Fanget i Tinderalderens jernbur
På sekstitallet opplevde vi en seksuell revolusjon som utfordret tradisjonelle syn på seksualitet og forhold. Som de fleste andre revolusjoner hadde også denne en sosialistisk karakter. Mest synlige var de radikale sekstiåtterne som sto på barrikadene med mål om å frigjøre kvinner og seksuelle minoriteter fra patriarkatet og heteronormative verdier. Revolusjonen var vellykket på mange måter. Som homofil er jeg glad for hvordan den tok oppgjør med borgerlige moral og banet vei for kampen for homofiles rettigheter. Men frigjøringen ble også starten på en kultur som langt fra er i tråd med sosialismens idealer: en seksuelt umoden og selvsentrert tid, der seksualitet og kropp gjenspeiler og er smøre- middel (eller glidemiddel om man vil) for kapitalistiske tankesett.
EN RÅLEKKER, HØY MANN FRA ARGENTINA
«I stedet for å ta en mastergrad, bør du vurdere å investere mer tid på treningsstudio.» Jeg setter vinen i halsen. Unnskyld, men hva behager? tenker jeg. Jeg er for sjokkert til å si noe. Det er søndag ettermiddag, og jeg sitter på en lokal bar. Jeg prøver å se søt ut mens daten min fyller glasset mitt med billig rødvin. Dette er ikke en fremmed situasjon, det er nemlig min sjette Tinder-date denne måneden. Eller syvende, jeg er ikke helt sikker. Mitt nyttårsforsett var at jeg ikke skulle møte flere menn bare basert på utseendet deres, men her sitter jeg igjen. Med en rålekker, høy mann fra Argentina. Jeg måtte jo bare sjekke ham ut. Kanskje han også ville være smart, ambisiøs og kjærlig? Kanskje jeg endelig skulle finne noen som var interesserte i noe mer? Jeg tenkte ikke noe større over dick picet han sendte meg på forhånd; alle sender jo det uansett. Jeg forstår fort at jeg skulle tatt hintet. Når han skjønner at jeg ikke er interessert i det samme som ham, gjør han noe jeg aldri har opplevd før. Han belærer meg i hvordan dagens datingverden fungerer. Budskapet hans er enkelt: Alt handler om kropp og tilgjengelighet. For å kapre noen, og ikke minst holde på noen, må man ha en fin kropp, uansett hvor smart og interessant man måtte være.
Det han sier, er kontroversielt, men bare fordi han sier det høyt. Vi lever i en kultur hvor seksualitet og intimitet har blitt redusert til noe overflatisk.
TINDERALDERENS JERNBUR
Allerede under den industrielle revolusjonen på 1800-tallet begynte datidens samfunnsvitere å frykte at den kapitalistiske «tid er penger»-tankegangen ville infiltrere intimsfæren. En av dem var den tyske økonomen og sosiologen Max Weber, som mente at vi holdt på å bli fanget i et «byråkratisk jernbur». Et tankesett som bryter ned menneskeånden og hindrer tilgang til dypere mening. Dagens sexkultur er et tegn på at han hadde rett. Jeg tilhører en generasjon som er vant til å få det som den vil, med en gang. Det gjelder jobber, ferier, klær eller aner- kjennelse på sosiale medier. Alt er et tastetrykk unna. Også forhold. Jeg kaller det «Tinderalderen»: en tid der langvarige, monogame relasjoner er sjeldne. En tid der «bruk og kast»- møter er standarden. På Tinder og andre dating-apper møter man hverandre kun basert på et par bilder og minimalt med informasjon. Noen ganger begrenses den til tre sifre: høyde, vekt og alder. Alt koker ned til utseendet – en slags utvidelse av skjønnhetstyranniet som det blir umulig å flykte fra. Denne datingkulturen viser seg likevel å ha motsatt effekt på oss unge. Forskning avslører nemlig at vi har mindre sex, og ikke mer. Ifølge United Minds har antall ligg per capita ikke vært så lavt som det er i dag, siden 1967 (tall fra Sverige), og sexologer verden rundt bekymrer seg for at menn under 40 år har større problemer med impotens.www.dn.se/kultur-noje/kulturdebatt/karlek-i-kapitalets-tid-roland-paulsen-ser-tecken-pa-en-asexuellrevolution Det viser seg derfor at rasjonaliseringen på mange måter har fremmedgjort oss for hverandre. Siden man alltid har en potensielt bedre «match» rundt neste sveip, er forventningene og presset høyere, og lidenskapen svekket.
