Den nye teknologiske revolusjonen
Men langsomt automatiserte Televerket sentralbordene, og et yrke og tusenvis av arbeidsplasser forsvant. Det samme skjedde også med billettører, grafikere, sekretærer, avisbud og funksjonærene i post og bank. Arbeidslivet ble snudd på hodet. Ikke av angloamerikansk taylorisme, men av informasjonsog kommunikasjonsteknologi, eller IKT som vi heller sier. I dag er det få som vet hva en postgiro er, men en gang arbeidet to tusen mennesker i Postgirobygget. Det en gang høyeste bygget i Norge er nå et symbol på det forgangne. Hvor ble postgiroene av? Hvor ble platesjappene av? Bankfilialene?
Alt dette har skjedd i perioden som noen ganger kalles den tredje industrielle revolusjon. Det er den tredje store teknologidrevne samfunnstransformasjonen. Den første brukte dampkraft til å mekanisere produksjonen, den andre brukte elektrisitet til å masseprodusere, mens den tredje brukte elektronikk og informasjonsteknologi (IKT) til å automatisere.
MOT DEN FJERDE INDUSTRIELLE REVOLUSJON
Teknologi er den største menneskeskapte transformative kraft i historien, det ene elementet som setter alt annet i skyggen, fra filosofi, religion og menneskevandringer til kapitalisme, krig og konflikt. Figuren på neste side kan gi et hint. Den viser befolkningsveksten i verden fra år null og frem til 2080. Noe skjedde rundt år 1800. Og det som skjedde, var teknologi. I tusenvis av år var befolkningsveksten i stor grad ikke bare lineær, men nesten helt flat. Det samme var produktiviteten. Uten maskiner eller teknologiske innovasjoner ville hver person hatt en svært begrenset produksjon. Damp og elektrisitet ga oss muskler, kunstgjødsel ga oss mat, antibiotika ga oss helse, og elektronikk ga oss hjernekraft.Vi fikk rent vann, moderne kloakk, elektrisitet, telefon, radio, petroleum, forbrenningsmotoren, bil og fly.Teknologi økte størrelsen på vårt malthusianske hus betraktelig, og resultatet var en fantastisk og skremmende utvikling, hvor befolkningen nå øker med 220 000 mennesker i døgnet.
Nå mener mange at vi står overfor den fjerde industrielle revolusjon. Den er drevet frem av smarttelefoner, allestedsnærværende datakraft, robotteknologi, skytjenester, massiv konnektivitet, tilgang til enorme datamengder, selvkjørende biler, genetisk redigering og ulike teknologier innen kunstig intelligens. Dette er den smarte industrielle revolusjonen, hvor datamaskiner lærer seg til å gjøre ting vi trodde var forbeholdt mennesker, hvor en rekke nye teknologier smelter sammen med de fysiske, digitale og biologiske verdener, og hvor alle fagområder, økonomier og næringer er påvirket.
Vi har koplet fire milliarder mennesker sammen i et datanettverk.Tre milliarder mennesker har små, håndholdte informasjonstjenere som gir dem tilgang til så å si all verdens kunnskap, de oversetter mellom språk i sanntid, og gjenkjenner ansikter når vi tar bilder med dem. Ni milliarder ting er nå koplet til internettet.Vi har begynt å snakke med mobilen, bilen, tv-en og leiligheten. Vi har automatisk passkontroll på flyplassene, selvbetjente kassaautomater og selvkjørende støvsugere. Leger kan sitte i India og operere en pasient i Norge via roboter. Russland har forsøkt å manipulere valgene i Vesten, en tenårig norsk fotballspiller har 2,2 millioner følgere på Instagram (mens statsministeren har 50 000), og halvparten av arbeidsstokken kan erstattes av teknologi.
Og allikevel er internettet bare 25 år gammelt og iPhonen bare 10 år gammel.
