Erlend O. Nødtvedt

­

1 Hvis du kaster et blikk ut over norsk samtidslitteratur, hva ser du da? Er det noe det er for mye eller for lite av?

Det er altfor mye av det underlige, skrudde, fremmede, ugjenkjennelige, det beint frem merkelige. Hver eneste bokhøst flommer markedet over av det uventede og desorienterende. Den norske samtidslitteraturen handler ikke om den norske hverdagen mer, det er ingen som lenger skriver gjenkjennelig og halvt selvbiografisk om relasjoner, familien, om barseltid, oppvekst, arbeidsliv. Jeg ønsker å kjenne meg igjen i bøkene jeg leser. I stedet må vi tvinge oss gjennom alskens sjangeroverskridende språkeksperimenter som bereder grunnen for genuint nye tankemønstre, som nærmer seg det hellige. Jeg savner mer knekkprosa.

2 Hva eller hvem påvirker det du skriver? (Lov å nevne eksempler.)

Verkene til folk som Torgeir Schjerven, Jon Fosse, Yngve Pedersen, Cecilie Løveid, Vemund Solheim Ådland, Kjartan Hatløy, Kristofer Uppdal, Bachmann, Olav Nygard, Olav H. Hauge, Thure Erik Lund, Tomas Espedal, William Burroughs, Georg Johannesen, Garborg, MortenssonEgnund, Trakl, Jung, Björling, Karin Moe, David Foster Wallace, Nils Økland, Tranströmer, Thomas Browne, Holberg, Céline, Kafka og Khlebnikov med flere avkrever svar på tiltale.

3 Hvem er Norges viktigste forfatter akkurat nå, og hvorfor? (Lov å svare seg selv!)

Thure Erik Lund, fordi han bare måker på. Jon Fosse, fordi han ikke er av verden, slik vi ikke er av verden. Cecilie Løveid, fordi det faktisk finnes stil og substans. Og lek.

4 Hva er skjønnlitteraturens unike bidrag til den offentlige samtalen?

Skjønnlitteraturen må umiddelbart vende seg vekk fra den offentlige «samtalen».

5 Hvordan skriver en norsk forfatter risikofylt, kontrært eller politisk ukorrekt i dag?

Jeg vet ikke. Men det virker ikke som noen andre vet det heller?

6 Hvordan forholder du deg til begrepet «virkelighetslitteratur», og skriver du annerledes på grunn av den såkalte virkelighetsdebatten?

Det finnes intet skjult som ikke skal bli synlig, og intet hemmelig som ikke skal bli kjent og komme for dagen.

7 Hva er det viktigste spørsmålet i vår tid, og hvordan preger det litteraturen din? Eventuelt: Hvorfor preger det ikke litteraturen din?

Alt må bli annerledes og gjenfortryllet, og det i en fei.

8 Hvordan kan litteraturen gå nye veier det neste tiåret, og hvor går de veiene?

Ved å gå veiene under jorden.

9 Hvorfor skriver du akkurat det du skriver, hvorfor blir bøkene dine akkurat slik de blir?

Gud vet.

10 Hvorfor skriver du?

På grunn av det som skjer i overgangen mellom våken tilstand og søvn.