– Selv er jeg ikke så glad i å bli matet med rosemalt treskje av forfatteren selv

­

Hva handler romanen om?

– Vel, bli med litt inn i påskefremtiden, og la deg forføre av den bærekraftige prototypen av det nyeste innen hyttekos – den søte, helnorske og høyteknologiske tusseladden Tusse®, og nedtegnelsene hens i Hytteboka påsken 2026. Det sies at det er typisk norsk å være god, og i Hyttebok kan det blant annet loves griseslakt av mennesker, generasjonskonflikt i Eyde-familien, påskekrim i peiskosen, maskinlæring av «degrowth», hyttesyndrom og perm-trias-utryddelse, Olav Thon og Petter Northug, nasjonalsanganalyse og myggens mysterium, rasisme i kildekoden og multemennesker, Maxi Yatzy og Jesus, for ikke å nevne forbrenningstoalettet Cinderellas tragedie. Alt for ånden av severin suverene Norge i solveggen, huset i den storslåtte technofestningen Soria Moria og risset med hareblod i hyttekosens tegn.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Hytter blir det bare flere og flere av her til lands, og vi bør nok ikke kalle dem hytter lenger – det betyr tross alt et «lite, fattigslig hus». Det blir litt som å kalle en gravemaskin for en spade, men en spade er nå en spade. Et slott er ikke en hytte. Ideen kom til meg da jeg lyttet til tranene utpå myra foran Bjönnsbu, altså familiehytta vår. Tranene utbasunerer en forferdelig men sjarmerende brekelyd når de prøver å gjøre seg hørt i terrenget, så da tar man seg en dram og nyter deres musikalske innslag i stedet for Pinne for landet på afterski.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jo, en god del faktisk, men selv er jeg ikke så glad i å bli matet med rosemalt treskje av forfatteren selv. Jeg får prøve å vekke nysgjerrighet for boka, så får folk oppleve transformasjon på eget initiativ. Den skriftlærde i Hyttebok, Tusse, er nok mer militant på formidlingsfronten, for ikke å røpe alt for mye. Jeg kan sikkert stå inne for nitti prosent av det Tusse formidler, bare så det er nevnt.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Ingen skrivesperre, faktisk – for en irriterende ting å påstå. Jobben ble gjort på omtrent to år, med kortere avbrekk her og der. Hvem vet hva som skjer neste gang, jeg brukte ti år fra min første til min andre bok.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Det er viktig å kose seg med ekstrem disiplin. Som Nietzsches Zarathustra sier jeg farvel til sivilisasjonen, reiser til fjells for å tenke en stund, og så håper jeg å presentere det på en fordøyelig måte. Jeg spiser mye dhal mellom slagene.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– For størst av alt er generelt oppegående venner. Vi må pleie hverandre livet ut, så har vi forhåpentligvis overskudd til nedgangstidene også.

Nevn én person du håper leser boken?

– Jeg håper jo at Olav Thon leser den, og bestemmer seg for å legge ned hotellimperiet og gi alle pengene sine til Den Norske Turistforening og Flyktninghjelpen.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Nylig døde en av mine favorittforfattere, nemlig japaneren Kenzaburō Ōe. Jeg vil anbefale boka M/T og fortellingen om skogens under. I den får man god innsikt i hva som skjedde i en nokså selvberget landsby i Japan da industrialiseringen veltet inn over dalen. En blir også kjent med tricksteren, en latterlig luring som gir folket ny lærdom i kunsten å leve.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– En annen nylig utkommen bok på Flamme forlag som min egen bok har noen overraskende tematiske fellestrekk med, Skriverholmen av Olav Løkken Reisop. Twin Peaks møter økokatastrofen – det må jo bli bra saker av det? Jeg leser nå videre i alle fall, men det er en tjukkas på 400 sider.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Litt mer tid til massasje og politisk aktivisme hadde gjort seg. Enhver burde vie noe tid og oppmerksomhet til Fosen-saken nå, så vel som å passe på korsryggen.