Trilogiavslutning med kvinnekamp som rød tråd

­

Hva handler romanen om?

– «Sykehuset på Ellis Island» er den avsluttende boken i Idle Hour-trilogien. De to første bøkene er «Reisen til Idle Hour» og «Bakeriet i Brooklyn». Trilogien er inspirert av min bestemors reise til Amerika under første verdenskrig. Det er en annerledes utvandrerroman, da hovedpersonen ikke ender opp på den lutfattige prærien, men i tjeneste hos Amerikas rikeste familie den gang: Familien Vanderbilt. Den røde tråden i bøkene er kvinnekampen. De kvinnelige tjenerne var nederst på rangstigen. Det gjorde dem sårbare, og de kunne lett bli ofre for overgrep og grov urettferdighet. Men det er en brytningstid i USA, og kvinnene kjemper for sine grunnleggende rettigheter.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Jeg har vokst opp med fortellingen om min bestemors tid som tjenestepike for den rike og mektige Vanderbilt-familien. Da hun døde arvet jeg tre album med gamle fotografier, brev og postkort fra denne tiden. Det var et eventyr jeg ikke kunne la ligge, men det var først da jeg begynte å skrive, at jeg forsto hvor utrolig historien hennes er.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Det er formødrene våre som har kjempet for de rettighetene vi i dag kanskje tar for gitt. Det er en respekt og en ydmykhet for historien. Et ønske om at vi ikke skal glemme, men lære, og kanskje til og med våge mer. Det er fremdeles nok av kamper å kjempe for undertrykte kvinner i verden.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Jeg har brukt syv år på denne trilogien, så det har selvfølgelig vært perioder med frustrasjon underveis. Men jeg har aldri hatt en eneste tanke om å gi opp. En god erfaring jeg har gjort meg i løpet av denne tiden, er at skriveprosessen flyter lettere for hver bok.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Min første redaktør i Aschehoug, Nora Campbell, og min nåværende redaktør, Marius Fossøy Mohaugen, inspirerer meg til å strekke meg som forfatter. I tillegg er det mye inspirasjon å hente i god litteratur, i filmer og musikk. Og i alt som finnes i naturen.  

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Når jeg er i skriveprosess har jeg ofte lange arbeidsdager. Jeg foretrekker å stå tidlig opp, for da flyter skrivingen best. Og så liker jeg å ha det stille rundt meg, men gjerne selskap av katten.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jeg håper min grandtante Aslaug på 107 år vil lese boken. Hennes avdøde mann, Sverre, er med i den som liten gutt. Ellers håper jeg at mine amerikanske slektninger en gang kan få mulighet til å lese hele trilogien.  

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Jeg vil anbefale «Der hvite liljer vokser» av Jorid Mathiassen. En roman med et viktig historisk bakteppe: De serbiske krigsfangene som bygget «blodveien» i Nordland for den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Akkurat nå leser jeg «Årene» av Annie Ernaux.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Jeg har studert fransk, og vil gjerne ta det opp igjen. Med mer tid ville jeg lese flere franske bøker og se gode franske filmer. Kanskje delta i en samtalegruppe. Men jeg tenker at vil man noe sterkt nok, så finner man tiden. Så det blir nok fransk på meg i år likevel.