– Hvis ikke leseren føler noen ting, så har jeg mislyktes

Hva handler romanen om?

– Den handler om Emily, nitten år, som er gravid og har blitt forlatt av kjæresten sin.

– Hun må på en måte greie seg selv. Så man følger henne de siste dagene på jobb, og tiden rett før hun får et barn.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Nei. Eller av og til tenker jeg at jeg ville skrive om en person jeg har fordommer mot. Men jeg jobber ikke med utgangspunkt i en idé. Det med å vite hva man skriver om, kommer seint i prosessen for meg.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg vet ikke helt, jeg ønsker å vise fram noen som ikke har det så greit, men som ikke har noe språk for sin egen livssituasjon. Jeg håper det treffer.

– Hvis ikke leseren føler noen ting, eller ikke bryr seg, ikke blir engasjert i Emily sitt liv, så har jeg mislyktes. Jeg har vel et slags sosialt engasjement for Emily.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Sikkert, men ingen store sperrer. Det er jo alltid mange blindveier i en skriveprosess, mye dårlig tekst som skal ut og så videre. Men denne skriveprosessen har vært litt tut og kjør for meg.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg skriver det jeg vil og føler for, uten å tenke så mye på forhånd. Jeg gjør ikke research. Jeg hører på musikk og er på YouTube og har på joggebukse og har ikke dusja. DET ER ET ROT.

– Jeg føler at jeg skal fram til de litt ekle og vanskelige følelsene når jeg skriver, så da må jeg være litt ekkel selv.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Ingen? Meg selv? Jeg tror kanskje ikke jeg blir inspirert av noen andre til å bli bedre?

– Geir Gulliksen på forlaget er en viktig leser for meg. Han har vist meg forfattere som har blitt enormt viktige for meg, og dessuten lar han meg skrive helt fritt.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Venninnen min Ylva, jeg håper hun synes boka er morsom. Hvis ikke Ylva synes den er morsom, er boka en «fail».

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Dagbøkene til Liv Kølzow, fordi hun er så UNG i de første dagbøkene. Og jeg synes de dagbøkene viser en forfatter som virkelig KLAMRER seg til skrivinga. Jeg kjenner meg igjen i det.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– «Da postmodernismen kom til Norge». Jeg føler jeg trenger å lære noe.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Jeg skulle ønske jeg hadde mer tid til å være oppe seint om natta.