Legendariske jazz-standardlåter får nytt liv i norsk innpakning
Jazzsangeren Lise Hvoslef har lenge hatt en drøm om å lage en plate fylt med nyinnspillinger av jazz-standardlåter, tilgjengeliggjort på morsmålet. På dette albumet har hun valgt ut et knippe av favorittene sine og gitt musikken nytt arrangement og norsk innpakning. Resultatet skal være en tidløs sangbok å drømme seg bort i.
Albumet «En egen ro» ble sluppet 22. april og feires med en liten Norgesturné.
Med seg har hun et stjernelag av dyktige musikere med Ellen Brekken på kontrabass, Eyolf Dale på piano, Magnus Sefaniassen Eide på trommer og Kristoffer Kompen på trombone. Forfatter og poet Kristin Storrusten har oversatt og bearbeidet tekstene til norsk og Ville Langfeldt, Ellen Brekken og Kristoffer Kompen har arrangert et utvalg av låtene. I tillegg har Lise og musikerne arrangert mange av låtene sammen.
– Målet med plata er å videreformidle det gamle, samtidig som vi ved egne arrangementer av låtene, gir musikken et personlig og nyskapende preg. Det har vært en veldig god opplevelse å spille inn dette sammen med disse fantastiske musikerne, kunstnerne og menneskene. Vi har hatt det utrolig gøy sammen i studio og jeg føler meg heldig som har fått med meg en så fin gjeng, forteller Lise.
Standardjazzen, med sine amerikanske røtter, er en tradisjonstung sjanger. I Skandinaviske jazztradisjoner har man ofte lagt mer vekt på å være nyskapende og å finne sin egen stemme. Og å spille inn standard jazzmateriale med norske tekster er et forholdsvis lite utprøvd kunstuttrykk. Denne innspillingen bidrar til å gjøre standard jazztradisjonen med kjente og noen mindre kjente perler lettere tilgjengelig for et bredere publikum, på tvers av generasjoner.
Hvoslef tror også at de norske tekstene vil gjøre musikken tilgjengelig for flere, og opplever at man lytter til tekst på en annen måte når den er på morsmålet.
– Kristins forhold til ord og genuine evne til formidling er tydelig i hele forfatterskapet hennes, og i sangtekstene har hun i tillegg klart å ta hensyn til frasering og sangbarhet. For man må jo huske at det er jo langt fra alt på engelsk som kan direkteoversettes til norsk, så dette har vært litt av en prosess. Kort sagt så er vi er kjempefornøyde med sluttresultatet, avslutter Lise Hvoslef.
«En egen ro» har blitt akkurat det hun ønsket seg: en forbindelse og en tidsreise mellom de gamle jazzstandardene og noe nytt og tilgjengelig, med særpreget til alle musikerne i behold. Noe vakkert og nært å drømme seg inn i. En reise gjennom tider og rom, hvor den klare og vakre stemmen hennes leder lytteren trygt gjennom tidløse historier.