System 1 på Facebook
For en stund siden leste jeg om en kvinne med ADHD. Kvinnen hadde nylig sluttet å være på Facebook. Årsaken var at ADHD og Facebook vanskelig lot seg kombinere. Mange med ADHD karakteriseres av høy impulsivitet og kan derfor være ute av stand til å kontrollere sine umiddelbare og viltre reaksjoner. De sliter med å tenke før de handler. – Den impulsive og refleksive atferden ble bare forsterket på Facebook, forklarte kvinnen. Hun beskrev hvordan hun kunne skrive upassende kommentarer eller ubetenksomt dele et dristig bilde på Facebook. Til slutt så hun seg altså nødt til å hoppe av Facebook for å beskytte seg selv og andre mot sin dårlige impulskontroll.
Skribent og forfatter Elin Ørjasæter sluttet også med sosiale medier for noen år siden. Da hadde hun postet følgende: «Fikk to flasker vin av Civita for et foredrag. Gleder meg til å skylle dem ned med to paralgin forte.» Noen bør utvikle en alkolås på sosiale medier, for selv intellektuelt oppegående folk blir til fjols i fylla skrev, Elin Ørjasæter den gang (nå er hun tilbake på Facebook og Twitter).Se orjas.no/2017/03/alkolas-sosiale-medier. Men har vi ikke egentlig alle svak impulskontroll på Facebook, selv uten promille?
Å TENKE FORT OG LANGSOMT
Disse historiene, om ADHD og alkohol, fikk meg til å tenke på den bestselgende boken Tenke, fort og langsomt (2012). I boken beskriver psykologen og nobelprisvinneren i økonomi, Daniel Kahneman hvordan vi som mennesker både tenker fort og langsomt, og hvordan disse tenkemåtene er i evig konkurranse med hverandre. Den hurtige tenkemåten refererer Kahneman til som System 1. Ifølge ham kjennetegnes System 1 av impulsiv og refleksiv atferd, som slår inn automatisk og hurtig. System 1 er altså det litt late tankesettet som settes i gang med få eller ingen anstrengelser, og uten at individet har særlig opplevelse av vilje eller evne til å kontrollere det.
System 2, derimot, betegner det som gjør oss i stand til å resonnere, analysere og tenke grundig igjennom visse problemstillinger. Slike tankerekker assosieres gjerne med bevisste valg og konsentrasjon. Analytisk og resonnerende tenkning krever mer av oss. System 2 er derfor mer kontrollert og tar lengre tid. I det daglige er vi mennesker selvsagt avhengige av både det raske system 1 og det langsomme system 2.
Spørsmålet i denne sammenheng er om Facebook primært er designet for å trigge det raske og impulsive System 1, og ikke det langsomme og reflekterende System 2. Det hersker liten tvil om at samfunnsdebatten her hjemme har flyttet ut på Facebook. Facebook har totalt endret reglene i politikk og samfunnsliv. Facebook er det mediet med flest daglige brukere i Norge. Bortimot daglig settes agendaen i nyhetene av episoder og debatter på Facebook. Derfor er det avgjørende å forstå hvordan dette sosiale mediet – med hvilke rammer og betingelser – har formet den offentlige samtalen.
Skaper Facebook en samfunnsdebatt hvor det instinktive System 1 rår grunnen? Og med det et debattklima som domineres av en jevn strøm av impulsive inntrykk og følelser? Det kan være grunn til å spørre om vi har fått en følelsesmessig dreining og en ny form for sosial kontroll. Stadig klages det over at samfunnsdebatten flyter over av krenkelser, hatytringer, moraliseringer, polarisering og lavt saklighetsnivå. Det interessante er at dette ikke bare gjelder vanlige folks deltakelse i kommentarfeltene. Det påfallende er at også professorer, politikere og etablerte aktører i samfunnsdebattens elitesjikt snubler i designet til Facebook, som ikke favoriserer langsom tenkning. Dette kan gjøre at vi alle fremstår som mer autentiske, men det kan også føre til en mer kaotisk offentlig debatt. Forhastede kommentarer i debatter på Facebook går ofte hånd i hånd med dårlige situasjonsvurderinger, hvor potensielle fallgruver og hindre overses. Raske uttalelser og impulsive handlinger kan fort føre til at avsenderen oppfattes som en drittsekk som sårer sine mottakere. Dette kan igjen føre til økt mistillit og økt polarisering.
