Framtidskroppen
jeg sitter i en stol og multitasker – jeg leker med barnebarna og ser på tv. Det er Diamond League.Verdens beste friidrettsutøvere løper, hopper, kaster. Jeg er fascinert av kroppene. Samtidig klatrer et tre år gammelt barnebarn på meg. Hun vil tett inntil meg. Jeg kjenner den varme, smidige huden. Tvillingsøsteren hopper rundt og hviner. Jeg smiler.
Så mye glede i kropp.
Hvordan vil framtiden forme barnebarnas kropper? Det er mye jeg kunne bekymret meg for – som kontrasten mellom idealkropper på skjermene og hverdagskroppen. Men jeg vil velge min bekymring med omhu. Jeg vil undersøke hvordan barnebarnas kropp og sinn vil oppleve møtet med maskinene.
HistorikerYuval Noah Harari, forfatteren av Sapiens, har sagt: «Alle tidligere historiske revolusjoner har forandret verden rundt oss: samfunnet, økonomien, politikken, men ikke selve mennesket. Det vil skje nå. Kropper, hjerner og sinn vil bli det 21. århundrets viktigste produkter: Det forrige århundret handlet om å lage bedre maskiner, dette vil handle om å lage bedre hjerner – for eksempel kunstige intelligenser eller kyborger, biologiske mennesker som er koblet til digitale nettverk og systemer.»Sitatet er hentet fra et intervju med Harari i Morgenbladet 18. mars 2016. Teknologidirektør i Google, Ray Kurzweil, mener at forskjellen mellom menneske og maskiner vil bli ubetydelig innen år 2045.
Teknologigründer og Tesla-sjef Elon Musk mener at kunstig intelligens er den mest fundamentale risikoen for menneskehetens eksistens. For at menneskene skal greie å kontrollere utviklingen, arbeider han for å koble menneskenes hjerner til computere.Business Insider 17. mars 2017. Dette er drastiske tanker. Men det alle kan se, er maskinenes stigende suksess. På den ene side overtar de arbeidsoppgaver og avgjørelser fra mennesker, på den annen side blir de mer og mer del av menneskers kropp og sinn. Om maskinene overtar makten og mennesket blir mer maskin – hva er da et menneske?
De siste årene har jeg oppsøkt ledende teknomiljøer på flere kontinenter for å lære om hva som vil forme framtidsmennesket. Gjennombruddene vil særlig skje innen bioteknologi, robotikk, informasjonsteknologi, nevroteknologi og nanoteknologi (BRINN-teknologiene).
EKSISTENSIELLE GJENNOMBRUDD
Her følger en kortfattet liste over eksistensielle gjennombrudd i BRINN-teknologiene, altså gjennombrudd som kan endre menneskers kropp og sinn på en avgjørende måte. Jeg nevner både hva som allerede er oppnådd i dag, og hva det kanskje kan føre til i framtiden. Framstillingen er tilspisset for å stimulere fantasien.
I dag har den nye CRISPR-teknologien gjort det mye lettere å redigere gener. Det kan føre til at vi kan helbrede flere sykdommer. Hva om teknologien også brukes til å gjøre noen av oss overlegent sterkere eller mer intelligente? Vi kan også overføre gener på tvers av arter og har for eksempel skapt selvlysende kaniner, og smartere (og reddere) mus. Det gir originale muligheter innen husdyravl. Hva om vi gjør det samme med mennesker?
I dag kloner man kommersielt sau, hund og hest. I Kina har de klonet en apekatt – men hva om vi kan klone mennesker? Kunne det være fristende å klone Usain Bolt for bruk i framtidige olympiader? Eller mer nærliggende: Å klone barnet man mistet?
I Japan har de laget kjønnsceller av stamceller fra halen til en mus. Hva om man kan lage sæd og eggceller fra stamceller hos et menneske? Da kan vi skape eggceller fra en mann og sædceller fra en kvinne. Hva om jeg kan få et barn som bare har gener fra meg selv og bli «egoforelder»?
Det har lenge vært mulig å starte livet utenfor livmoren. Det har hjulpet mange barnløse. Embryoet (sammensmeltningen av egg og sædcelle) kan analyseres. Skal vi forbedre embryoet før det settes inn i livmoren? Hva om vi redigerer arvestoffet? Da endrer vi samtidig alle menneskene som arver disse genene.
