dannelse? Åpenbart det siste, men hvorfor? Fordi den viser mer innsikt og oversikt over hva vi driver med og hvorfor vi gjør det. Man skal sitte og spise pent rundt bordet fordi det skaper ritualer som gir bedre og større rom for dialog og samtale, som igjen gjør at vi mennesker blir bedre kjent med hverandre, og antakeligvis blir litt bedre mennesker. Det gjør også hverdagen mer forutsigbar, som igjen gir trygghet, som igjen forhåpentligvis gjør oss til litt bedre mennesker. Det er slike grunner som til syvende og sist berettiger at vi bør sitte og spise pent rundt bordet. Når vi innser det, og derfor sitter og spiser pent rundt bordet, så har vi dannet oss i et bedre bilde enn hvis vi bare lever ut et kaos rundt bordet uten noen innsikt eller oversikt over hva og hvorfor vi gjør det vi gjør.

Men alt kan gå for langt i alle retninger. Se for deg at middagsmåltidet er ekstremt styrt av normer og etikette for middagsmåltider på en slik måte at unntak aldri er tillatt. Da sitter man riktignok og spiser pent rundt bordet, men den underliggende begrunnelsen for å gjøre det begynner å forsvinne, for rommet for dialog og samtale begynner å skrumpe inn, noe som vil hindre at vi mennesker blir bedre kjent med hverandre. Det kan riktignok gjøre hverdagen meget forutsigbar, men det er tvilsomt at det for eksempel gir mer trygghet. Et ekte dannet menneske som virkelig forstår ritualet, vil derfor også forstå at det tillates unntak i ny og ne. Et ekte dannet menneske som har forstått poenget med hvorfor vi gjør som vi gjør, vil slik sett utvise godt skjønn, fordi uten godt skjønn vil ritualet undergraves.

Skjønn

Hva er godt skjønn? En person har godt skjønn når han eller hun har en god forståelse av forholdet mellom det partikulære og det generelle. I tilfellet middagsmåltidet har man godt skjønn når man forstår at det generelt kreves en viss oppførsel rundt bordet for at middagsmåltidet skal fungere best mulig, men også at det kreves visse unntak under enkelte middager for ikke å undergrave hele poenget med middagsmåltidet til å begynne med. Hvis barna har gjester en dag, kan og bør man for eksempel åpne opp for unntak fra ritualer og oppførsel, for ellers kan det fort bli uhyggelig med gjester – og da begynner man igjen å undergrave hele poenget med middagen. En person med godt skjønn lar seg verken diktere av generelle regler eller konkrete tilfeller, men finner den gode balansen mellom dem. En person med godt skjønn forstår enkelttilfeller ut ifra noe mer generelt, men justerer også det mer generelle i ny og ne for å ta hensyn til enkelttilfeller.

Det å bli et ordentlig dannet menneske krever godt skjønn, som igjen krever både forståelse og erfaring samt både innsikt og oversikt.

Tenk på de såkalte dannelsesfagene, som for eksempel filosofi, kunst, litteratur, og historie. De kalles ofte dannelsesfag nettopp fordi de er ment å gi oss både erfaring, innsikt og oversikt til hjelp for dannelsen. Når man for eksempel leser historie, ser man at historien gjentar seg, men at det alltid er forskjellige nyanser fra epoke til epoke. Og slik får man både innsikt og oversikt. Slik blir man mer dannet, og bedre i stand til å bedømme nye situasjoner. Det samme gjelder når man foretar såkalte «dannelsesreiser», for eksempel gjennom kunst og litteratur. Man oppdager likheter og forskjeller på tvers av tid og sted, og får dermed en bedre forståelse og bedømmelse av hva vi mennesker driver med og hvorfor vi gjør det vi gjør. Da står man igjen bedre rustet i møte med nye opplevelser og erfaringer.

Det å bli et ordentlig dannet menneske krever godt skjønn, som igjen krever både forståelse og erfaring samt både innsikt og oversikt.

Filosofi er også et dannelsesfag ved at man forsøker å få innsikt og oversikt over hvordan virkeligheten er og henger sammen på et dypere og mer abstrakt plan, men også slik at man blir bedre rustet og kan foreta bedre bedømmelser i møte med nye opplevelser og erfaringer. Bare tenk på hvordan det å filosofere omkring begrepet dannelse slik vi gjør i dette essayet, gjør oss bedre rustet til å forstå hva dannelse er og hvordan det fungerer, og dermed setter oss bedre i stand til å etterleve idealene våre. Med andre ord, det danner oss.

