Jagwa Music spiller både singeli og mnanda. Fra venstre: Shukulu Mohamed, Mzee Rashidi Mbarak, Mwhni Ally, Abdallah Said, Saidi Hamid och Sultani Omarei.
Bengt Sigvardsson
Musikkstilen som vant slum-innbyggernes hjerter i Tanzania
Singeli ble til i slumområdene rundt Tanzanias største by Dar es-Salaam. Musikkstilen har vunnet slum-innbyggernes hjerter og blitt deres stemme i samholdet.
Det er søndag formiddag i Mwananyamala, et av slumområdene rundt Tanzanias største by Dar es-Salaam. Menneskene er lett å telle på jordgatene som fylles av slitte enetasjeshus laget av betong med korrigerende metalltak.
Fra en takterrasse høres fartsfylt trommemusikk, med uhemmede keyboard-loops og en meget rask sang på swahili. Et stykke bort sitter 21 år gamle Mubarak Ahmed utenfor sitt hjem og nyter det hele. Musikkstilen kalles singeli.
Søndags-roen råder i slumområdet Mwananvamala i Dar es-Salaam, men det er langt fra rolig. Singeli-musikken ligger som en lydmatte over området. Foto:Bengt Sigvardsson
– Jeg elsker singeli. Det gjør alle her, ung som gammel. Den representerer oss som bor i slummen og det er vår sødme i tilværelsen, sier han.
Jeg elsker singeli. Det gjør alle her, ung som gammel
Singeli ble til i Dar es-Salaam slumområdene for 16-17 år siden. Stilen ble utviklet seg fra mnanda, en blanding av tradisjonell stammemusikk fra Tanzanians kyst, som bruker å spilles ved gatebryllup og fester.
– Tekstene beskriver livet i slummen. De handler om både kjærlighet og problemer. En del artisters tekster er rå og innholder så mye banneord at jeg ikke hører på dem dersom mine foreldre er i nærheten, men de fleste skriver tekster som er informative og undervisende, sier Mubarak.
Det er singeli-bandet Jagwa Music som høres på takterrassen. Medlemmene er seks middelaldrende menn. To av dem spiller på bongotrommer, en tredje trommer på en en slitt trestol og en fjerde spiller tamburin. Loop etter loop, fra et bærbart keyboard, skjærer gjennom rytmeseksjonens lydmatte. Sangeren, Mzee Rashidi Mbarak, hopper, danser og gestikulerer frenetisk mens han synger i rasende tempo.
– Vi synger om vår hverdag. Om de utfordringer som vi og andre møter i slummen. For eksempel om gravide kvinner som blir forlatt og blir enslige mødre, sier Mzee.
Sanger Mzee Rashidi Mbarak synger om hverdagen i slumområdet Mwananyamala i Dar es-Salaam. Foto:Bengt Sigvardsson
Fattigdom og kriminalitet
Mwananyamala har cirka 50.000 innvandrere. De lever med høy arbeidsledighet, fattigdom, kriminalitet og narkotikamisbruk. Med opplysende tekster forsøker Jagwa Music å forhindre folk, fremfor alt ungdommer, fra å velge feil vei i livet.
– Våre tekster handler for eksempel om hvordan man beskytter seg mot hiv og anvender kondom. Andre låter oppfordrer ungdommer til å holde seg unna narkotika og kriminalitet, men vi tar også opp andre ting, eksempelvis ekteskapsproblemer, sier keyboardartisten Shukulu Mohamed.
Bandet har vært en pådriver i singeli-musikkens oppkomst, men medlemmene har vanskeligheter med å gi en tydelig definisjon av musikken. Stilen utvikles fortsatt. Da Jagwa Music oppstod for 28 år siden, spilte de mnanda. Med årenes løp økte man hastigheten. Det lynraske tempoet, med opptil 300 taktslag per minutt, er karakteristisk for singeli.
– Singeli er en moderne, rask variant av mnanda i to takter. I mnanda spiller man på tradisjonelle instrumenter, mens man i singeli anvender forskjellige instrumenter, samples, loops og påvirkning fra andre musikkstiler, som for eksempel Bongo Flava (tanzaniansk hiphop), sier Mzee.
Klubbscenen
Den elektroniske varianten av singeli har den senere tiden oppnådd suksess på klubbscener, både i Tanzania og i nabolandene. Med programvare for lydmiks, som Virtual DJ, prøver artistene beats, loops og samples fra andre låter, og øker tempoet. Stilen er veldig populær blant ungdommer. Jagwa Music har ingen planer om å hoppe på elektronikatrenden.
Jagwa Music benytter tradisjonelle instrumenter som bongotrummer i sin singeli-musikk. På bildet trommer Mwhni Ally. Foto:Bengt Sigvardsson
– Det som fortsatt skiller oss fra disse artistene er at vi benytter tradisjonelle instrumenter mens de skaper musikken sin elektronisk, sier Mzee.
Medlemmene lever av sin musikk, men fortjenesten går fra hånd til munn.
– Vi er fortsatt fattige og bor i slummen. Det finnes mange mellommenn som tar det meste av profitten, sier Sultani Omari Vu, som spiller tamburin.
En del av de nye singeli-artistene har blitt store stjerner og har platekontrakter, men det meste av singeli-musikken holder seg fortsatt på undergrunnsnivå. Musikken spilles inn i enkle hjemmestudioer og legges ut på sosiale medier eller lagres på USB-pinner som selges til kiosker og butikker i slummen.
– Kundene kopierer deretter musikken til sine mobiler eller brenner den på CD, sier Shukulu.
Har gitt ut 17 album
Jagwa Music har laget 17 album og spilte til og med på noen festivaler i Europa i 2013. I Tanzania har de konserter hver uke, spesielt i Dar es-Salaam. Det raske tempoet fører ikke sjelden til ekstatisk dans, spesielt blant kvinner. I en fremoverlent posisjon rister de nesten manisk sine bakdeler i takt med musikken. Nedenfor øvingslokalet selger den 40 år gamle firebarnsmammaen Anita Joniso telefonkort i en «hull-i-veggen butikk».
– Når jeg hører singeli-musikk blir jeg hyperaktiv og begynner å danse, selv om jeg ikke vil det. Det er fantastisk musikk. Man både danser og roer seg, samtidig som tekstene har et budskap. Singeli-musikerne er både våre underholdere, lærere og stemmer i samholdet, avslutter Anita.
21-årige Mubarak Ahmed bor i slumområdet Mwananyamala i Dar es-Salam. Han har en universitetseksamen, men er som mange andre ungdommer arbeidsløs. Singeli-musikken er gleden i hans tilværelse. Foto:Bengt Sigvardsson
Anita Joniso bor i slumområdet Mwananyamala i Dar es-Salam. Hun elsker singeli-musikken, siden den både er dansbar og har et budskap. Foto:Bengt Sigvardsson