I dag kan stamceller i prinsippet produsere alle slags lemmer og organer. Det kan bety et gjennombrudd for organdonasjoner. Skal vi også bruke metoden til å få mer muskler, flere hjerneceller?
I USA har de for første gang har laget «syntetisk liv». En bakterie ble skapt som hadde computere som foreldre. Kan dette erstatte oljealderen? Kan en kunstig bakterie eller et virus slippe ut fra laboratoriet, mutere og bli dødelig? Ved Harvard-universitetet jobber de med å lage menneskets celler kunstig, én etter én. Hva vil det innebære?
I dag kan implantater gjøre at «døve hører, blinde ser og lamme går», slik Jesus klarte. Hva med å gi friske mennesker nattsyn og ekstremhørsel? Noen hevder at legger erstattet med karbonfibre fører til at man kan hoppe og løpe lengre. Hva om det blir vanlig å erstatte friske kroppsdeler med mer effektive implantater eller å få en tredje mekanisk hånd?
I dag overtar roboter stadig flere oppgaver fra mennesker, som å handle med aksjer, kjøre bil, føre krig. Vil de ta fra oss det meste av arbeidet? En robot har blitt statsborger i Saudi-Arabia. Skal robotene få rettigheter og betale skatt?
I dag kan vi kommunisere digitalt med biler, pacemakere, tv-er og det stadig voksende «tingenes internett», altså gjenstander som er koblet mot hverandre i et nettverk og som kan utveksle data. Noen har en digital assistent som de kan snakke med. Den kan bli vårt «andre jeg» i nettverket. Eller skal koblingen heller festes inni kroppen vår? Vil algoritmene styres av meg eller av multinasjonale stordataselskaper? Skal vi snakke mer med maskiner enn med mennesker i framtiden?
I dag kan en app gjenkjenne ansikter på gata og lete opp info fra internett om personer. Hva om informasjonen plasseres i briller eller øyelinser og vi lever med en sammensmeltning av det digitale og virkeligheten i en «utvidet virkelighet»? Hva om vi rekonstruerer døde ut fra sporene deres på internett, og slik kan ha en designet samtale med dem? Hva om vi velger å leve store deler av livet i en virtuell virkelighet? Vil det bli mer kult enn kjærlig?
I dag kan et menneske som er lam fra halsen og ned, styre en mekanisk hånd med tankene via en computer. Kan dette føre til at vi kan kommunisere med andre mennesker via tankene? Hva om signalene brukes motsatt vei fra computerne til tankene våre? Kan dette helbrede psykiske plager? Kan tankene våre leses? Kan vi bli styrt?
I dag arbeider flere med å utvikle kunstig intelligens med hjernen som modell. Hva om det blir mulig å laste ned store deler av hjernen på internett som så kan leve videre i kosmos?
«Det er masse rom på bunnen», sa Richard Freyman i 1959 og introduserte nanoteknologiens muligheter.K. Eric Drexler: Radical Abundance 2013, s. 24. Vi kan bygge med molekyler som er mindre enn en nanometer. (100 000 nanometer = størrelsen til et hårstrå.) Kan nanoboter i blodsystemet helbrede sykdommer? Hva om nanoboter i hjernen gjør at vi kan sanse en utvidet/virtuell virkelighet? Hva om «usynlige» selvspredende nanoboter ikke kan stanses og utrydder biologisk liv?
Og det ultimate: Hva når vi utvikler kunstig intelligens som er mye mer intelligent enn oss, og som kan lære seg selv, styre seg selv og skape nye maskiner? Kan denne overlegne intelligensen redde oss fra kaoset vi har skapt med krig, krise og naturødeleggelse? Eller vil den overta kontrollen og bytte oss ut? Blir dette den siste oppfinnelsen vi mennesker gjør?
SAMTALEN VI TRENGER
Alt dette er overveldende å ta inn over seg. Noen blir redde og tenker at framtiden er farlig. Andre blir begeistret, og tenker at framtiden er herlig. Følelser er energi for aksjon. Om man ikke låser seg i følelsene, kan de føre til noe konstruktivt.
