Menneskelige dyr. Fotografier.

­

CK: Hvorfor begynte du å ta bilder av dyr?
CA: Som gutt var jeg veldig opptatt av dyr. Jeg fanget ekorn og fugler, og noen ganger dissekerte jeg dem av ren nysgjerrighet. Etter hvert begynte jeg å ta bilder av dem. Jeg oppdaget at dyr er interessante foto-objekter – de forstiller seg ikke og kan opptre helt uventet. Og akkurat som mennesker har de en stor spennvidde av uttrykk.

CK: Hvordan har synet ditt på dyr forandret seg?
CA: Foreldrene mine er Trump-velgere og dyrevelferd var ikke akkurat noe vi snakket om rundt middagsbordet. Faren min pleide å ta meg med på haifiske og kunne kutte av hodet på mindre haier og slenge dem over bord – de betydde ikke noe for ham. Jeg måtte lære å verdsette dyr fra dyrene selv. Men dyr er fortsatt uutgrunnelige og mystiske for meg.

CK: Hva er det du ønsker å formidle med dyrebildene dine?
CA: Jeg forsøker å skape eller gjenskape situasjoner som gjør betrakteren nysgjerrig, som man ønsker å stirre på lenge, og finne ut av. Forskjellige folk reagerer veldig ulikt på bildene, men alle har til felles at de leser sine egne følelser inn i bildene.

CK: Dyrefotografier finnes overalt, i villmarksblader, naturfilmer, på sosiale medier. Når blir fotografier av dyr til kunst?
CA: Grensen kan være hårfin. For min egen del prøver jeg å styre unna det idealiserende. Mange har en idé om at det perfekte dyrebildet må ha noe romantisk ved seg. Det beste er om jeg klarer å putte flere lag inn i bildene og fortelle en historie på en ny og mindre tradisjonell måte.