KOMMERSIALISERING AV SEKSUALITETEN
En annen mulig grunn til denne nedgangen i sexlyst kan være kommersialiseringen av seksualitet og kropp. Alt fra tv- reklamer til magasinforsider er avhengig av sex for å selge.Vi er blitt så vant til seksualiseringen at vi ikke reagerer noe større. Manipulasjonen av kroppene i reklamene går oss også hus fordi.Vi ser sjelden at de ofte er blitt redigert eller retusjert. I tillegg kommer trenden med kosmetiske inngrep. Ifølge dr. Renato Calabria, en hyppig brukt kirurg i Beverly Hills, har rundt 40 prosent av kvinnelige amerikanske skuespillere mellom 25 og 30 år fått utført kosmetiske inngrep. Blant skue- spillerne over 40 år er prosenttallet nesten hundre.www.eonline.com/ news/161904/how-many-stars-for-real-get-plastic-surgery Tallene sier litt om forventningene som styrer Hollywood-kjendiser – skuespillere, sangere og sexobjekter – som igjen er rolle- modeller for mange (unge) nordmenn. Erik Grefberg, direktør i Norges største private helsekonsern Aleris, har uttalt at her til lands har injeksjoner og botox for mange blitt som å gå til frisøren.www.dn.no/privat/2016/01/01/1155/Livsstil/injeksjoner-ogbotox-er-blitt-mer-som--g-til-frisren
FRA SELVREALISERING TIL SELVSEKSUALISERING
Uansett hvor skrudd dette måtte høres ut, så er ikke dette noe nytt. Kvinner i Hollywood har aldri vist et sunt skjønnhetsog kropps- bilde. Det som imidlertid er skummelt å se, er en trend med selvseksualisering blant den menige mann og kvinne. Sosiale medier som Instagram, Snapchat og Facebook har gitt oss muligheten til å vise oss frem, og det gjør vi ofte ved å vise kropp. Bla igjennom hvilken som helst feed i sosiale medier og du vil finne kvinner og menn i lettkledd positur eller på treningsstudio i trange tights. I selvrealiseringens navn flyter det av struttende pupper og stramme rumper. De «er seg selv», sier mange, men også kroppene på disse bildene retusjeres før de ser dagens og skjermenes lys. I forsøket på å oppfylle alle forventningene pådrar mange seg dårlig selvbilde og psykiske problemer. Ifølge en rapport fra SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) opplever 85 prosent av unge jenter og 30 prosent av unge gutter å være utsatt for kroppspress.www.adressa.no/meninger/ snakkut/article10990313.ece Og i det kapitalistiske samfunnets ånd blir selvfølgelig også dette utnyttet økonomisk. Vi ser utvidelsen av et marked av produkter og tjenester som svarer til forventningene: fra slankekurer til Botox og intimkirurgi. Kjønnsleppereduksjon (beskjæring av de indre kjønnsleppene) er i dag det skjønnhetsinn- grepet som vokser raskest i popularitet, skal vi tro International Society of Aesthetic Plastic Surgery. Og når man er bekymret for at selv ens egne kjønnslepper er for store, er det da rart folk er redd for å ha sex?