Det verste er om resultatet blir maktesløshet og resignasjon. Da er veien kort til en slags skjebnetro, en teknologideterminisme.
Det behageligste er jo å tenke: Det går nok bra, vi får bare følge med og tilpasse oss. Det minner om hva statsminister Erna Solberg sa i nyttårstalen 2018: «I nesten alle jobber vil oppgavene endre seg. Det blir flere datamaskiner. Flere roboter. Vi må også forandre oss om vi skal henge med ... Ny teknologi og ny kunnskap skaper et bedre samfunn for alle.»www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsministerens-nyttarstale-2018/id2583070/ Dette høres greit ut. Men jeg vil ikke la Erna Solberg etterlate oss i en tåke av greihet. Nei, dette er overflatiske og tvilsomme påstander. Skaper all ny teknologi et bedre samfunn – for alle? Er det vi som skal henge med og forandre oss, eller skal teknologien tilpasses oss?
Disse teknologiske gjennombruddene vil endre framtiden dramatisk – samtidig som vi mangler en omfattende, ordentlig, offentlig samtale om denne utviklingen. Jeg vet ikke om noe område i samfunnet der et slikt gap er mer påfallende.
Samtalen må være omfattende. I dag har vi spredte diskusjoner om enkeltteknologier: eggdonasjon, roboter på aldershjem, Facebooks algoritmer og falske nyheter. Men BRINN-teknologiene har vokst sammen, slik teknologiene er i ferd med å vokse inn i kroppene våre. Hjernens elektromagnetiske tankebølger kan tolkes i en computer, data kan lagres i menneskelig DNA, nanoboter kan bevege seg i blodårer, vi kan bytte ut menneskelige lemmer og organer med implantater og roboter. Det er summen av disse teknologiene som vil endre menneskenes kropper, sinn og samfunn.
Samtalen må være ordentlig og ha preg av både tilspisset debatt, faktaorientert diskusjon, løsningsorientert forhandling og dialog der vi prøver å forstå meningsmotstanderne våre. Det avgjørende er språket. Det er uanstendig og diskriminerende i en offentlig samtale å snakke på en måte som gjør at samfunnsinteresserte folk ikke forstår hva som blir sagt. Jeg er mer redd for at ekspertspråket skal ødelegge samtalen, enn for amatørenes spontane utbrudd.
En offentlig samtale må handle om hvem som bestemmer.Teknologi styres av makt og penger. For bare å ta ett eksempel: På 80-tallet jobbet jeg i Etiopia, som var rammet av hungersnød. Jeg ble svært begeistret for tanken på genmodifiserte kornsorter som for eksempel kunne tåle tørke. Senere, på 90-tallet, fikk jeg jobb i Naturvernforbundet og skulle ta stilling til et forslag om innføring av genmodifiserte plantesorter. Skuffelsen ble stor. Det dreide seg nesten utelukkende om planter som skulle tåle gift. Og hvem tjente på å selge plantegiftene? Jo, de som selger frø, selger samtidig plantegifter. I dag dominerer tre slike gigantiske bioteknologiselskaper to tredjedeler av verdensmarkedet: Bayer/ Monsanto, ChemChina og DowDuPont.
Det er ikke nok å ta for seg én type teknologi og diskutere konsekvensene. Dessverre stopper mange etikkråd der – inkludert de fleste akademiske etikkråd i Norge. Også Bioteknologirådet, som er gode til å formidle, mangler analyser av hvem som bestemmer og driver teknologien fram. Dette passer Silicon Valley-milliardærene godt. De ønsker at teknologien skal erstatte politikken, slik at verdens rikeste menn kan ordne opp uten å bli forstyrret. De sier de gjerne diskuterer etiske konsekvenser, men ikke hvem som skal styre teknologien. Det samme gjelder det kinesiske kommunistpartiet. Med slike (manglende) etikkdiskusjoner blir vi nyttige idioter for dem som vil endre verden udemokratisk.
Vi som ikke er teknologieksperter, må delta. Uten oss vil samtalen verken bli omfattende, offentlig eller ordentlig.Vi må skape en verdibasert debatt. Uten en kritisk mengde av informerte og engasjerte deltakere vil avgjørelsene i teknologiutviklingen bestemmes av to faktorer: Hva som er teknisk mulig, og hva som er lønnsomt. Det vil bety en serie katastrofer.