TEKNOLOGIENS FRELSE
Velkommen til den nye verden. I denne verdenen har vi blitt flinkere. Nå gir maskiner oss mer hjernekraft. De hjelper oss med å ta beslutninger. Deres evner til analyser og resonnering blir gjerne forsterket med informasjon fra smarte sensorer, historisk kunnskap, statistikk og databaser, og tilgang til forskningsartikler. De kan hjelpe dommere med å gi jevnere domsavsigelser, radiologer til raskere å finne tegn på begynnende hjerneblødning i medisinske bilder, og helsearbeidere til å unngå feil.
I denne nye verdenen redder teknologi enda flere liv. I USA dør hvert år 32 000National Highway Traffic Safety Administration: www-fars.nhtsa.dot.gov/Main/ i trafikkulykker, 200 000 av feil medisinsk behandlingMartin A. Makary og Michael Daniel: «Medical error – the third leading cause of death in the US», The BMJ, 2016; 353:i2139. , og 45 000 av selvmordAmerican Foundation for Suicide Prevention, 2017: afsp.org/about-suicide/suicide-statistics/. Førerløse biler vil alene spare flere liv enn vaksinering – og dermed bli det viktigste helsebringende tiltakene i dette tiåret. Nye teknologier, inkludert diagnosesystemer og maskinlæringsalgoritmer, styrker pasientsikkerheten og identifiserer selvmordskandidater lenge før et selvmordsforsøk.
I denne nye verden fordeler vi arbeidsoppgaver på nytt. Avanserte beslutningsstøtteverktøy flytter oppgaver fra spesialistene til yrkesgrupper og profesjoner med mindre spesialistkompetanse. Dette kan både drive kostnader ned, gjøre tjenester mer tilgjengelige, og skape profesjonsstrider. I helsetjenesten kan vi dermed få en mer effektiv førstelinjetjeneste enn fastlegeordningen. Fastlegene får overført mer avanserte oppgaver, og overfører andre oppgaver til andre helsearbeidere. Et enkelt eksempel er at når en mobiltelefon med et kamera er bedre enn leger til å analysere føflekker som kan føre til hudkreft, kan den første screeningen flyttes til andre deler av helsesektoren, eller for den saks skyld til pasientene selv.
I denne nye verden blir arbeidsplasser borte. Selvkjørende kjøretøy kan eliminere 65 000 sjåførstillinger i Norge, i tillegg til minst like mange andre stillinger knyttet til næringene. I januar sa DNB-sjef Rune Bjerke at de er heldige dersom halvparten av selskapets 10 000 ansatte har jobb om fem år. Statoil, Kongsberg Gruppen, Norske Skog og Telenor er alle eksempler på store firmaer som gradvis bygger ned antall ansatte. Undersøkelser fra Sverige, Danmark, Norge, USA og Storbritannia viser at rundt halvparten av alle arbeidsplassene kan automatiseres innen 20 år.
I denne nye verden flytter automatiseringen seg fra industri og vareproduksjon til resten av samfunnet, og dermed til det meste du kan tenke deg: nettbank, billettautomater, selvbetjente kasser i matbutikkene, e-post, nettbutikker. Mens teknologien tidligere erstattet muskelkraft og mekanisk arbeid, anvendes den nå til oppgaver av stadig høyere kognitiv kompleksitet, oppgaver som ikke er rutinemessige, og som krever fingerfølelse, kreativitet, kompetanse og avanserte ferdigheter, inkludert komplekse rutiner utført av advokater, regnskapsførere, medisinske sekretærer, maskinoperatører, fotballdommere, oversettere, finansanalytikere og sjåfører. I dag er det knapt en bankfunksjonær igjen i Norge.
Denne nye verden akselerer innovasjon. Det sies at for å bli med i den industrielle revolusjonen måtte du åpne en fabrikk, mens i internettrevolusjonen trenger du bare å åpne laptopen din. Teknologi har senket kostnadene med å starte nye virksomheter, avanserte algoritmer er tilgjengelige som programvarekomponenter bare noen klikk unna, og med milliarder av mennesker og ting på nett er markedsmulighetene enorme.
