Hva er de tre viktigste tingene vi kan gjøre for å forebygge selvmord?

­

1. Vi må ta mer tak i selvmords-problematikk hos pasienter som er i kontakt med spesialisthelsetjenestene i psykisk helsevern og rus. Løsningen er ikke mer fokus på vurderinger av selvmordsrisiko, men systematisk arbeid med pasientsikkerheten i tjenestene, særlig i sårbare perioder som for eksempel etter at pasientene er utskrevet.
2. Vi må iverksette flere tiltak rettet mot befolkningen for å nå de resterende 50 prosentene som ikke er i kontakt med spesialisthelsetjenesten det siste året før de tar livet sitt. Vi har ikke vært flinke nok til å utvikle tiltak som treffer menn, og dette bør være et prioritert område.
3. Hele selvmords-problematikken må løftes sterkere frem i norsk offentlighet og politikk. Økt oppmerksomhet og økte ressurser er helt nødvendig.

Fredrik A. Walby

1. Vi må forstå overgangen fra tanke til handling hos den suicidale. Hvis vi bruker kunnskap fra epidemiologisk forskning til å predikere hvem som kommer til å ta livet sitt, klarer vi det bare litt bedre enn med gjetning. Vi trenger ny teoriutvikling og stringente kliniske studier.
2. Suicidalvurderinger har en funksjon, men kan og skal ikke erstatte det å lytte til og møte pasientens smerte. Skjemaer og sjekklister virker ofte fremmedgjørende. Skjemaene i seg selv er ikke nødvendigvis problemet, snarere hva de fortrenger. Hvordan ønsker suicidale å lyttes til? Det vet vi mindre om.
3. Klinikkene/psykiatrien og selvmordsforskningen må være tettere på hverandre. Klinikkene er ikke alltid tilstrekkelig oppdatert på forskningsfunn, og forskere stiller ikke alltid klinisk relevante spørsmål. Klinisk psykologisk forskning er dramatisk underfinansiert i Norge, det trengs støtte til mer omfattende studier.

Bergljot Gjelsvik

1. Vi trenger en mer systematisk innsats for å gi effektiv og sikker behandling til risikoutsatte personer som kommer i kontakt med spesialisthelsetjenesten. Vi har mer kunnskap om behandling enn noensinne, men den må tas mer systematisk i bruk, samtidig som det må fokuseres mer på pasientsikkerhet og kontinuitet i tjenestene. Det er et politisk ansvar å sikre at vi forbedrer tjenestene raskere.
2. Vi trenger folkeopplysning og andre tiltak som øker kunnskap om risikotegn, om hvor hjelpen finnes, og hva hver av oss kan gjøre for å gripe inn. Opplysningsarbeidet bør også være rettet mot å bekjempe negative holdninger til suicidalitet og bruk av psykiske helsetjenester.
3. Vi må bruke mer ressurser på kunnskapsutvikling. Dersom vi hadde hatt like mye ressurser til å utvikle forebyggende og intervenerende tiltak rettet mot selvmord og selvskading som det går med til å bekjempe kreft og hjerteog karlidelser, ville utviklingen gått mye raskere.

Lars Mehlum