KROPPENS FORDRINGER
Tilbake til kroppen. Jeg forlot den i spenningen mellom hverdagskroppen og idealkroppen på skjermen. Nå fylles skjermene med stadig flere mennesker som har smeltet sammen med maskiner (kyborger).Tendensen er klar på så vel Netflix og dataspill som på barne-tv.
Maskinene og teknologien er også på vei inn i hverdagskroppen. La oss starte i det nære og se hvilke verdier som er i spill. Om du bruker briller, er du allerede en kyborg, sier noen. Jeg tenker på kroppene til mennesker jeg kjenner. Omtrent alle har et eller annet ekstrautstyr: høreapparat, pacemaker, briller, cochleaimplantat, kunstige tenner, hofter, knær, noen forsterkninger inne i kroppen etter en operasjon, eller transplanterte indre organer. Og etter inngrepene beskriver de som regel et liv med økt førlighet og tilfredshet.
Hva er felles for disse inngrepene? De hjelper dem som lider, de svakeste, de syke, de som mangler noe for å kunne ha et for dem optimalt kroppsliv.Verdiene bak dette er helse, rettferdighet og barmhjertighet.
Om vi så ser på kosmetiske inngrep, kommer vi inn i en gråsone.Verdens kosmetiske industri er i sterk vekst.Teknologien øker mulighetene. USA leder an. Tall for registrerte inngrep tilsier at det brukes mye mer enn 130 milliarder kroner i året.www.plasticsurgery.org/news/press-releases/more-than-16-billion-spent-on-cosmetic-plastic-surgery Summen er antakelig mye større, siden mye ikke registreres. 92 prosent utføres på kvinner. Et klart tegn på at kjønnsrollepress betyr mer enn enkeltmenneskers frie valg.
I USA dominerer brystforstørrelse. I Iran, en av nasjonene som utfører mest kosmetisk kirurgi i verden, er neseoperasjoner mest populært. Gir det kvinner bedre helse å få rettere neser eller større bryster? Tja, det varierer vel. Noen vil føle mer velbehag.
Men kosmetiske inngrep skiller seg fra helse for syke. Det er et posisjonelt gode, et konkurransefortrinn. Kvinner med fyldige bryst og høye menn har fortrinn på sjekkeog arbeidsmarkedet i vår kultur. Men om de fleste kvinner øker bryststørrelsen og menn høyden, er det lite å vinne for individ og samfunn. Hvor mye av fagfolks tid og våre skattepenger skal vi bruke på dette?
Jeg takker mine storesøsken som tok meg til en nudiststrand da jeg var tenåring. Jeg oppdaget kvinnebrystenes mangfold. De var ikke bare struttende, som i bladene hos Narvesen. Den kosmetiske industrien dyrker ensartethet og etterlater oss i «sammenligningens forbannelse».
Hva med genetisk doping? Det er forventet å bli den nye dopingtrenden i idretten. Verdens antidopingbyrå (WADA) har forbudt det siden 2003, men har ennå ikke funnet måter å avsløre det på.
Hvilke verdier er i spill her? Gendoping vil komme dersom det olympiske slagordet «raskere, høyere, sterkere» kobles til penger og prestisje. Men gendoping vil anses som ødeleggende om vi bygger på grunnverdiene til Norges idrettsforbund: «idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet».www.idrettsforbundet.no/om-nif/om-norges-idrettsforbund Det som kan gjøre at utøvere foretrekker de siste verdiene, er at glede, fellesskap og ærlighet vokser ved å deles, mens penger og prestisje minsker ved å deles.
En fellesnevner i vestlig, moderne kultur er den unge kroppen som ideal. Kroppen anses som sterkest og vakrest når man er mellom 20 og 30 år. Jeg beundrer gjerne hvordan unge kropper ser ut. Problemet er at andre aldersgrupper ikke får etablere likeverdige og mangfoldige kroppsforbilder. Barn får hele tiden spørsmål om hva de skal bli når de blir store. Deres lek og trening har mål utenfor tiden de lever i. Når du passerer idealalderen, inntrer 40-årskrisen med svett stress i treningsstudio for å gjenvinne noe som er tapt. Og om du til slutt blir gammel, så defineres aldringen som en sykdom og diagnose. Det er ikke slik i alle kulturer. Hvorfor kan ikke hver alder respekteres ut fra sin egen glede og bruk?
