Vil sørge for at kulturarbeidere får handlingsrommet og den økonomiske tryggheten de trenger

Hva er Rødts hjertesak(er) for kulturen?

– Rødts hjertesak for kulturen er at alle bør få muligheten til å oppleve kultur, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, alder eller geografi. Kultur spiller en viktig rolle i samfunnet vårt og derfor må vi jobbe for å gjøre kultur tilgjengelig for alle. Uten kultur blir livet fattigere. 

– Kunst- og kulturuttrykk har en verdi i seg selv og for seg selv, og er ikke primært en vare i et marked. Vi mener at kommersialisering bidrar til å svekke kunstens innhold og kvalitet.

– Kulturlivet må få utvikle seg mest mulig på egne premisser uten statlig overstyring slik at ytringsfriheten og den kunstneriske friheten ikke svekkes. Samtidig har det offentlige et særlig ansvar overfor befolkningen for å bidra til et rikt og variert kulturliv, der ulike kunstarter, stilretninger og kulturer med både profesjonelle utøvere og et bredt folkelig kulturliv blir stimulert.

– Kort sagt, Rødts hjertesak er å gjøre kunsten tilgjengelig for alle, samtidig som kulturarbeidere får handlingsrommet og den økonomiske tryggheten de trenger for å kunne fortsette å skape.  

Hva ville være de største endringene for kultursektoren hvis Rødt hadde bestemt? 

– Om Rødt fikk bestemme ville kultursektoren fått større frihet og tryggere rammer.  

– Kunstnere skal få skape uten å måtte forholde seg til nyliberale forretningsprinsipper. Derfor vil vi reversere de siste åras markedsretting av norsk kulturpolitikk Om Rødt fikk bestemme hadde krav til lønnsomhet og forretningsdrift av kulturinstitusjoner blitt fjernet.  

– Når kunsten kan være uavhengig av kapitalen gis det mer rom for mangfoldige uttrykk, og vi mener kunsten blir rikere og mer tilgjengelig. Med Rødt i førersetet hadde satsingen på nye og uavhengige kulturuttrykk og til produksjoner som gjenspeiler mangfoldet i det norske samfunnet (herunder minoritetskultur, samisk kultur og norsk tradisjonskultur) økt. Rødt vil også styrke den offentlige finansieringen av det frie feltet, slik at vi sikrer mangfold også utenfor institusjonene.  

– Samtidig ønsker Rødt å styrke prinsippet om armlengdes avstand. Kunsten må få utvikle seg på kunsten og ikke statens premisser.  

– Mange kunstnere og kulturarbeidere står i dag uten sikkerhetsnett i et usikkert arbeidsmarked og er blant de mest lavtlønna i vårt samfunn. Rødt ønsker å prioritere det frie feltet og skape tryggere og mer forutsigbare rammer for frilansere. Kulturarbeidere skal også ha ei lønn de kan leve av.   

– Skal vi greie dette trengs det friske midler, derfor mener vi at kultur skal utgjøre minst 1 prosent av statsbudsjettet. 

Hvordan vil dere bygge opp norsk kulturliv igjen etter koronapandemien? 

– Mange av tiltakspakkene under pandemien har dessverre ikke truffet kulturnæringen godt nok. I tillegg til at kultur er viktig i seg selv, så er også kultur viktig for å få i gang andre næringer innenfor besøks- og opplevelsesfeltet. Derfor må kulturlivet nå få hjelp til å komme i gang igjen.  

– Helt konkret jobber vi med å: 

• Øke antall flerårige arbeidsstipender for kunstnere og sikre at kunstnerstipender følger normal lønnsutvikling.  
• Ha bedre rammebetingelsene for det frivillige musikklivet, blant annet gjennom å styrke Frifondordningen. 

– Mange kommuner har fått dårligere råd under koronaen og dermed blir det ekstra viktig å sikre at kommuner og fylker fortsatt kan satse på kultur. Rødt ønsker å styrke kultursatsingen i kommunene og fylkeskommunene og forhindre at kultur blir en salderingspost i en svak kommune- og fylkesøkonomi. 

– Pandemien påvirker ikke bare kultursektoren i dag, men også rekruteringen til den. Rødt mener derfor det nå er ekstra viktig å øke tilgangen til gratis utlån av utstyr og instrumenter som kan gjøre det mulig for barn og ungdom å tilnærme seg kunst i ulike greiner. Dette vil vi sikre gjennom å dele det inn i to utlånsformidlinger, statlig og kommunal. Videre må kulturskolene bygges ut med flere fag og sette dem i stand til å tilby gratis undervisning for alle aldersgrupper. 

Hvilke andre utfordringer ser dere sektoren har i dag, og hvilke tiltak vil dere møte de utfordringene med? 

– Som ellers i samfunnet er også deler av kultursektoren utilgjengelig for deler av befolkningen. Rødt mener det bør stilles krav om gratis ledsagerordning ved alle kulturarrangementer som mottar offentlig støtte. Det må også i større grad legges til rette for ulike former for tolking på kulturarrangementer, inkludert skrive-, syns- og tegnspråkstolking.  

– Som allerede nevnt opplever mange kulturarbeidere usikkerhet rundt det å kunne leve av arbeidet sitt. Gjennom dialog med utøverne og kunstnernes fagforeninger skal Rødt jobbe for at de statlige støtteordningene til kunst styrkes, og at kunstnerne får bedre levekår.  

– Vi vil blant annet innføre 100 prosent sykepengedekning fra første dag for selvstendig næringsdrivende kunstnere og bedre ordninger for pensjonssparing med pensjonskonto som ikke følger arbeidsgiver. Statlige kulturinstitusjoner og institusjoner som mottar statlig støtte, må følge tariffsatser for fast ansatte og frilansere de hyrer for korte engasjementer.  I tillegg bør det gis økte utstillingshonorarer for kunstutstillinger. Kunstnere skal få betaling og rettigheter som arbeidstakere når situasjonen tilsier det. 

– Dette gjelder også for kulturarbeidere på oppdrag for offentligheten. Rødt mener det må etableres et regelverk som sikrer kulturarbeidere tilstrekkelig kompensasjon når de hyres inn som kunst- og kulturkonsulenter av offentlige instanser.