– Vi vil prioritere tiltak som gir alle tilgang til å oppleve kunst og kultur
Hva er Aps hjertesak(er) for kulturen?
– For Arbeiderpartiet er det avgjørende at alle, uavhengig av hvem de er, hvor de bor, og størrelsen på lommeboka, skal ha muligheten til å oppleve kunst og kultur. I dag er det for store klasseskiller i folks kulturbruk og store ulikheter i hva slags kulturtilbud som finnes i ulike deler av landet. Derfor trenger vi et storstilt kulturløft, der 1 prosent av statsbudsjettet igjen skal gå til kulturformål.
– Vi vil prioritere tiltak som gir alle tilgang til å oppleve kunst og kultur – ung og gammel, funksjonshemmet og funksjonsfrisk, i by og bygd i hele landet. Klasseskillene skal bygges ned og tersklene senkes. Vi vil styrke og videreutvikle de universelle kulturordningene som gir alle en smakebit av kunst og kultur, som den kulturelle bæremeisen, skolesekken og spaserstokken. Og vi vil avvikle gaveforsterkningsordningen, som bidrar til å øke forskjellene mellom kulturtilbudet i byene og distriktene, og som overlater ansvaret for kulturstøtten til det private næringslivet.
– Samtidig må vi sikre at alle har mulighet til å utøve kunst og kultur. Også i kultursektoren har vi et stykke å gå når det gjelder likestilling og mangfold. Ap vil jobbe for likestilling og mangfold innenfor alle områder i kulturlivet.
– Kultur gir oss noe å leve for, men også noe å leve av. Likevel har altfor mange kunstnere og kulturarbeidere dårlige arbeidsvilkår. Vi vil ha slutt på at kunstnerne står med lua i hånda, og derfor er et løft for kunstnerøkonomien en hovedprioritet for Ap. Vi vil styrke de sosiale rettighetene til frilanserne, og vi skal sikre at kunstnere faktisk får betalt når verkene deres brukes eller deles. Vi mener kunstnerstipender er et treffsikkert tiltak for å sikre kunstnerisk arbeid, og vil derfor styrke bevilgninger til arbeidsstipender og øke antall stipendhjemler.
Hva vil være de største endringene for kultursektoren med Arbeiderparti- og rødgrønn-politikk?
– Det vil bli en helt annen kultursatsing med en ny rødgrønn regjering. For det første skal vi starte opptrappingen av kulturens andel av statsbudsjettet til 1 prosent. Det er et løfte vi skal få på plass i løpet av de 100 første dagene, og det vil bety mer penger til kulturhus, festivaler og spel, film, kulturminner, kor, barneteater og etablering av regionale kulturfond i hele landet.
– Ikke minst skal det bli slutt på at kulturen nedprioriteres og anses som pynt på kaka, slik vi har sett de siste årene. Kulturlivet har stått sist i køen når regjeringen har delt ut krisepenger, ordningene for kulturlivet har kommet seint, truffet skeivt og vart for kort. Kulturministeren har vist at han har lite gjennomslag i egen regjering og liten kunnskap om sektoren. Vi vil løfte fram det verdifulle kulturlivet vårt – de trenger mer penger, mer forutsigbarhet og politikere med mer kunnskap. Vi skal satse på de ordningene både vi og kulturlivet vet fungerer.
Hvordan vil dere bygge opp norsk kulturliv igjen etter koronapandemien?
– Kulturlivet er i dyp krise som følge av koronakrisen. Sektoren lever av å samle publikum og er derfor hardt rammet av regjeringens smitteverntiltak – mange i bransjen vil være blant dem som kommer sist tilbake på jobb. Regjeringen har ikke tatt kulturlivet på alvor, de har vært degradert til pynt på kaka, til tross for at de sysselsetter titusener og omsetter for milliarder. Arbeiderpartiet vil videreføre krisetiltakene for kulturlivet og videreføre kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende så lenge krisen varer. Krisetiltakene må være på plass så lenge som nødvendig, for å skape forutsigbarhet og bidra til at ikke arbeidsplasser går tapt.
– Samtidig vil vi satse på ordninger som kan stimulere til mer aktivitet i alle deler av kultursektoren i hele landet, blant annet gjennom å styrke de permanente ordningene. Her vil ordningene under
Kulturfondet og Filmfondet være viktige. Vi vil også ha flere stipender til kunstnere, styrkede innkjøpsordninger, en ny insentivordning for ny norsk dramatikk, regional filmsatsing, flere produksjonsmidler til norsk film og styrking av frivilligheten gjennom full momskompensasjon. Slik kan vi holde kunstnere og kulturarbeidere i arbeid og sørge for at det igjen kan skapes gode kunst- og kulturopplevelser over hele landet.
Hvilke andre utfordringer ser dere sektoren har i dag, og hvilke tiltak vil dere møte de utfordringene med?
– Først og fremst må vi jobbe for å minske forskjellene som har økt de siste årene under denne regjeringen, også i kultursektoren. Det gjelder både hvem som har tilgang til kultur, hvem som utøver den, og hvem som har makt i kultursektoren.
– Den geografiske skeivfordelingen mellom by og bygd vil vi motvirke blant annet ved å etablere regionale kulturfond og kutte ut gaveforsterkningsordningen. Vi vil øke mangfoldet, både på scenen og i tilbudet til publikum, og vi vil bygge ned terskler for deltakelse. Ved å styrke kommuneøkonomien, de universelle kulturordningene og den regionale kultursatsingen gir vi mer makt til det lokale kulturlivet. Og ved å fjerne gaveforsterkningsordningen flytter vi makten fra det private til det offentlige – å sikre tilgang til kultur for alle er et offentlig ansvar. Vi skal også fjerne høyreregjeringens ABE-reform som gradvis har svekket institusjonene i hele landet.
– Til slutt vil jeg understreke at vi også har en jobb å gjøre når det gjelder kunstneres ytringsfrihet. Eksempelet Ways of Seeing er illustrerende. Kort tid før Laila Bertheussen ble siktet, gikk statsminister Erna Solberg langt i å insinuere at kunstnerne selv hadde et ansvar for truslene mot justisministeren. Arbeiderpartiet har lenge bedt statsministeren gi kunstnerne en unnskyldning, noe hun nekter å gi. For oss er det et ubestridelig faktum: Kunsten skal være fri.