Det er et paradoks at tidens turisme søker det som har blitt vakkert ved å eldes: gamle middelalderborger og kirker, gamle kunstverk, gamle fjell og skoger og solstråler fra den eldgamle sola. Men det er vanskeligere for oss å se det vakre i en kropp som eldes – i hvert fall det som er nedenfor ansiktet.
KYBORGVISJONER
Det finnes folk som ser løsningen i at mennesket smelter sammen med maskinen. Slik skal vi bli usårbare. Udødelige.
Den amerikansk-iranske framtidsforskeren Fereidoun M. Esfandiary skiftet navn til FM-2030 for ikke å være knyttet til kjønn, slekt, etnisk gruppe eller religion. Han regnet med å bli 100 år i 2030, men døde 70 år gammel. Kroppen hans ble vitrifisert og frosset og venter på å bli vekket opp. Han mente at i 2030 ville menneskeheten ha spredd seg i verdensrommet og funnet fram til udødelighet.
Googles direktør Ray Kurzweil – som Aftenposten hyret til å innlede deres store teknologikonferanse i 2017 – arbeider for å overføre sin hjernes algoritmer til en computer. Han sier han har forsinket aldringen radikalt ved å ta 100 piller daglig og tre–fire blodoverføringer i uken.En liste over tablettene finnes i Longevit 12. august 2017. Opplastingen av hjernen mener han kan skje rundt 2028, innen han fyller 80 år. Målet er «å leve ute på nettet, projisere kropper hvor og når vi trenger eller ønsker dem, inkludert virtuelle kropper, holografiske kropper eller fysiske kropper som består av svermer av nanoboter og andre former for nanoteknologi».Se www.kurzweilai.net/the-law-of-accelerating-returns. Min oversettelse. Det vitenskapelige grunnlaget for dette er så tynt at få forskere har giddet å forholde seg til det. Den kanadiske nevrobiologen Michael Hendricks har likevel uttalt seg. Han sier: «Gjenoppliving og simulering er et forgjeves falskt håp som er utenfor teknologiens løfter. De som profitterer på slike håp, fortjener vårt sinne og vår forakt.»Se Michael Hendricks: «The False Science of Cryonics», MIT Technology Review, 15. september 2015. Min oversettelse.
Mye kan sies om disse transhumane visjonene. For meg er det særlig to ting som provoserer. Det første er at muligheten for livsforlengelse er eksklusivt forbeholdt rike, i hovedsak hvite menn som pusher sin udødelighet med enorme prislapper – mens verdens milliarder må fortsette å streve med sine hverdagskropper. Det minner om milliardærer som planlegger å stikke av til Mars når klimakrisen eller andre problemer blir for ille.
Det andre er at de reduserer mennesket til algoritmer i hjernen. Ofte begynner det med en tilbedelse av hjernen som det ypperste på kloden. Slik føyer de seg inn i en arrogant europeisk filosofisk tradisjon siden Descartes og hans kjente ord: «Jeg tenker, altså er jeg.» Herfra går de videre og gjør hjernen om til «informasjon», altså algoritmer som kan formuleres i en computer.
Den kjente biologen Edward O.Wilson setter selvsentrerte mennesker på plass: «Det blir ofte sagt at menneskets hjerne er det mest komplekse system som er kjent i universet. Det er feil. Det mest komplekse er det naturlige økosystemet i hvert individ, og kollektivet av økosystemer som omfatter jordens artsspesifikke biodiversitet.»Edward O. Wilson: Half Earth (2016). Min oversettelse. Vi mennesker er avhengige av naturen, mens kloden og verdensrommet kan greie seg uten oss. Kroppene våre er natur.Vi utveksler signaler og partikler med annen natur for å overleve og utvikle oss. Og hjernen kommuniserer med resten av kroppen – ikke minst tarmen. Daniel Kahneman, den israelsk-amerikanske nobelprisvinneren i økonomi, beskriver i sin bok om å tenke fort og langsomt hvordan vi tenker med kroppen.
