Respons: Fra gardbruker til gardeier?
Innholdet i den private eiendomsretten til jord skal det være Stortinget som bestemmer gjennom lov. Slik har det vært i over hundre år – Senterpartiet er enig! Sps linje er å koble plikter til den private eiendomsretten. Det krever personlig eierskap – ikke selskapseie (AS).
Jeg takker Ragna Kronstad for en sterk og klar oppfordring til alliansebygging mellom folk som har bruksrett til OBOS-rekkehus i Holmlia, og gardbrukerfamilier med hus, skog og seter i Numedal.
Jordbrukspolitikken skal løse et samfunnsoppdrag: å produsere nok naturlig jordbruksmat på norsk jord. Dagens jordbrukspolitikk baserer seg på en definisjon av at dette oppdraget løses like godt når kraftfôret (maten) til husdyra importeres. Dette er grunnleggende feil, og konsekvensen er sjølsagt at Norge gror igjen.
Dette gir også et «ytre produksjonspress» (økt import) med overproduksjon og fallende markedspriser. Kombinert med en usagt målsetting om en årlig arbeidsproduktivitetsøkning (mengde produsert per time) på 5 prosent eller mer, tar det ikke mer enn 14 år før produksjonsvolumet er doblet ((100 prosent x 1,05) x 14 = cirka 200). Da må gardbrukerne henge i! Dette gir et «indre produksjonspress» (nasjonal overproduksjon).
Konsekvensen er at gardbrukere blir gardeiere. Tidligere har dette gått saktere – ved hvert generasjonsskifte. Nå er «proletariseringa» av gardbrukere – til lønnsarbeid utenom garden – langt mer brutal. Bønder slutter i sin beste alder når produksjonsapparatet er rimelig nytt. Dette skjer for eksempel i Steigen i Nordland.
Den beste jorda leies så ut til andre gardbrukere, og skogen drives helt av innleide entreprenører. Setra er for avkobling, med gode (såre) minner. Interessen endres fra bruk og forvaltning til eie og salg. Fra Senterpartitil Høyre-tenkning.
Dette er ikke noe gardbrukere forankret i bondekultur og Senterpartiets ideologi ønsker, Ragna! Det er en maktelite – med instruks fra Statsministerens kontor – som gjennomfører dette i strid med gardbrukeres og bygdefolks interesser! Billigere (og mer unaturlig) mat er målet. Men det sies ikke høgt.
Odelsog konsesjonsloven må kobles med personlig boplikt og nytt krav til praktisk og teoretisk utdannelse. Bare krav til personlig eie – ikke selskapseie (AS) – kan sike dette. En odelslov med plikter skaper best langsiktig tenkning – langsiktig er mer økologisk. H, Frp og V er uenig i denne grunnholdninga.
Holmlia og Veggli skal være mer enn bosteder man pendler til. Politiske ledere må tilrettelegge for arbeidsplasser der folk vil bo. Lensmannen må være til stede i flokken.
Jordbruk drives som regel i familiekombinasjon med annet inntektsbringende arbeid. Norge er et grasland. Det må lønne seg å dyrke gras. Kraftfôrprisen må opp for å få langt mer lønnsomhet i grasdyrkinga.
Grønt spatak (gardsarbeid for ungdom) som Natur og Ungdom driver, gir praktisk erfaring om eksempelvis sammenhengen mellom kumøkk, fluer og svaler. Med slike forbilledlige tiltak kan alle drikke cappuccino til frokost etter fjøsstellet!