Lagde en app hvor kulturarrangører kan selge restbilletter – møtte motvilje

For ca. tre år siden så gründer Pouria Ruhi et uerobret marked på det norske kulturmarkedet. De så at veldig mange kulturbilletter ikke ble solgt. Det var alt fra kino, til teater, danseforestillinger og konserter.

– Vi lar også merke til at det stort sett er de samme menneskene som drar på kulturarrangementer. Det er folk med høy utdannelse og mye penger. Folk som har mye kapital får også mye kulturkapital, mens resten av befolkningen får ikke tilgang, sier Ruhi til KulturPlot.

Derfor utviklet de og lanserte appen Last Call, der kulturaktører kan legge ut restbilletter til rabatterte priser og informasjon om kommende arrangement.

Ruhi har selv vokst opp på Oslo øst, og sier han gjerne skulle ønske han hadde mulighet til å oppleve mer kultur i oppveksten. Han og teamet hans så for seg at dette var en vinn-vinn-situasjon for alle parter.

– Jeg har bakgrunn fra hotellbransjen, og i hotellbransjen tenker man jo at det er utrolig dumt å ha tomme rom – det er tapte inntekter. Derfor tenkte vi at dette er noe alle må like. Arrangørene tjener penger, folk som kanskje ikke har råd kan dra på flere arrangement, sier Ruhi.

Han trekker også frem informasjonsaspektet ved det hele:

– Hvis jeg spør deg om hva som skjer i Oslo en helg vet du kanskje om 30 prosent. Ved at folk registrerer i appen hva de er interesserte i vil de få push-varsel med informasjon om slike arrangementer, så i vårt hode var dette en «no-brainer». Dette vinner alle på.

Ble møtt med motstand

Før koronapandemien kom var start-up bedriften voksende. 50.000 hadde lastet ned appen og de hadde solgt billetter for flere hundre tusen kroner. Men selv med et konsept som gjør kultur og kulturarrangement tilgjengelig for flere var det vanskelig å få med alle kulturarrangørene.

Det argumentet mener jeg faller på sin egen urimelighet

Blant annet ville ikke kulturinstitusjoner som mottar støtte fra staten være med, og flere konsertarrangører var heller ikke villige til å prøve konseptet deres. Ett av argumentene gikk på at de ikke ville skape en vane hvor folk sitter på gjerdet og venter på rabatterte billetter. Det argumentet forstår ikke Ruhi:

– Restauranter taper ikke penger fordi Too Good To Go (en app dedikert til å redusere matsvinn blant restauranter og dagligvarehandler, journ.anm.) finnes, og hotellbransjen taper ikke penger for at det finnes restbilletter – det handler om å bruke det fornuftig og bruke det for det det er verdt.

Han påpeker også at folk fortsatt vil måtte planlegge ting som dater, bursdager og lignende – og at billetter dermed fortsatt ville selge godt til fullpris.

– Det er ikke sånn at jeg sitter på Youngstorget med 10 venner og venter på at det skal poppe opp noe, så det argumentet mener jeg faller på sin egen urimelighet. Da får man spørre seg selv da, hvorfor vil man ikke dette?

Ruhi setter derfor spørsmålstegn ved om de institusjonene som mottar finansiell støtte fra staten kanskje har det for godt. At de mener de ikke trenger å fylle salene eller finne nytt publikum.

Vil være lojale til publikum 

Kommunikasjonssjef ved Nationaltheatret, Ida Margreta Halvorsen avviser sterkt overfor KulturPlot at de ikke er interesserte i å fylle salene eller nå et nytt publikum fordi de «har det for godt». 

Hun forteller at de jevnlig får henvendelser om ulike tjenester og markedsplattformer. Grunnen til at de ikke ønsker å samarbeide med tredjepartsaktører som Last Call er sammensatt, og har ingenting med at de ikke ønsker et bredt publikum eller trenger billettinntekter å gjøre.

– Som delvis statlig finansiert teater, benytter vi oss av egne kundeservice- og billettsystemer som ikke tar deler av inntektene, nettopp fordi alle billettinntektene bør gå til teatret, ikke til kommersielle tredjeparts-tjenester samt at vi ønsker å ha direkte dialog med vårt publikum. Med et høyt antall abonnenter og følgere i sosiale medier, benytter vi oss i størst mulig grad av markedsføring og salgskanaler som når bredt og gir god avkastning på investeringene. Dette har bidratt til at teatret har et stadig større publikum, og at vi i stadig mindre grad må selge billettene til spotpris, sier hun. 

Pris oppleves også som et kvalitetssignal, og det samme gjør det at en vare, tjeneste eller forestilling er etterspurt

– Det er også svært uheldig at dem som har kjøpt billetter tidlig til full pris, opplever at vi dumper prisene i panikk rett før forestillingen. Som alle andre virksomheter ønsker vi å belønne lojalitet og kundeadferd som er bra for teatret, og denne type restesalg er dårlig for oss på lang sikt – både med tanke på relasjonen til publikum, omdømmet til teatret og økonomien. Dette er for øvrig samme policy som konsertscener, de fleste teatre, kinoer og kulturhus praktiserer – både de offentlig og privat finansierte, legger hun til. 

Dumping av billettpriser mener Halvorsen også gir dårlige signaler både utad og innad. 