Selv hjerneforskere kan ikke unngå metaforer. Hvor kommer metaforene fra? Det virker som maskinene vi lager, styrer vår forståelse av hjernen. Da vi oppfant det mekaniske uret, så vi på hjernen som en maskin med pendler og hjul. Da vi fant opp dampmaskinen, beskrev vi hjernen med flommer av energi og hydraulikk (dette inspirerte blant andre Sigmund Freud). Da vi fant opp telefonen, ble hjernen til et sentralbord. Med computeren ble den til bilder på transistorer og microchips, og med internett blir den sett på som et desentralisert system av nevroner og synapser. Når man tror hjernen kan lades opp på internett, har man latt seg forføre av sine egne metaforer og oppfinnelser.
DARPA
Det er neppe skjønnhetsindustrien eller elitesporten – og antakelig heller ikke helsevesenet – som fronter kroppens radikale endringer nå. Vi må til militæret. Jeg mener at DARPA (Defence Advanced Research Projects Agency) i USA er verdens viktigste forskningsinstitusjon de siste tiårene.
DARPA driver sin forskning gjennom et enormt nettverk, hvor blant annet alle betydelige universiteter og teknologibedrifter i USA deltar. Deres eneste oppgave er å skape teknologiske overraskelser. De ligger tiår foran dem som er avhengig av å selge i markedet. DARPA står ikke bare bak nye våpensystemer, men også gjennombrudd i det sivile liv, som internett, GPS, språkoversettelse, stemmegjenkjenning med mere. Etter den digitale revolusjonen satser de nå på en tilsvarende bioteknologisk revolusjon.
«Forestill deg at soldater kan kommunisere bare gjennom tanker. Forestill deg at biologiske angrep ikke har noen konsekvenser for kroppen din.Tenk et øyeblikk at å lære blir like lett som å spise, og å erstatte kroppsdeler blir like lett som å handle i en fast-food-restaurant ... Dette er daglige visjoner i DARPA.»
Sitatet stammer fra Michael Goldblatt, tidligere direktør i DARPA.Annie Jacobsen: The Pentagon’s Brain (2015), kapittel 18. Etter terroristangrepene 9. september 2001 introduserte Goldblatt programmet «Mechanically Dominant Soldier» for USAs visepresident Dick Cheney. Han brukte tegninger av Supermann som Cheney var fan av. Det virket. DARPA fikk den nødvendige pengestøtten. Programmet har som mål å øke soldatenes muskelutholdenhet til det tidobbelte, holde ut uten søvn i sju døgn, kunne kjøle ned eller varme opp egen kroppstemperatur, reparere sår i felten med kitt, med mere. De håper dette skal skje via det siste innen implantater, medikamenter, genteknologi, nanoteknologi, og ikke minst: ved å koble hjerne til datamaskiner.
Det siste kalles «Brain Computer Interface» (BCI). Det har hjulpet lamme til å kunne styre en mekanisk hånd med tankene.Vil det brukes til å skape supersoldater? Vil det bryte ned den siste muren rundt vårt privatliv? Vil vi da kunne fortsette å synge «Min tanke er fri»?
Arati Prabhakar ledet DARPA fram til Trump ble innsatt som president. Jeg har snakket med henne, og spurte om soldater i framtiden må oppgraderes teknisk og biologisk for å kvalifisere til militærtjeneste. Hun svarte: «Jeg tror ethvert land vil gjøre det som gir dem sikkerhet. Men det viktigste spørsmålet er hva som skjer med mennesker i det sivile. Skal vi få en egen gruppe av oppgraderte mennesker? Skal det bli en rettighet? Vil det bli urettferdig? Vil folk tenke at dette er ekkelt?»Min oversettelse. Det som presser fram arbeidet med BCI, er utviklingen av autonome drapsroboter styrt av kunstig intelligens. Dette karakteriseres som den tredje militærteknologiske revolusjon etter kruttet og atombomben. President Putin har sagt at den som blir ledende i kunstig intelligens, vil herske over kloden. Ledere i bedrifter som jobber med kunstig intelligens i 26 ulike land, skrev et åpent brev i 2017, der de uttrykte sin bekymring: «Når kunstig intelligens er utviklet, vil det gjøre mulig en væpnet konflikt som vil bli kjempet i en skala større enn noensinne, og med en hastighet raskere enn mennesker kan begripe.»futureoflife.org/autonomous-we-apons-open-letter-2017/?cn-reloaded=1. Min oversettelse. Mennesker har allerede et problem med å forstå hva kunstig intelligens gjør – det såkalte Black Box-problemet. Vi får et resultat, men vet ikke hvordan maskinen har kommet fram til det. Så hvordan kan mennesker kommunisere med en kunstig intelligens som for eksempel leder ti tusen drapsdroner? DARPA ser det som en løsning å koble hjernen til datamaskiner.