FACEBOOKS FORFØRENDE ALGORITMER OG DESIGN
Hva kjennetegner Facebook? Facebook lever av å servere umiddelbare opplevelser og kommunikasjon i et globalt nettverk med over to milliarder brukere. Selskapet har spesialisert seg på et grensesnitt for hyperenkel deling av alle typer brukergenerert innhold – bilder, video og tekst – raskt, tilgjengelig og effektivt. Hvert minutt genereres 510 000 kommentarer, 293 000 statuser oppdateres, og 136 000 bilder lastes opp på Facebook.trd.by/livsstil/2018/01/15/Slik-kan-du-optimere-Facebook-bruken-din-15906308.ece. Facebook-plattformen gir dermed en kontinuerlig opplevelse av endring og en nyhetenes interesse, men skapt av brukerne selv. Det enkle grensesnittet støtter rask System 1-kommunikasjon i et enormt sosialt nettverk.
Forretningsmodellen til Facebook baserer seg på mest mulig data og kjennskap om deg og meg – og våre individuelle behov. Facebook er interessert i å holde på vårt engasjement og vår oppmerksomhet gjennom å trigge menneskelige instinkter og impulser. Den amerikanske medieprofessoren og skribenten Zeynep Tufekci omtaler denne forretningsmodellen som «syk».www.nytimes.com/2018/10/03/opinion/midterms-facebook-foreign-meddling.html?fbclid=IwAR1tl-AjY7YfbW2eojR6Xq-1j_LM_Twhi3DVUdf13dmCiVoBkJRZ_-bFhBk. Den profitterer på sensasjoner, fake news, emosjoner og polarisering. Algoritmene til Facebook er under stadig kritikk for å fremheve det primitive og det lite analytiske. Under den amerikanske presidentvalgkampen i 2016 viste det seg at algoritmene til Facebook hadde promotert og løftet frem falske nyheter.
Det er paradoksalt at interaksjonene i nettsamfunn som har ansikt («Face») i navnet sitt, i virkeligheten likner mer på kunstige relasjoner i en virtuell verden. Redaktøransvar og ekte nærhet eller kommunikasjon ansikt til ansikt er fraværende. At vi sitter bak skjermer og tastaturer gjør noe med oss mennesker. Anonymiteten fører til en depersonalisering. I boken Ti argumenter for å slette sosiale medier NÅ (2019) beskriver internettguruen Jaron Lanier hvordan sosiale medier generelt, og Facebook spesielt, har gjort oss til drittsekker uten empatiske evner. I tillegg er vi blitt viljeløse individer som kontrolleres av de kyniske algoritmene, ifølge Lanier. Algoritmene vet hva vi liker og hvilke preferanser vi har. Algoritmer kan gjenkjenne og påvirke våre atferdsmønstre på individnivå. Algoritmer virker i økende grad inn på hverdagen vår. De bestemmer hva vi ser i sosiale medier, hvilke venner vi har kontakt med, hvilke annonser som kommer opp i nyhetsstrømmer og søkeresultater. Cambridge Analytica brukte algoritmer i den hensikt å påvirke potensielle velgere i flere politiske valg.Vi er del av et skremmende og sosialt eksperiment, og de store selskapene i Silicon Valley – og nettsamfunnene Twitter, Facebook og YouTube – har tatt kontrollen over massene, hevder han.
I tillegg til algoritmene er det en utfordring at Facebook-designet er forførende. Brukergrensesnittet kjennetegnes av sine røde notifactions, emojis muligheter til å like – alt sammen små designelementer som trigger våre primitive og automatiske reaksjoner. Ifølge Lanier utnytter sosiale medier kontinuerlig stimulus-respons-prinsippene i atferdspsykologien. Gjennom sitt design og ved å legge til rette for sanntidspubliseringer får Facebook frem både instinktene og de umiddelbare følelsene i oss.Vi kan ikke vente med å respondere på nye innlegg, da forsvinner de bare i strømmen av andre Facebook-oppdateringer om ferier, bursdager, katter, babyer og politiske hendelser. Vi må reagere nå! Slik oppmuntrer Facebook til rask og refleksiv atferd – System 1. Vi gis ikke langsomme valg.Vi føler at vi må respondere raskt for å nå ut til et størst mulig nettverk av mennesker.
