– Jeg har sett trenden komme siden jeg var i en platebutikk i Austin i Texas i 2015

I musikkbransjens undergrunn har kassetten levd godt i mange år. Nå øker salget markant i flere land. I Norge ser vi en trend på Finn.no og i platebutikker som ikke er underlagt de store kjedene.

– Kassetten har en veldig nostalgisk assosiasjon, men det er ikke det jeg er interessert i med kassetten, selv om det er vanskelig å hoppe over akkurat det.

Jeg opplever at mange går inn i denne assosiasjonen når de ser kassetter.

Pernille Meidell er kunstneren bak Breton Cassette, et kassettforlag som gir ut fysiske utgivelser av auditive prosjekter på kassettbånd. Det er et samarbeid med billedkunstnere som jobber tverrfaglig med lyd, musikk og visuell billedkunst.

De første 25 utgivelsene er i disse dager stilt ut på Kunstnernes Hus. Én inneholder for eksempel en håndmalt blokkfløyte, en annen en skulptur, en tredje en spå og en fjerde små kunsttrykk – alt som del av innpakningen til kassetten.

– For min del handler valget om kassett om dens utseende, som et objekt. Jeg synes den er utrolig vakker, det er et objekt som ikke har endret form – man kan liksom stole på at det ikke forandrer form. Jeg liker også at den passer fint i hånden, sier Meidell.

Hun har bakgrunn fra billedkunstfeltet og komponerer selv auditive prosjekter gjennom lyd og musikk. Breton Cassette ble startet i 2019 da hun så at det manglet en plattform for utgivelser, eller et rom å vise slike prosjekter, som både inkluderte et visuelt og et auditivt aspekt.

– Jeg kjente på den tiden på en følelse av å falle mellom to stoler. Jeg fant ikke min plass i en billedkunstkontekst, ei heller er jeg skolert musiker eller innehar mot til å kalle meg akkurat det. Jeg startet Breton Cassette for å gjøre noe med det rommet jeg følte manglet, sier hun.

For min del handler valget om kassett om dens utseende, som et objekt. Jeg synes den er utrolig vakker

Philips introduserer lydkassetten

Det er lenge siden kassetten var vårt primære medium for avspilling av musikk. Ifølge musikkviter og forfatter av boken «POP. En historie», Audun Molde, er kassetten historisk sett et eksempel på tre vanlige mønstre i musikkteknologisk innovasjon:

• Produksjonsteknologi blir videreutviklet til forbrukerteknologi
• Store «dingser» blir mindre, billigere og mer brukervennlige
• Brukervennlighet og design trumfer alltid lydkvalitet

– Da Philips introduserte lydkassetten i 1963, var dette en komprimert videreutvikling av lydbånd og båndspillere til hjemmebruk. Slike ble utviklet etter at båndspillere ble tatt i bruk som format for musikkinnspilling.

I siste del av 1960-tallet begynte plateselskapene å utgi LP-plater på ferdiginnspilte kassetter, som et tilleggsformat, forteller Molde.

– Kassettene hadde dårligere lydkvalitet, men kassettspilleren var liten, lett og kompakt, den var billigere enn store båndspillere, den var mobil, den behøvde ikke behandles så forsiktig som en platespiller, og den kunne også brukes til å spille inn lyd. Dessuten fungerte kassetter bedre enn vinylplater i bilen.

«Ur-formatet» for dagens spillelister

Foto

– For min del handler valget om kassett om dens utseende, som et objekt. Jeg synes den er utrolig vakker, sier Pernille Meidell, kunstneren bak Breton Cassette. Foto:Erik Mowinckel

Ifølge Molde var walkmanen som Sony lanserte i 1979 direkte årsak til at kassetten ble så populær som den ble.

– Walkman hadde brukervennlighet og design som gjorde kassetten til en vinner. Med små hodetelefoner var det første gang folk fikk en mobil musikkspiller og kunne høre på hva de ville når og hvor de ville, uten å blande inn andre. Det ble en megatrend og et livsstilsprodukt.

– I siste halvdel av 1980-tallet var kassetten faktisk det mestselgende musikkformatet, før CD-plata tok over.

Kassetter på walkman var mobile og de privatiserte musikkvalgene dine gjennom hodetelefoner eller ørepropper, sier Molde.