TEKNOLOGIENS FARER
I denne nye verden er det uklart om vi fortsatt deler på gevinsten. I 200 år, siden de første industrielle revolusjonene, gjorde vi det, etter som teknologi hjalp oss til å skape stadig mer verdi med mindre innsats.Vi reduserte arbeidsuken fra mer enn 70 timer i uken til under 40, vi sysselsatte flere etter hvert som produktiviteten økte, vi brakte kvinnene inn i yrkeslivet, vi økte inntektene i takt med BNP, og vi etablerte et generøst velferdssamfunn. Men nå ser vi at selv med god produktivitet og innovasjon har mange land en fallende medianinntekt og færre jobber. I USA har sysselsettingen ligget flat siden 2000, til tross for at produktiviteten har fortsatt å øke. Da kommer lønningene under press.
I denne nye verden, når de nye teknologiene i økende grad truer faglærte, skolerte arbeidere, er middelklassejobbene truet. Noen migrerer over til spesialjobber tilpasset den digitale økonomien, andre til ulike deler av en lavere lønnet, og til dels ufaglært tjenestesektor. Denne forflytningen i arbeid kan føre til jobbpolarisering, økte inntektsforskjeller, en reduksjon av middelklassen og en arbeidsledig «underklasse».
I denne nye verden tar vinnerne alt. George Eastman, gründeren av Kodak, ble en rik mann, men han skapte også et firma som på det meste hadde 145 000 ansatte. Instagram, derimot, hadde 15 ansatte da det ble solgt til Facebook for over en milliard dollar, og Facebook selv hadde da kun 4600 ansatte, selv med en milliard brukere. Dette reflekterer ikke bare produktivitetsøkning, men at markedet samler seg rundt færre aktører.
I denne nye verden får vi en debatt om samfunnets sosiale kontrakt. Hvordan skal vi fordele sosiale goder og velstand når automatiseringen fortsetter? Skal vi fortsette å ha en andel av befolkningen i det som nå går som full arbeidsuke, mens en stadig større andel av befolkningen er arbeidsledig? Skal vi fortsette trenden de siste 200 årene med å redusere arbeidstiden? Skal vi finne andre verktøy enn arbeid for å fordele verdiene som samfunnet skaper? Skal vi vurdere innføring av negativ skatt, eller borgerlønn? Eller vil denne problematikken ikke være aktuell i Norge? Demografien reduserer andelen i yrkesaktiv alder og øker andelen eldre, og da kan vi trenge alle menn og kvinner på dekk.
Teknologi er en vidunderlig gave, men en vidunderlig farlig gave. Automatisering er den første i en liste av utfordringer som mennesker har skapt, på en eller annen måte, ved hjelp av teknologi, en liste som også inkluderer klimaendringer, resistente bakterier, pandemier og ressursknappheter. Hvert departement, hver sektor, hver politiker, har en lang liste med slike store utfordringer. Men de har ikke like mange virkemidler til rådighet.
Ofte er svaret teknologi.Teknologi skal løse problemene teknologien lager. I tillegg er et velfungerende politisk og sosialt system avgjørende. Sosial harmoni er en forutsetning for at de nødvendige kollektive beslutningene skal kunne tas, og da trenger vi gjennomgripende endringer i hvordan vi organiserer arbeid og inntekt. Til sist: kunnskap. Kunnskapsutvikling, målrettet forskning, og høyere utdanning. Jeg er prorektor for en institusjon med 21 000 studenter, og jeg føler sterkt for dette enkle faktum: Utdanningen og forskningen er verktøy vi skal bruke for å støtte samfunnet og trygge fremtiden. I den fremtiden blir teknologi en nøkkelfaktor.
Hvordan gikk det med Beate fra Henningsvær? Hun tok seg en høyere utdanning, ble sosionom og fikk som en av de første i landet ansvaret for å transformere kommunens helsetjenester fra å være tungt institusjonsbasert til hjemmebasert. En jobb ingen maskiner kunne gjort.