– Skrivingen er først og fremst et behov, en nødvendighet, en levemåte

­

Hva skriver du dikt om?

– Ubrytelige bånd, frihetstrang, løsrivelse.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Det er alt jeg opplever, leser, drømmer og finner på, i en salig blanding.

Hvorfor dikt og ikke roman?

– Etter to romaner ville jeg utforske mer i form. Hva skjer når jeg bryter linjer, har bare et ord på en linje, lager tomme linjer. Jeg opplevde det som en stor frihet, alt er lov. Skrivingen er en slags samtale med meg selv der jeg forsøker å formulere for å løfte frem. Se om dette kan sies på denne måten. Diktet har et krav i seg om at jeg må være presis, det liker jeg.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– At bånd til det man kommer fra kan være ubrytelig. At løsrivelse er kompleks, frihetstrang sterk, at språket kan utvides ved hjelp av form og oppsett. At hvis man ikke har språk for det man føler, kan man skrive tullespråk på servietter.

Er det et av diktene dine du vil dele?

– Nå blir det dette, fordi det er modig, det er fra side 32:

Jeg sier:
jeg drar

ser skyene flykte over en
uendelig himmel

vet ikke om jeg er sann
vet at jeg er et

uferdig menneske

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en ide, eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– De kan komme veldig fort. Men jeg redigerer mye. Justerer, forandrer, helt til det siste.

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– Skrivingen er først og fremst et behov, en nødvendighet, en levemåte for meg. Jeg er innforstått med at situasjonen er slik at få leser, få kjøper. Likevel håper jeg at folk skal lese det jeg skriver. Det hender jo fra tid til annen at smale prosjekter får plass. Jeg er barnslig. En drømmer. Jeg skal uansett salgstall holde på.

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig dikter?

– Det er Gro Dahle som har inspirert meg til å våge å skrive dikt. Hun eier ingen grenser og sier at alt er mulig. I barndommen var det Inger Hagerup og Andre Bjerke. Asta Olivia Nordenhof, Naja Marie Aidt. Men det fins så mye fint overalt. Dermed er det meningsløst å ikke forsøke mitt ytterste. Jeg kommer alltid tilbake til Virginia Woolf, hennes tekster forsvinner jeg i, altså på den gode måten, svever i.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din?

– Mormor.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese?

– Hvis du bare skal lese én bok i livet, må det nesten bli Fuglane av Tarjei Vesaas. Hvis du skal lese to, kan du ta med Sommerfugledalen av Inger Chrstensen.