Denne hastighetskulturen har Thomas Hylland Eriksen diagnostisert flere år før Facebook ble til, i boken Øyeblikkets tyranni. Rask og langsom tid i informasjonsalderen (2001). Informasjonssamfunnet er ikke lenger en venn, påstår Hylland Eriksen. Han skriver hvordan et oppjaget tempo i kombinasjon med overflod på informasjon kan gi både manglende oversikt og et lavere kunnskapsnivå. I overfloden blir sorteringen av informasjon ofte tilfeldig og valgene ofte meningsløse. Facebook kombinerer både informasjonsoverflod og hastighet, samtidig som Facebook forsøker å hypnotisere oss med design og algoritmer.
Sean Parker, tidligere president i Facebook og en viktig støttespiller for Mark Zuckerberg, har innrømmet at de designet en maskin som bevisst utnytter sårbarheten i menneskets psykologi. Facebook er ment å fange vår umiddelbare oppmerksomhet, gjennom stadige dopaminrush og skapt for å trigge lystsenteret i hjernen vår. «God only knows what it’s doing to our childrens’ brains», sa Parker med en bekymret mine under teknologikonferansen Axios i 2017.Se www.axios.com/sean-parker-unloads-on-facebook-god-onlyknows-what-its-doing-to-our-childrens-brains-1513306792f855e7b4-4e99-4d60-8d512775559c2671.html.
SAMFUNNSDEBATT I SYSTEM 1
Når Facebook trigger System 1 også i samfunnsdebatten, kan det få uheldige utfall: «Søppel fra rektorstolen. La nå denne mannen virkelig få merke det», postet Helge Høibraaten, professor i filosofi ved NTNU, på Facebook en aprildag i 2019. Statusoppdateringen var ment som en kritikk av rektoren ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, fordi Olsen angivelig ville invitere holocaustfornektere til debatt. Senere har Høibraaten beklaget at han brukte ordet «søppel», og uttalt at han «... var for rask og uinformert i [sic] avtrekkeren».Se www.universitetsavisa.no/politikk/2019/04/09/Høibraaten-angrer-på-«søppel»-formulering-18819651.ece. Høibraaten ble dermed et offer for System 1, enda jobben hans som professor er å lære fremtidens studenter System 2.
Et annet eksempel på System 1 på Facebook kom tidligere i år, fra en av Norges mest profilerte politiske kommentatorer, Anders Giæver. En dag i vinterferien våknet han opp som tagget og oppdaget at diskusjonen allerede gikk varmt på Facebook om hvorvidt det faktum at Fagforbundets Knut Sandli – mannen som varslet om dansevideoen med Trond Giske på Bar Vulkan i Oslo – er Giævers svoger, hadde betydning for VGs dekning av saken. «Rock on i konspiland», skrev Giæver i et forsøk på å roe gemyttene, og bedyret at han var på hytta med familien. I ettertid er det avdekket mange alvorlige svakheter ved VGs dekning av saken. Det er fortsatt uklart hvilken betydning slektskapet med Sandli har hatt. Det er uansett pussig at Giæver flåset bort sin egen rolle – til sedvanlige heiarop og likerklikk fra Facebookvennegjengen i eget kommentarfelt. Familiære koblinger bør alltid være transparente i pressens dekning av politiske saker og, ikke minst, være oppe til debatt.
Verken Giæver eller Høibraaten hadde nok skrevet «søppel» eller «rock on i konspiland» i en ordinær avisartikkel, men det skrev de altså på Facebook. Denne typen utspill er ikke harmløse. De setter agendaen og bidrar til å gi den offentlige samtalen en særegen form. Når selv eliten og professorer kaster seg inn i samfunnsdebatten på autopilot uten evne til å vurdere egne synspunkter, fører det til alt annet enn et konstruktivt ordskifte. Er det slik at intellektuelt oppegående folk blir til fjols på sosiale medier? I Høibraatens tilfelle var det i hvert fall en formildende omstendighet at han påkalte System 2 for å løse seg ut av floken System 1 hadde satt ham i.