– De var «ur-formatet» for det vi i dag kaller spillelister, når folk tok opp musikk fra radio, eller besøkte venner og tok opp LP-plater på kassett, med de sangene de selv likte best. I dag brukes ordet «mixtape» som en metafor, men den gangen var det jo helt bokstavelig en miks på en tape.

Foto

Alle utgivelsene på Breton Cassette består av et lydverk på kassettbånd og inkluderende parergon; et biprodukt, supplement til hovedverk. Det er her utøvernes visuelle interesser kommer inn i prosjektet. Foto:Erik Mowinckel

Minner fra barndommen

Denne måten å bruke kassetter på er noe Meidell også husker godt. Hennes forhold til kassetter går tilbake til barndommen.

– Det var et format jeg hørte musikk på, laget mixtapes med, et format som kunne brukes for å gi bort «spillelister», gjenbrukes, spoles i stykker, bli til båndsalat.

Kassetten har to sider, sier hun.

–  Den utfolder seg gjennom dens fysiske væren – du pakker den ut av en eske eller et cover, med et «j card». I tillegg har den en hørbar utfoldelse, det magiske magnetbåndet, som det finnes informasjon på.

Kassetter er selvfølgelig bare en liten nisje, men jeg tror absolutt at den er etablert for en tid framover.

– Det er en særegen, kul lydkvalitet på kassetten. Jeg opplever kassetten som lite pretensiøs, sier hun, og legger også til at hun liker den diy- og punk- / undergrunnsestetikken som kassettene har.

I sortimentet til Breton Cassette er det et vidt spekter av sjangre. Av de realisert prosjektene er det eksempler på popmusikk, elektronisk musikk, støymusikk, spoken word, dokumentariske lydverk, rene vokalverk, lengre lydverk, feltopptak og diktopplesning.

Foto

Kassettforlaget Breton Cassette behandler kassetten som et kunstobjekt. Foto:Øystein Dale Svendsen

– Jeg har en sterk idé om at utgivelsene på Breton Cassette skal vise en stor variasjon i sjanger og mangfold innenfor musikk og lyd.

Utvider opplevelsen av lyd

Alle utgivelsene består av et lydverk på kassettbånd og inkluderende parergon; et biprodukt, supplement til hovedverk. Det er her utøvernes visuelle interesser kommer inn i prosjektet, enten det gjelder design eller et inkluderende objekt. Det er spennende å se hvordan det kan være med som et supplement til lyden / musikken. 

Mange av utgivelsene har håndlagde innpakninger, og gis sjelden ut i mer enn et opplag på 25 stykker.

– Når det kommer til design og utseende har jeg funnet enormt mye inspirasjon i det godt etablerte tyske plateselskapet ECM. I tillegg til at de har enormt gode utgivelser innenfor jazz og improvisert musikk, legger de mye vilje inn i platens design og estetikk, og har med tiden bygget seg opp en særegent visuelt uttrykk som inspirerer og gir eksempler på hvordan designet kan utvide en opplevelse av lyd, sier hun.

I tillegg til utstillingen arrangeres programserien Breton Matiné hver søndag i utstillingsperioden på Kunstnernes Hus, hvor de performative sidene ved kassettprosjektene blir vist. Programserien blir innledet og avsluttet med to kassettutgivelser.

Programmet byr på variasjon i sjanger og uttrykk som poesiopplesning, lyttesession, konserter, visning av musikkvideoer, performance, podkast og fremførelse av film i kinoen til Kunstnernes Hus. Alle de utøvende deltagerne har forankring i tidligere eller kommende samarbeid og utgivelser på Breton Cassette.

Foto

Alle utgivelsene på Breton Cassette består av et lydverk på kassettbånd og inkluderende parergon; et biprodukt, supplement til hovedverk. Det er her utøvernes visuelle interesser kommer inn i prosjektet. Foto:Øystein Dale Svendsen

Visningssted for det visuelle og auditive

– I første omgang tenkte jeg at Breton Cassette skulle være et kassettlabel, i ordets rette forstand, sier Meidell.

Nå som 25 prosjekter er realisert, kan det være fint å omdefinere både hva det er og hvor det går, mener hun.

– Kan Breton fungere som en plattform, et alternativt visningssted for de som jobber todelt innenfor en visuell og auditiv praksis? Kan Breton Cassette være med å skape et miljø, fremme det særegne og operere i et fritt felt. Kan det ses på som et forlag som formidler lydpublikasjoner? Kan det med tiden vokse og bli et arkiv for prosjekter som viser tendenser innenfor audiovisuelle prosjekter?