– Pris oppleves også som et kvalitetssignal, og det samme gjør det at en vare, tjeneste eller forestilling er etterspurt. Å dumpe billetter til enkelte forestillinger kan oppleves som at forestilling ikke holder mål, og er ikke heldig for de som skal skape forestillingen «live» på og bak scenen hver eneste kveld. Teater er en levende kunstform.  Det gir heller ikke en positiv oppfatning av forestillingen blant publikum, mener Halvorsen. 

– Som om de sier aktivt nei til nytt publikum 

På enkelte forestillinger på enkelte scener vil det noen ganger kunne være mulig å sikre seg «siste liten-billetter», men dette annonseres ikke, og er i svært liten grad i bruk. Halvorsen forteller at de også har kjørt lanseringskampanjer med rabatterte priser med én til to dagers varighet, på samme måte som flyselskapene, men da er det for å sette i gang salget på nye forestillinger og sikre tidlig forhåndssalg for å få et grunnlag for repertoarplanleggingen på teatret. Halvorsen sier erfaringene og de fleste prisanalyser fra kulturfeltet viser at prisdumping ikke automatisk tiltrekker mer publikum.

Vi ville bare gitt dem en ny distribusjonskanal til et nytt publikum

Pouria Ruhi mener derimot at å annonsere for å tilby restbilletter i andre kanaler kan være med å trekke til seg et nytt publikum. Han peker på at 70 prosent av brukerne av Last Call dro på arrangementer de enten ikke hadde hørt om eller tenkt å dra på, før de fikk et varsel om det via appen. Han mener derfor tjenester som hans app kan være med å gi arrangører som Nationaltheatret et helt nytt publikum. For de som vet om «siste-liten-billettene» eller som får informasjon om lanseringssalg er gjerne eksisterende teatergjengere.

– Vi ville bare gitt dem en ny distribusjonskanal til et nytt publikum, men nå er det nesten som om de sier aktivt nei til nytt publikum, sier Ruhi.

Jobber med andre tiltak 

Halvorsen avviser at de ikke er interesserte i å få nytt publikum, da dette både er noe de brenner for og som er en sentral del av samfunnsoppdraget. De, som flere kulturinstitusjoner, jobber med å gjøre seg selv og teater mer relevant for flere grupper i befolkningen. Hun holder likevel fast på at for dem er ikke tredjepartsaktører som for eksempel Last Call veien å gå. 

Nå er ikke vi selverklærte eksperter på dette

I stedet jobber de aktivt med formidlingstiltak og aktiviteter i grupper de ønsker større gjennomslag hos, og har utstrakt samarbeid med ulike aktører som når ut til disse fordi de er følgere, brukere eller medlemmer. De ser at slike tiltak bidrar til økt teaterbruk i gruppene og ikke minst bygger ned eventuelle barrierer disse måtte ha mot å besøke teatret.

– Setter vi for eksempel opp et polsk teaterstykke, så samarbeider vi med det polske miljøet i Norge gjennom for eksempel den katolske kirken og ambassaden for å markedsføre og nå ut samt tekster både teaterstykke og all kommunikasjon på polsk. Vi har også ulike ordninger som Unge National som har tusenvis av medlemmer og følgere, som i tillegg til å være i dialog med teatret får rimeligere teaterbilletter, forteller Halvorsen. 

– Nå er ikke vi noen selverklærte eksperter på dette, og vi sier ofte at vi driver intens misjonering for teater overfor så mange som mulig på alle vis vi kan. Noen ganger lykkes vi svært godt, og andre ganger fungerer ikke tiltak så godt som vi hadde håpet. Men vi gir oss ikke. Dette med å nå ut til flere er en utfordring hele bransjen arbeider med, og ingen har vel hele fasiten. 

Informasjon er nøkkelen

På grunn av koronapandemien er naturligvis Last Call og selskapets fremtid litt i limbo. Ruhi forteller likevel at de registrerte aktivitet i Trondheim tidlig i vinter.

De må forstå at hvis de ikke klarer å skape et nytt publikum kommer mye av konkurransen til å komme fra utenlandske konkurrenter

Per nå fungerer appen Last Call i storbyene Oslo, Bergen og Trondheim.

De driver likevel å utvikle flere features, og legger blant annet til rette for at kulturarrangører kan dele mer informasjon om arrangementet – til og med billetter til fullpris.

– Som en norsk start-up trenger vi jo innhold for å vokse, med mindre du har flere millioner å bruke på markedsføring som en norsk start-up gjerne ikke har så er du avhengig av det, sier Ruhi.

Hva som skjer fremover er fortsatt vanskelig for ham å si noe om. Selv med gradvis gjenåpning legges det fortsatt ut et redusert antall billetter til kulturarrangementer rundt om i landet.

Ruhis håper uansett flere kulturarrangører ser verdien en informasjonskanal som appen Last Call gir.

– Brukerne trenger et enkelt sted å få informasjon fra. Ingen unge mennesker bruker Facebook lenger, hvor man i tillegg må følge hver enkelt arrangør. Folk som bruker Last Call er folk, ofte de yngre generasjonene, som vil høre arrangører fortelle om hva som skjer og hvilke kulturtilbud som finnes. De vil ikke måtte lete etter informasjon, de vil ha den tilsendt. Derfor er informasjon nøkkelen til veldig mye.

– De må forstå at hvis de ikke klarer å skape et nytt publikum kommer mye av konkurransen til å komme fra utenlandske konkurrenter som Netflix og andre selskaper som dem. De er altså nødt til å skape nytt publikum, spre informasjon og bli mer innovative. Drit i oss – men gjør noe selv da!