Cornelius C. Steinkjer er født og oppvokst i Oslo. Han jobber som journalist. Sorl er hans første bokutgivelse. Foto: Anna-Julia Granberg

Cornelius C. Steinkjer er født og oppvokst i Oslo. Han jobber som journalist. Sorl er hans første bokutgivelse.

Foto

Anna-Julia Granberg

Cornelius C. Steinkjer:

– På sitt beste er han en ordkunstner på nivå med Henrik Ibsen

Publisert: 26. mai 2023 kl 09.25
Oppdatert: 27. mai 2023 kl 10.28

­

Cornelius Condrup Steinkjer (24)

  • Yrke: Skribent
  • Bosted: Oslo
  • Aktuell med boken: «Sorl»
  • Forlag: Cappelen Damm

Hva handler romanen om?

– Lyder Alving, en forteller som er både rastløs og desperat, bortskjemt og sjarmerende, sårbar og kynisk, vandrer hvileløst gjennom dagene. Mer enn noe annet vil Lyder bety noe, og ifølge ham selv er det kun gjennom kreative uttrykk han kan rettferdiggjøre sin eksistens. Det mangler ikke på luftslott, men grunnmuren under viser seg å være vanskelig å bygge.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Fortellerens bakgrunn ligner min egen, men romanens samtid er fiktiv. Sorl ble et opprør med egen livsangst, der jeg skrev meg inn i en hverdag jeg så for meg at jeg var på vei inn i.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Debutromanen min er en bok som skildrer den evige søken etter de sterke følelsene. Lyders liv er ikke meningsløst, men han sliter med å få tilstrekkelig utbytte av tilværelsen. Med Sorl ønsket jeg blant annet å formidle hvordan livet oppleves etter at livsløgnen har blitt avslørt.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Sorl ble skrevet i to omganger. Fra jeg fikk idéen til jeg skrev førsteutkastet tok det ni måneder. Hvorvidt det var skrivesperre eller vegring som stoppet meg fra å utforme et manus, vet jeg ikke, men da jeg først begynte å skrive, hadde jeg manuset klart etter en drøy uke. Av førsteutkastet ble kun første del beholdt, som i romanen heter Kampen. Redaktøren min rådet meg til å utvide geografien og rollegalleriet, og jobbe videre utfra første del. Da kjente jeg klart på skrivesperre. Det tok fire desperate måneder før jeg hadde klart for meg hva andreutkastet skulle inneholde, men så fort jeg hadde knukket koden begynte pennen å dryppe igjen.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Forarbeidet tar betydelig med tid, mye mer tid enn jeg bruker på selve skrivingen. Jeg begynner ikke å utforme et manus før det er nøye planlagt. Setninger, avsnitt, refleksjoner, alt vil jeg vite på forhånd. Også hvor mange ord hvert segment skal bestå av. Jo mer jeg planlegger, desto lettere blir det også å svinge innom digresjoner når jeg skriver, for jeg har kartlagt veien fremfor meg. Så fort kartet er tegnet, kan jeg begynne å utforske terrenget.

– Når jeg skriver, prøver jeg å skrive 5000 ord om dagen, noen dager mer, andre dager mindre, og så setter jeg av god tid til å gå over det jeg har skrevet, slik at terrenget skal være lett for leseren å trå.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Det er mange kunstnere jeg aktivt inspireres av, men når det kommer til språk lar jeg meg kanskje oftest inspirere av Janove Ottesen. På sitt beste er han en ordkunstner på nivå med Henrik Ibsen, spør du meg.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Det var året jeg fylte 16. Jeg hadde ingen interesse av å lese, men at jeg skulle bli forfatter visste jeg.

Nevn én person du håper leser boken?

– Lars von Trier. Ikke bare er han filmhistoriens fremste regissør, von Trier er også den største blant nålevende kunstnere, slik jeg ser det. Boken er sendt til ham, men jeg tviler på at han leseren den. Han har i alle fall sjansen!

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Ingen Hellig av Roskva Koritzinsky er en rik og formsterk novellesamling. Koritzinsky har vært en viktig inspirasjon opp igjennom, og den siste boken hennes er formidabel. Et sant mesterverk.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Jeg leser nokså sporadisk, men denne måneden har jeg bestemt meg for å lese de andre som har debutert denne våren på Cappelen Damm. Jeg har lest Min prikkete søster av Hilde Charlotte Blomberg og Eva/Ida av Nadine Mackell, to bøker som også kan anbefales. Neste uke skal jeg lese Erling Simons Narsissisten og Rød fare av Helene Alice Nortvedt. Det ser jeg frem til.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Jeg skulle gjerne sett mer teater utenfor Oslo. Det er mye spennende som skjer på scenekunstfeltet utenfor Ring 3, så jeg håper jeg etter hvert får muligheten til å oppdatere meg mer utenbys også.

Hvis du måtte velge?

 

Jo Nesbø – Karl Ove Knausgård

Espresso – Filterkaffe

Musikk – Podkast

Avis på papir – Avis på nett

Dagens Næringsliv – Klassekampen

Åsne Seierstad – Tor Bomann-Larsen

Lese bok – Høre bok

Sakprosa – Skjønnlitteratur

Film på kino – Film hjemme

Ved sjøen – På fjellet