Verken Giæver eller Høibraaten er alene i sin impulsivitet. Listen er lang. Jeg kunne nevnt ordførere, professor Nils Rune Langeland eller vår tidligere justisminister Sylvi Listhaug. De er alle eksempler på at selv oppegående folk lar seg fange av System 1 på Facebook. I internasjonal sammenheng er Donald Trump et nærliggende eksempel, med sine hodeløse og aggressive twittermeldinger, som ukritisk blir omfavnet av hans tilhengere. Kanskje er disse menneskene ekstra utsatt nettopp fordi de har store heiagjenger. Konger og dronninger på nettsamfunn som Facebook, får hundrevis av likerklikk og virtuelle skulderklapp – et rush som kan gjøre noen og enhver av oss blinde, og sette System 2 på vent.
Det er interessant at mange angrer på kommentarer og innlegg de har postet på Facebook. Høibraaten er intet unntak. I en artikkel i Fjordenes Tidende går ordførerne i Selje, Bremanger og Eid ut og forteller at de har kommet med kommentarer i sosiale medier som de har angret på. Espen Teigen angrer også på Facebook-innlegget som felte justisminister Listhaug i mars 2018.Fjordenes Tidende 10. februar 2017. Flere angrer på Facebook-kommentarene sine: www. fjt.no/nyheter/2017/02/10/ Flere-angrer-p%C3%A5-Facebook-kommentarer-14201055. ece. Espen Teigen angrer på Facebook-innlegget som felte Listhaug, VG: www.vg.no/nyheter/innenriks/i/kab35a/espen-teigen-angrer-paa-facebook-innlegget-som-felte-listhaug. Når vi tenker på oss selv, identifiserer vi oss gjerne med System 2.Vi tenker at vi er bevisste individer som gjør kloke vurderinger og treffer gjennomtenkte valg. Med eksemplene over kan det virke som Facebook og sosiale medier river ned System 2. Å plukke opp telefonen, ta oss for når vi mister balansen eller snu oss mot en høy lyd er automatiske handlinger og resultater av at System 1 mobiliseres. I forlengelsen av dette kan vi spørre hvor frivillig vår aktivitet på Facebook egentlig er.
I påsken i år brant Notre-Dame i Paris. Uerstattelig europeisk kulturarv gikk opp i flammer. Umiddelbare reaksjoner og ytringer strømmet inn i hele Facebook-feeden min, mer eller mindre impulsive. Tommy Sørbø, norsk forfatter, kunsthistoriker og dramatiker, skrev blant annet: «Notre Dame brenner! Slapp av. Lambda-arkitekten kommer til å bygge en ny kirke i støyskjermstål, glass og betong [...]» I Facebook-tråden til Sørbø responderte forfatteren Anne Holt, advokat og tidligere justisminister: «Usedvanlig smakløst, gitt.» Lenger nede i Facebook-tråden begrunnet hun utsagnet slik: «Er bare ikke så begeistret for eplekjekke, upassende, prepubertale kommentarer.» Politikeren Gro Balas fulgte Holt i samme tråd og skrive til Sørbø: «Hadde du enda vært morsom, eller servert god ironi. Dette er bare platt og pinlig!» Notre-Dame fra 1163, en av Europas viktigste og vakreste kirker, sto i brann. Dette var reaksjonene fra elitesjiktet i norsk samfunnsdebatt, eller var det bare System 1?
