– Ønsket er at samlingen i bokform skal ramme og nå leseren

­

Hva skriver du dikt om?

– Diktsamlingen rommer et helt liv, fra før fødsel og til etter død. Den er satt sammen av fem bolker; barnet og foreldrene, egen synliggjøring, så tilblivelse og oppfyllelse ved å skrive seg inn i språket og ved å lese, kjærligheten og til slutt døden. Gjennom løper en tråd som drøfter tilhørighet og uavhengighet.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Som alle forfattere bruker jeg av egne erfaringer, forståelse, blikk, hva jeg har lest og det som bare jeg har mulighet til å skrive. Det gjelder å gå tett på og samtidig skue fra fugleperspektiv, og ved språk, rytme og bilder finne de overraskende vendingene som åpner opp for andre og for meg.

Hvorfor dikt og ikke roman?

– Jeg synes det er en bragd å romme et helt liv innenfor 75 dikt som samlingen består av, for å si det selv. Konsentrasjon, et ønske om å være sylskarp, si bare det nødvendige, et forsøk på å fange hva det kan dreie seg om, dette livet og døden som følger.

– For å oppnå tilstrekkelig presisjon og å være konsis nok var diktformen naturlig.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Diktene snakker om motsetninger mellom å tilhøre og det å kalle fram egne forutsetninger. De forteller om stor rikdom, smerte og eufori, som er å finne i rommet mellom å bli til og å forlate verden. Det er først når et menneske dør at vi kan si hva livet ble. Diktene er forsøk på å komme døden i forkjøpet, se den i hvitøyet og ytre noe om hvilken kamp og hvilke gaver som er å finne mellom de to ytterpunktene.

Er det et av diktene dine du vil dele?

I fars brev til mor
den gangen
lenge før meg
er hvert ord
skrevet med lys

mannen som blindt elsker
barnet han ønsker seg
jeg blir til
linje for linje 

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en idé, eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– Dikt kommer ofte hulter til bulter fra mange forskjellige synsvinkler. For meg har det tatt tid å lage en helhetlig samling, se tråden. Mange gode dikt er lagt vekk for å gi plass til det bestemte uttrykket jeg synes samlingen har fått. Og hvert dikt har også trengt herding. Nå står de der, hver for seg og sammen, slik de skal, tror jeg.

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– Å skrive dikt er gledelig, å bestrebe ved språket å si noe bortimot usigelig. Prosessen med forenkling og tydeliggjøring fra første skisse til ferdig dikt er utfordrende, lærerik og for meg frydefull. Jeg er på rett plass til rett tid da. Så kommer tiden med konsulent og redaktør. Det er en viktig fase, for hvordan kommuniserer diktene? Da gjelder det å lytte.

– Ønsket er at samlingen i bokform skal ramme og nå leseren, at noe svarer i den og de som sitter med boka i hånda.

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig dikter?

– Andre poeter inspirerer og går foran, det har vært svært mange under arbeidet med denne samlingen. Men alltid er det Paul Celan, Federico Garcia Lorca, Fernando Pessoa, Göran Sonnevi, Tomas Tranströmer. Det kan være et ord jeg finner, en vending, synsvinkel, et bilde, en stemning.

– God poesi er et reelt sted å være, noe levende og avgjørende står på spill. Jeg vekkes og tar til pennen.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din?

– Maria, mitt eldste barnebarn. Hun gleder seg til å lese, sier hun. Vi har en dialog gående om litteratur, om sjangere, virkemidler og mening. Givende for oss begge. Jeg ser fram til å høre hva hun synes og tenker om samlingen.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese?

– Uroens bok av Fernando Pessoa og Don Quijote av Miguel de Cervantes, begge bøker å vende tilbake til, som møter med gamle venner på nytt og på nytt. Og selvsagt Lorcas dikt, utømmelig bildebruk, språk og fantasi. Verden led et stort tap da han ble myrdet av Francos menn bare 38 år gammel.