PORNOENS MAKT OVER OSS
Det er ikke bare populærkultur som foran- drer vårt forhold til sex og seksualitet. «Det er sikkert noen som leser denne teksten som har fått forespørselen: Kan jeg komme i ansiktet ditt?» skrev Ulrikke Falch i Aftenposten på kvinnedagen i år. Money shot kalles fenomenet på folkemunne. Hvor kommer (normalise- ringen av) en slik form for sex fra? Etter all sannsynlighet fra pornoindus- trien. De fleste av oss unge har vært innom en pornofilm en gang eller to. At over 90 milliarder filmer har blitt sett/besøkt bare på pornonettstedet Pornhub.com det siste året – i gjennomsnitt 12,5 filmer per innbygger i hele verden (og svært mange av dem har ikke nettilgang) – viser at noen bruker mer porno enn de kanskje vil innrømme. www.pornhub.com/ insights/2016-year-in-review Med slike tall er Pornhub enda mer populær enn strømme- tjenesten Netflix. www.similarweb.com/blog/ new-website-ranking Nordmenn er nummer sju i verden når det gjelder pornotitting. Dette er ikke nødvendigvis et problem i seg selv. Det bekymringsfulle er hvordan pornoen, uten filter eller korrektiver, former vår oppfatning av hvordan vårt eget sexliv bør være. Det er fortsatt tabu å se på porno (og derfor mangler vi viktig informasjon om hvordan den virker på kropp og sinn), men i pornoen vi ser på i ensomhet, er ingenting tabu, og grensene viskes ut. Blant mange vil det oppstå et press for å leve opp til fantasiene. Og seksual- undervisningen på skolen er redusert til skremselspropaganda om kjønnssykdommer og om at man ikke må voldta eller bli voldtatt.
TID FOR REVOLUSJON!
Den seksuelle revolusjonen har på mange måter virket mot sin hensikt. Sekstiåtterne ønsket å frigjøre oss, men i prosessen har kroppen og seksualiteten vår blitt lagt i nye lenker: på den ene siden av vår overflatiske, rasjonelle tankegang; på den andre siden av kommersialiseringen av uoppnåelige, seksualiserte kroppsidealer. Jeg er redd for at vi skal redusere hverandre til objekter. For at vi skal ha forvridde forventninger som ikke har rot i virkeligheten. For at vi glemmer hva det vil si å skape ekte relasjoner, og for at vi skal ende opp ensomme. Det er derfor på tide å ruste seg for en ny seksuell revolusjon! Først må vi som samfunn ta noen politiske grep.Vi må gjøre det ulovlig å retusjere reklamer uten at det er tydelig markert. Dette vil tvinge selskaper til å vise forskjellige kropper i sin markedsføring, og det vil sørge for at folk flest får et mer naturlig forhold til kropp.Videre må sex og kropp tas mer på alvor i skolesystemet, og det fra første klasse på barneskolen. Porno, fantasier, forventninger, følelser og grenser og skam bør få mye større plass. Vi må bli flinkere til å stille til ansvar dem som bidrar til de forvrengte kroppsidealene og kommersialiserer sex. Det som er bra med konsumsamfunnet, er at makten til syvende og sist ligger hos forbrukeren. Hvis vi sier ifra, eller hvis vi slutter å kjøpe produkter, så må de endre sin strategi. Det samme gjelder sosiale medier: Hadde vi alle sluttet å like og kommentere bikinibilder eller seksualiserte helsestudiobilder, ville de til slutt dødd ut. Vi må også ta grep i våre egne liv. Det begynner med å bryte ut av det rasjonelle jernburet. Hvis vi forventer å få alt i hendene med en gang, vil vi aldri finne det vi leter etter, og knytte relasjoner som kan vare. Jeg skal begynne å øve meg på å bruke god tid. Og jeg skal aldri igjen la folk fortelle meg at kroppen min er viktigere enn utdanningen min. Det er på tide for oss å kjempe tilbake. Det er på tide å være fri på våre egne premisser.