SOSIAL KONTROLL OG GRUPPEPROSESSER I SYSTEM 1
I tillegg til mer eller mindre ufrivillige impulsive innlegg i samfunnsdebatten, fra i utgangspunktet intellektuelt oppegående mennesker, preges den av det jeg tidligere har beskrevet som «Facebook-shaming».www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/y56nA/Anonymitet-pa-Twitter--mot-flokken-pa-Facebook--Petter-Bae-Brandtzag. Med dette mener jeg uthengning og i noen tilfeller utestengning (blokkering og av-friending), noe som også kan tilskrives System 1. Denne Facebook-uthengningen er en ny form for sosial kontroll, noe som for så vidt også kom til uttrykk i posten til Sørbø. Dagen etter kirkebrannen i Paris kunne da også Tommy Sørbøe fortelle på Facebook at «Noen har også sagt opp sitt facebookvennskap med meg». Å bli uthengt eller utestengt på Facebook er utvilsomt den nye, fornedrende, digitale gapestokken. Når noen har gjort eller sagt noe dumt, henges vedkommende ut, og dette klappes (eller likes) frem av Facebook-flokken. Da sitter likerklikkene eller sinna-emojiene løst, og det er vanlig å skrive «Nå tar jeg frem popcornet her» i kommentarfeltet – enda et eksempel på at System 1 er virksomt i Facebook-fabrikken.
Dette fenomenet er beskrevet i boken Uthengt.Ydmykelse og skam på nettet (2016) av Jon Ronson, en britisk journalist og filmskaper. Ronson mener at sosiale medier har ført til at offentlig shaming har fått en renessanse. På Facebook kan den kollektive fordømmelsen ramme individer med orkaners kraft – og på Facebook skal moralen gjenopprettes gjennom en demokratisert rettferdighet. Det stille flertallet kan uttrykke seg ved hjelp av sinna-emojier og egendefinerte blokkeringsmekanismer. I flokk på Facebook blir vi nådeløse når vi skal dømme andre og finne feilene deres. Gruppereaksjoner på Facebook er den nye formen for sosial kontroll.
I klassikeren The Crowd. A Study of the Popular Mind (1896) lanserte den franske sosialpsykologen Gustave Le Bon begrepet «group mind», eller gruppetenkning. Le Bon analyserte hvordan mennesker tilsynelatende oppfører seg og tenker annerledes i flokk enn de ville gjort hver for seg. Flokken er impulsiv og emosjonelt drevet, i tråd med System 1. Le Bon definerte massens beveggrunner i kontrast til fritt tenkende og selvstendige individer. Atferden til en person endres og blir viljeløs når vedkommende er del av en større gruppe. Slik kan teori fra gruppepsykologien belyse hvordan de sosiale prosessene på Facebook fungerer. Impulsiv gruppetenkning forklarer både den økte opplevelsen av polarisering og de dype uenighetene som ofte preger samfunnsdebatten mellom grupper på Facebook, for eksempel venstreog høyresiden. Kombinasjonen flokkmentalitet og System 1 kan også belyse de tøffe frontene og ukvemsordene som kjennetegner eksempelvis innvandringsdebatten og klimadebatten i sosiale medier.
ER SYSTEM 2 MULIG?
Har samfunnsdebatten gått av hengslene på et Facebook som trigger System 1, både på individog gruppenivå? I denne teksten har jeg forsøkt å forstå debattformen på Facebook i lys av Daniel Kahnemans teori om at vi både tenker fort og langsomt. På Facebook går det fort, ofte altfor fort. Det er liten tvil om at måten Facebook legger til rette for det raske og umiddelbare på, skaper mindre selvkontroll. Facebook-formatet gjør det vanskelig å komme med lange og reflekterende vurderinger, som verken tar parti for det ene eller andre. Er det mulig å være kritisk til både Giske og VG på én og samme tid? Kan man være mot innvandring uten å være rasist? Det virker nesten ikke slik. Det ser ut til å være trange kår for nyanser og tvil på Facebook. Det skal menes sterkt og det skal skytes fra hofta. Om du ikke er med, er du ut, om du ikke er for, er du imot. Spørsmålet nå er om det er mulig å flytte debatten nærmere System 2, om det kan bli like mye rom for både og som for enten eller. Utfordringen er at algoritmene til Facebook støtter opp om polarisering.Vi som bruker Facebook må derfor bevisstgjøres rammene og formatet vi diskuterer innenfor, og hva de gjør med oss. I tillegg bør Facebook utvikle et design som trigger System 2, vel så mye som System 1.