For henne har det vært spesielt givende å bringe inn aspektet av samarbeid og en utvidelse av rollen som utøvende kunstner, forteller hun.

– Det å jobbe med egne prosjekter kan være ensomt og man kan kjenne på en følelse av å bli lei seg selv og sine tankesirkler. Den dualiteten; der en både kan jobbe innover og utoverrettet er gull verdt! Jeg håper Breton Cassette kan være med å gi andre et sted å realisere sine prosjekter.

Mikrotrend på Finn.no

Det dukker stadig opp meldinger om at kassetten er på vei tilbake. I Storbritannia så man en dobling i salget av kassetter i 2020 sammenlignet med året før, og i 2021 steg salget ytterligere 20 prosent. Så mange kassetter har det ikke blitt solgt der på over 20 år. Lignende tendenser ser man også i USA.

I Norge er ikke tallene like tydelige, men vi leser stadig om nye norske plateselskaper som har begynt å gi ut kassetter, eller nye plateselskaper som utelukkende gir ut kassetter.

Foto

Musikkviter Audun Molde ved Høyskolen Kristiania har blant annet skrevet boka «POP. En historie» (2018). Foto:Høyskolen  Kristiania

– Kassetter er selvfølgelig bare en liten nisje, men jeg tror absolutt at den er etablert for en tid framover, sier Molde.

– Jeg har spådd kassettens comeback og sett trenden komme siden jeg var i en platebutikk i Austin, Texas i 2015, hvor jeg fant et digert kassett-rack med bare ny musikk av unge artister. I Norge kan du faktisk lese det av som en mikrotrend på Finn.no, hvor salg av kassetter har økt fra 13 annonser i 2015 til rundt 5000 nå.

Molde påpeker at fysisk salg for artister i dag i stor grad fungerer som merchandise, det vil si som en mulighet for fans til å kjøpe en håndfast suvenir i en verden hvor alt ellers foregår på skjermbaserte plattformer.

– Der kommer kassetten inn som et trendy produkt som supplement til t-skjorter, caps eller vinylplater. Kassetten får folk til å smile, og den kan være god merkevarebygging.

Et historisk sus

I platebutikken Tiger i Hammersborggata i Oslo har kassetter stått i hyllene i mange år.

Kristian Kallevik omtaler kassetten som et kulturelt avtrykk hvor vi kan lese av tilkortkommenheten til den smidige, men ennå akk så unge streamingteknologien.

– Kassetten er alt det Spotify ikke er: Kassetten avbryter deg ikke i musikklyttinga og påpeker at du bør høre på podkaster i stedet. Kassetten tar ikke skjulte valg på vegne av deg samtidig som den veiver med armene med personlige anbefalinger fra ikke-eksisterende personer.

– Vi på Tiger elsker alle fysiske formater like høyt. I vår familie er kassetten lillesøsteren. Den mest krevende, men også den mest sjarmerende, ved siden av den litt sære, men praktiske og pålitelige CD-en og den mer respektable tante vinyl. Kassetten har bokstavelig talt et historisk sus over seg, en aura av hemmelige nettverk forbehold de innvidde, sier han, og legger til:

– Kassetten er intim, og bærer en gjenklang av utallige mixtape-kjærlighetsbrev, gjør-det-sjøl-kultur som sier «fuck off» på en kompromissløs og dypt personlig måte, om enn litt amatørmessig og lite effektivt. Kassetten er gerilja og undergrunn, kjærlighet og paringsrop for rare kjellermennesker som finner sammen på tross av konformitetstrykket.

Fortsatt frisk, uforutsigbar og forunderlig

– Kassetten er en stayer og symbol på en-til-en-formidling og kultur som en serie personlige møter og kvalitetskultur, motsatsen til massekultur. Enn så lenge fortsetter kassetten å være frisk og uforutsigbar og forunderlig.

I USA ser man at også større kommersielle artister har begynt å gi ut musikk på kassett. Lady Gaga, Taylor Swift, Dua Lipa og Billie Eilish er blant dem. I tillegg øker salget av kassetter mange steder i verden.

– Tror du vi vil merke en lignende økning i Norge?

– Nei, for det første har vi ikke store kommersielle artister i Norge. For det andre så er ikke folkene som jobber på større kommersielle selskaper i Norge kule nok, de vil tjene penger. Jeg tror ikke det er nok penger i kassetten rett og slett. Heldigvis!