Anjalysen: Den glemte konflikten
«Du er en smart dame – så vidt jeg kan forstå, er du temmelig intelligent. Og en smart dame vet hva det betyr når et nyhetsanker som tjener 20 millioner dollar i året, henger ute med en assistent. En smart dame tenker ikke at ‘han inviterer meg med på hotellrommet fordi han ønsker seg en ny bestevenn’.»
En av de viktigste konfliktene som kom frem under #metoo, vakte aldri de helt store debattene i Norge: kolliderende forventninger som gjør at én part kan oppleve en seksuell handling som gjensidig, mens den andre føler seg tvunget. Slike konflikter oppstår fordi partene forholder seg til ulike normer, altså allmenne forventninger som gjør det mulig å omgås andre mennesker på en noenlunde forutsigbar måte. De kan være vanskelig å diskutere åpent, fordi noen perspektiver ikke er «lov» å forsvare. For å forhindre seksuell trakassering og overgrep er imidlertid slike konflikter noe av det viktigste å få oppklart.
Den amerikanske tv-serien The Morning Show setter søkelyset på seksuelle normkonflikter i arbeidslivet. Serien begynner med at nyhetsankeret Mitch Kessler (spilt av Steve Carell) får sparken etter flere anklager om seksuell trakassering. Han blir rasende og forsøker å kjempe for stillingen sin, men ingen vil høre på ham. Da bestemmer han seg for å hevne seg på sjefen, Fred Micklen, som har visst om og glattet over Kesslers oppførsel i alle år. Kesslers sterkeste kort er et vitne – en kvinnelig underordnet som lå med ham under en jobbreise, og brukte det som forhandlingskort overfor sjefen for å bli forfremmet. Hun skylder ham jo en tjeneste, så hun vil sikkert hjelpe, tenker Kessler. Problemet er at denne kvinnen opplevde situasjonen helt annerledes. Hun gikk ikke til Micklen for å be om ny jobb, men for å varsle om at nyhetsankeret hadde presset henne til å ha sex; forfremmelsen var en bestikkelse for å få henne til å holde kjeft. Når Kessler ber henne vitne om Micklens delaktighet, forteller hun sin versjon. Kessler stiller seg helt uforstående til svaret hennes og reagerer med de siterte ordene over.
PROFESJONALITET I VÅR TID
#Metoo-bevegelsen var et opprør fra kvinner som har blitt opplært av samfunnet til å forvente likestilling i arbeidslivet, og i stedet erfarte å bli redusert til seksuelle objekter. Selv om #metoo-kampanjen utspilte seg ganske ulikt i USA og i Norge, var synet på seksualitet i jobbsituasjoner nokså sammenfallende. Normen om likestilling i arbeidslivet innebærer at kvinner og menn skal vurderes likt og ut fra tilsynelatende universelle verdier som kompetanse, ferdigheter og utdanning. Enten man er mann eller kvinne, servitør eller skuespiller, skal hvordan man presterer i jobben, og ikke ens kjønn, være det avgjørende.
Likestillingsnormen gjør det uprofesjonelt og illegitimt å trekke inn seksualitet i jobbsammenhenger. Derfor skal det ikke være noe i veien for – og i mange tilfeller blir det oppmuntret til – at kvinner deltar på viktige, uformelle arenaer som i «gamle dager» var utilgjengelige for dem, som jobbrelaterte nachspiel. Det er jo gjerne der folk knytter bånd, utveksler informasjon og kommer opp med nye ideer. Hva kan gå galt? Ikke så mye, om alle er innforstått med hvilke normer som gjelder. Problemet er at likestillingsnormen ikke er enerådende i arbeidslivet, men konkurrerer med andre normer for kjønnsatferd.
ROTEN TIL KONFLIKTER
Som The Morning Show illustrerer, er det mange som fortsatt ikke forventer at kvinner og menn spiller etter samme regler i arbeidslivet. Karakteren Mitch Kessler oppfører seg slett ikke uforutsigbart og utviser ikke engang onde intensjoner. Han legger snarere til grunn en kjønnsnorm som sier at kvinner kan utnytte menns begjær for å oppnå fordeler i jobben. Denne normen er både utbredt og kan virke helt logisk om man ikke ser på arbeidslivet som likestilt, men snarere som menns domene. Så sent som i 2011 argumenterte den britiske sosiologen Catherine Hakim for at kvinner i større grad burde benytte seg av kraften i sin seksualitet for å komme seg opp og frem. Normen om «erotisk kapital», for å låne Hakims begrep, legger tydelige føringer på hva menn og kvinner kan forvente av hverandre. Hvis en assistent tar imot en invitasjon fra sjefen sin for å se på film på hotellrommet, ligger det altså i kortene hva som kommer til å skje.
Et tredje sett av kjønnsnormer setter kvinnens oppførsel i nok et annet lys. Ifølge tradisjonelle kjønnsroller, som overhodet ikke skaper forventninger til likestilling, burde hun ha holdt seg hjemme. Her tar man utgangspunkt i at menn ikke er i stand til å styre sin egen seksualitet, så kvinner må ta en rekke forsiktighetsregler for ikke å vekke begjær. Hvorfor det er så farlig? Jo, fordi det kan føre til utroskap og undergrave stabiliteten i familien, som ifølge dette normsystemet er samfunnets bærebjelke. Kvinner som spiller på kropp og seksualitet, blir derfor lett stemplet som «løse» og umoralske.
ET SPØRSMÅL OM MAKT
Normsystemene «erotisk kapital» og «tradisjonelle kjønnsroller» har altså svært ulike implikasjoner for kvinner, men ikke for menn. Begge normtyper tar for gitt at kvinner er interessert i menn med makt, noe som i seg selv kan være et insentiv for menn til å søke høye posisjoner. Dessuten legger disse normene alt ansvar på kvinner til å takke ja eller nei til seksuelle invitasjoner, slik at menn ikke trenger å ta stilling til hvorvidt det er et passende spørsmål.
I møte med likestillingsnormen får derimot seksuell oppmerksomhet i jobbrelasjoner konsekvenser for begge parter. For i det likestilte arbeidslivet er kvinner overalt, både i formelle og uformelle settinger, og de forventer å bli behandlet profesjonelt. Om sjefen da plutselig viser en kvinne upassende seksuell oppmerksomhet, bryter han hele den sosiale kontrakten relasjonen er fundert på. Og er det noe vi bør ha lært av #metoo, er det hvor vanskelig det kan være å sette grenser overfor personer som har makt over din arbeidshverdag og videre karrieremuligheter.
De første månedene i den norske #metoo-debatten lå denne normkonflikten og dirret under overflaten hele tiden. Misforholdet mellom likestillingsnormen og realiteten i arbeidslivet var et av de mest sentrale temaene i de ulike bransjeoppropene og debattinnleggene. Etter at medienes søkelys rettet seg mot politikken, druknet den underliggende normkonflikten i personfokus og skandaleoppslag. Den kommer heller ikke frem gjennom medieoppslag om statistikk eller varslingsrutiner, og står nå i fare for å bli glemt. For å kunne løse problemet må det diskuteres åpent, og da kan TV-serier som The Morning Show være til stor hjelp.