Det finnes mennesker som gleder seg til at vi skal smelte sammen med maskinene og bli en ny transbiologisk art. De må da tenke gjennom hva det betyr at om vi får en ny art mennesker, så vil de første være soldater fra en militær stormakt.
KVANTIFISER MEG SELV
Kunstig intelligens har andre virkninger som er mer umiddelbare for hverdagskroppen. Amerikaneren Chris Dancy kaller seg «verdens mest tilkoblede mann». Han har 700 sensorer, enheter, apper og tjenester som produserer millioner av data, forbundet til kroppen. Ved hjelp av stordata og kunstig intelligens får han vite «alt» om seg selv – fra kaloriinntak til sitt psykiske velvære. Han sier det har forbedret livskvaliteten hans.
Dancy er del av en bevegelse kalt «Quantified Self» som bruker sensorer for å måle og bedre helsen. Helsedirektoratet har forsiktig sluttet seg til denne trenden gjennom sin strategi for «persontilpasset medisin».helsedirektoratet.no/legemidler/persontilpasset-medisin Fordelene er åpenbare: Å vite mer om det enkelte menneske er viktig for å velge og dosere medisin, eller kunne gjennomføre en kreftoperasjon enda bedre. Å ha sensorer som måler en truende sykdom, gir trygghet og rask respons.
Men hva skjer om alle må gå rundt med masse sensorer på kroppen og skape en flom av data? For det første vil vi fôre overvåkningssamfunnet med svært følsomme, intime opplysninger om oss selv. Det er naivt å tro at disse dataene ikke vil bli misbrukt av kommersielle eller statlige aktører. Men det jeg er særlig opptatt av, er hva det vil gjøre med samspillet mellom sinn og kropp. Flere norske allmennleger, inkludert Henrik Vogt som tok doktorgrad i systemmedisin – altså ønsket om å måle menneskets helse i maksimal grad ved hjelp av datamaskiner – har kommet med advarsler.henrikvogt.com/ Med systemmedisinens mange målinger vil flere funn gi usikker betydning og falske positiver. Vi får en kultur for overdiagnostikk, som skaper bekymring og stress. Enkelte undersøkelser viser tragikomiske resultater. En gruppe mennesker med høyt blodtrykk ble delt i to. De første ble fulgt opp tett og fikk informasjon om blodtrykkets utvikling. De andre ble latt i fred. Blodtrykket økte mest hos de første.
Den bergensbaserte professoren Ingvard Wilhelmsen arbeider med skyggesiden av dette. Han driver Norges eneste klinikk for hypokondere. Det er lett å google seg syk, sier han. Budskapet hans er enkelt: Du må akseptere at du ikke har kontroll over livet. Først da kan du bli sjef i ditt eget liv. Det er et energisluk å prøve å kontrollere det som er ukontrollerbart.
Livet vil alltid bli styrt av tilfeldigheter. At akkurat den sædcellen nådde fram til egget. At man traff den personen akkurat da og ble gift. At man fikk den krefttypen som ikke var dødelig. At bilen kolliderte. Teknologi handler om kontroll og kan bidra til mer kontroll, men forestillingen om at man kan få total kontroll, vil gjøre deg syk.