Det motsatte av dannelse er eksemplifisert med myten om det barbariske, som bare lever i nuet, eller med myten om gullfisken som ser en ny plante hver gang den runder planten i glassbollen sin. Gullfisken forstår ikke at det er samme plante, og har ingen god forståelse og bedømmelse av forholdet mellom det generelle og det partikulære. Uten en slik forståelse er den heller ikke i stand til å lære, og har derfor heller ikke nevneverdig forbedringspotensial. Den er ikke i stand til å danne seg etter et ideal.

Foto

Tim Harding.

Estetisk dannelse

Jeg tviler på at vi er mindre dannet i dag enn før. Jeg tror heller at vi alt i alt, i sum, er mer dannet nå enn før. Men vi kan alltids bli bedre, enda mer dannet. Spesielt på ett område tenker jeg vi har stort forbedringspotensial, nemlig innenfor estetikk, såkalt estetisk dannelse.

Hva er estetisk dannelse?

Estetisk dannelse er selvfølgelig dannelse når det kommer til estetikk, men hva innebærer det?

Estetikk handler opprinnelig om vår evne til vurdering og bedømmelse av sanseinntrykk som noe godt, vakkert eller skjønt. Vår evne til for eksempel å smake eller lukte og deretter bedømme godt øl, er en estetisk vurdering og bedømmelse av sanseinntrykk. Det samme gjelder vår evne til å føle på forskjellige typer silke, høre vakker musikk, eller se på et skjønt maleri. Det er alt sammen en evne til å vurdere og bedømme sanseinntrykk. Estetikk er studiet av den evnen vi har til en slik type vurdering og bedømmelse.

Det kan være nyttig å påpeke skillet mellom estetikk og studiet av kunst; det er nemlig ikke automatisk én og samme ting. Vi kan benytte vår estetiske evne både i hverdagen og i naturen, som ikke har noe med kunst å gjøre, og vi kan studere kunst uten å tenke på estetikk eller vår estetiske evne. Jeg kan for eksempel se på, vurdere og bedømme min Fender Stratocaster Vintage 1957 (sunburst) som vakker, uten at det er kunst; jeg kan sanse, vurdere og bedømme de indre østlandske granskoger som vakre uten at det er kunst; og jeg kan studere mye kunst uten at det må være et mål om at den skal lage noe vakkert. Det er ikke gitt at kunstens mål er skjønnhet.

Vi gjør selvfølgelig ofte bruk av vår estetiske evne til også å vurdere kunst. Poenget er bare at det ikke utelukkende må være slik; estetikk og kunst er ikke nødvendigvis det samme. Forholdet mellom dem er et stort filosofisk spørsmål, som vi ikke skal gå videre inn på her, men merk at man kan være meget dannet innen kunst uten å være nevneverdig estetisk dannet, og omvendt. Det følger fra forskjellen mellom estetikk og kunst.

Vi så tidligere at generell dannelse handler om å danne oss i et bilde av menneske på sitt beste, som innebærer å danne seg en god forståelse av forholdet mellom det partikulære (konkrete enkelttilfeller) og det generelle (typer av tilfeller), slik at vi kan foreta bedre bedømmelser i det vi gjør. Mer spesifikt handler estetisk dannelse om å danne oss i et bilde av mennesket på sitt estetisk beste, som igjen innebærer å danne seg en god forståelse av forholdet mellom det estetisk partikulære (estetisk vurdering og bedømmelse av denne bygningen, dette maleriet, denne utsikten eller denne gitaren) og det estetisk generelle (estetisk vurdering og bedømmelse av type bygninger, malerier, utsikter og gitarer). Slik at vi kan foreta bedre estetiske bedømmelser av det vi skaper og omgir oss med. En slik dannelse innebærer selvfølgelig en god forståelse av hvordan vi mennesker sanser og bedømmer.  

Det er liten tvil om at vi kan bli mer dannet ved å lese historie, litteratur og filosofi, samt ved å erfare mye kunst. Vi får slik sett både innsikt og oversikt, men hva betyr det mer spesifikt å bli mer dannet når det kommer til vår estetiske evne, vurdering og bedømmelse?

I den grad estetikk og vår estetiske evne handler om å vurdere sanseinntrykk, for eksempel på en skala fra godt til vondt (for eksempel vin og øl), eller vakkert til stygt (for eksempel utsikter, musikk, malerier eller bygninger), handler estetisk dannelse om å danne seg i et bilde hvor man kan foreta gode slike estetiske vurderinger.