Jeg liker ikke at kvantifiseringsbevegelsen har kapret ordet «person» – som i «persontilpasset» og «personifisert» medisin. Det som faktisk skjer, er at jeg blir til tall i en stor databank, tall som sorteres og stratifiseres i grupper med fellestrekk. Det hadde vært ærligere å kalle dette «stratifisert» medisin, eller som tidligere president Obama kalte det: «presisjonsmedisin».obamawhitehouse.archives.gov/ node/333101 Legevitenskapens far, Hippokrates, sa at det er personen som skal behandles, ikke sykdommen. Det avgjørende er møtet mellom legen og pasienten – ikke en fjernovervåkning av tall. Som person er jeg ikke summen av algoritmer. Et menneske blir et menneske i møte med andre mennesker – her starter menneskeverdet og nestekjærligheten som er byggesteinene i humanismen.
Verdens mest tilkoblede mann, Chris Dancy, har gjort helse til sin religion. Men er det lurt? Sosialmedisiner Per Fugelli brukte mye av sitt liv for å innprente det såkalte nok-punktet. Måteholdet. Gammel visdom: «Den som vet han har nok, er lykkelig», som det sies innen taoismen. Nok helse er godt nok. Det er en bruksverdi – som kan brukes til noe med mening.
KROPPENS MENING
Hva kan maskinene og teknologien bidra med i kroppene til mine to barnebarn på tre år som leker rundt og oppå meg?
Jeg tror teknologien kan gi dem stadig mer hjelp mot sykdom og uførhet. Jeg håper på framskritt, slik at vi kan ta tak i de tunge folkesykdommene som Alzheimer, kreft og depresjon. Men hva med soldatkyborger og drapsroboter?
Om jeg skal oppsummere framtiden i én setning, blir den annerledes enn Erna Solbergs: Jeg mener teknologien kan fremme det beste og det verste, og menneskene kan bestemme hvordan maskinene brukes.
Teknologien er et instrument, et middel. Når middelet blir et mål i seg selv, har vi å gjøre med instrumentalisme. Da løser teknologer teknologiske problem uten å bry seg om virkninger på mennesker og natur, uten å vite hva som er målet. Penger er også et instrument, et middel. Når penger blir et mål i seg selv, har vi å gjøre med kapitalisme som bare tenker profitt. Instrumentalisme er meningsløst. Vi blir besatt av et middel som skal gi noe uten at vi vet hva målet er. Om utviklingen bestemmes av hva som er teknisk mulig og hva som er lønnsomt, vil det bety en serie katastrofer.
Biskop Desmond Tutu sa under kampen mot apartheid i Sør-Afrika at folket der tålte mye lidelse, men når livet mistet mening og mål – da falt de sammen.
Hva er kroppens mening? Kroppen er dels et mål i seg selv. Som i leken. Barnebarna mine leker – glade og ubekymret. Idrettsforbundets første og viktigste verdi er som sagt idrettsgleden.
Kroppens lek og glede er noe annet enn kroppstilbedelsen, slik vi møter den i skjønnhetsindustri, eliteidrett og «kvantifiser meg selv»-bevegelsen. En slik kroppstilbedelse kan raskt bli til en kroppsforakt i møte med sykdom, aldring og død. Kroppstilbedelse og kroppsforakt blir dermed to sider av samme sak.
Men kroppens mening ligger i noe mer: i møtet med andre kropper og sinn, i ansvar og kjærlighet.
Professor og forfatter Jan Grue sier noe om dette med erfaring fra en uhelbredelig sykdom: «Jeg fører mange kamper, men ingen av dem er rettet mot muskelsykdommen. Det er ikke en kamp jeg kan vinne. Det vil være en kamp mot den eneste kroppen jeg har, og om jeg kjemper mot kroppen, hva er det jeg kjemper med da? Kampen handler om å være et godt menneske, en god ektemann, far, sønn, bror. Jeg trenger kroppen min med på laget, om jeg skal komme noen vei i de kampene.»Jan Grue, manus under utgivelse. Jeg har lest et hundretalls bøker om BRINN-teknologiene. Jeg kan ikke huske én som handlet om kjærlighet. Men jeg trenger ikke ha på radioen lenge før ordet dukker opp i en sang. Ofte er den begrenset til den romantiske eller erotiske delen av kjærligheten, men likevel. Det er kvadratkilometer av hud rundt i landet som lengter etter å bli berørt.