Spørsmålet blir derfor hva de gode estetiske vurderingene er ut ifra et slikt dannelsesperspektiv. Det handler som sagt om å forstå hvordan vi mennesker sanser og bedømmer, men også om best mulig å forstå forholdet mellom en partikulær estetisk opplevelse og generelle estetiske opplevelser. Man kan på den ene siden ha en enkel og konkret estetisk opplevelse, for eksempel av en bygning, uten å forstå den opplevelsen som noe særlig mer enn bare den enkelte opplevelsen den var. Men man kan på en annen side forstå den enkelte konkrete estetiske opplevelsen av den bygningen som et eksempel på noe mer generelt, noe mer generelt som har en mer generell betydning for mennesket. Det siste krever erfaring, innsikt og oversikt over hvordan vi mennesker sanser og bedømmer. Det siste er mer dannet fordi det gir en bedre forståelse av forholdet mellom det partikulære og det generelle, noe som igjen gir en bedre forståelse av både det partikulære og det generelle. Den ekte dannede har i tillegg god skjønnsutøvelse, slik at den forstår å bruke sine generelle innsikter og oversikter på den partikulære konkrete estetiske opplevelsen sin. Samtidig må man justere den generelle forståelsen i takt med nettopp de partikulære estetiske opplevelsene, slik at ingen av dem låser seg vekk fra hverandre.

Enhver estetisk opplevelse er en unik, konkret og partikulær opplevelse, for eksempel en opplevelse av denne bygningen her og nå. De dannede tolker slike konkrete og partikulære opplevelser i lys av tidligere erfaringer og mer generelle innsikter og oversikter, og har slik en bedre forståelse av hva de opplever og dets betydning i et større bilde. De udannede ser derimot på hver slik opplevelse som noe eget og unikt uten noen mer generell forståelse. (Her er det verdt å tenke på hva vi mener med en barbarisk person!) Dette er selvfølgelig ikke et spørsmål om enten-eller, men om en gradsforskjell. Vi er alle mer eller mindre dannet.

Nivået på perspektivet ditt

Dannelse handler om nivået på perspektivet ditt, det gjelder også estetisk dannelse. De som evner å se sine estetiske opplevelser i lys av et større perspektiv på sin egen samtid, for eksempel i lys av trender og betydninger, er mer dannet enn dem som ikke gjør det. Men de som ikke evner på liknende vis å se utover sin egen samtid, er mindre dannet enn dem som i tillegg evner å gjøre nettopp dette. Det handler som sagt om å ha et større perspektiv, som man klarer å bruke til å forstå og handle i konkrete situasjoner. Den generelt dannede ser både likheter og forskjeller mellom antikkens grekere som gikk i teateret og dagens nordmenn som går på kino, og evner å forstå de to aktivitetene i lys av hverandre. Den spesifikt estetisk dannede ser både likheter og forskjeller i de konkrete og partikulære estetiske opplevelsene av kino og teater, og evner å forstå de to opplevelsene i lys av hverandre uten å låse situasjonen fra en av sidene.

Det motsatte av dannelse er eksemplifisert med myten om det barbariske, som bare lever i nuet.

En estetisk opplevelse er som sagt til syvende og sist en sanseopplevelse, og en estetisk bedømmelse er derfor til syvende og sist en bedømmelse av en sanseopplevelse. I den grad en skaper noe og intellektuelt begrunner det som et bra verk, men det ikke samsvarer med gode sanseopplevelser, så er man muligens dannet på et mer teoretisk nivå, men man har dermed forlatt den estetiske dannelsen. Man har dermed låst det sanselig konkrete og partikulære ute fra det mer teoretisk abstrakte og generelle. Det er ikke god estetisk dannelse.

La meg derfor avslutte med et spørsmål: I hvilken grad ivaretar vi i dag den estetiske dannelsen? Jeg tenker her på hver og en av oss i hvert enkelt liv, i samfunnet og samtiden mer generelt samt i forskjellige typer utdanninger. Hvor godt er for eksempel den estetiske dannelsen ivaretatt i dagens arkitekturutdanninger? Det er verdt å ta inn over seg at det å være et dannet menneske på et mer teoretisk, og til og med på et praktisk plan, ikke i seg selv medfører at man er estetisk dannet. Estetisk dannelse krever en ekstra innsats, men er vel verdt innsatsen for et godt liv.

Einar Duenger Bøhn

Foto

Privat.

Einar Duenger Bøhn er professor i filosofi ved Universitetet i Agder. Han underviser og forsker først og fremst innen metafysikk, teknologiens filosofi, kunstens filosofi, og etikk.

Denne teksten sto orginalt på trykk i Samtiden 3–2023.