– Man kan håpe at den samme trenden kommer hit

­

Hva skriver du dikt om?

– Temaet i Øst for Verdens Ende er lys. Boken er en poetisk utforskning av hvordan lyset virker inn på livene våre. Lyset som forutsetning for liv og mellommenneskelige forhold, men diktene berører de mørkere og skyggefulle sidene ved tilværelsen. I diktene fremtrer lyset mer som et fysisk fenomen enn som metafor. Det er en relativt optimistisk og livsbejaende diktsamling.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Ja, eget liv og egen lesning er kildene til stoffet i bøkene. I tillegg lar jeg meg inspirere av andre kunstformer. I boken kan du blant annet finne dikt skrevet til verker av billedkunstner Vibeke Slyngstad, og jazztrompetist Nils Petter Molvær som har tonesatt diktene mine ved flere anledninger. Boken inneholder også dikt om da jeg traff min kone og da vi ventet vårt første barn.

Hvorfor dikt og ikke roman?

– Jeg trives best i diktformen, både som forfatter og leser.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Jeg vil formidle en undring over det fantastiske i livet og naturen. Min naturvitenskapelige bakgrunn ligger som et bakteppe, med den fascinasjonen over alt det vakre og gåtefulle som finnes i anatomien, biologien og astronomien. Jeg håper diktene i beste fall kan bygge bro mellom humaniora og naturvitenskap som ofte blir sett på som motsetninger. De søker egentlig de samme svarene, men bruker ulike metoder, og de trenger hverandre. Og kanskje kan de få litt hjelp av poesien?

Er det et av diktene dine du vil dele (fra din nyeste samling) – og hvorfor nettopp dette diktet?

Øst for Verdens Ende
ligger Sønstegård der en pensel
beskriver lyset fra innsiden

blomster, strå og kjerr
siler strålene gjennom øynene
til en kunstner

en skapende vilje viser seg
i skinnet fra den lave solen
rammet inn i et rektangel

tiden har tatt en pause
luften er blitt stoppet ut
mens fotonene fortsetter å flyte

ut av maleriet
slik at du kan se at det er sant
at lyset lever

(Sønstegård, Vibeke Slyngstad)

– Jeg velger titteldiktet som er inspirert av maleriet Sønstegård av Vibeke Slyngstad. Hun er en mester i å behandle lyset i bildene sine.

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en ide eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– Både og. Noen dikt kommer lett og raskt, mens andre åler seg langsomt fram før det finner sin endelige form.

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– I disse travle tider lar jeg meg forundre over at ikke flere velger å lese poesi, der du kan få fine og store opplevelser på ganske kort tid. Jeg ønsker å nå ut til mange lesere. Men man kan ikke annet enn å skrive så godt man kan om det man brenner for, så kan man bare håpe at flere folk vil kjøpe poesiutgivelser. I enkelte andre land har salget av poesi vært økende, og man kan håpe at den samme trenden kommer hit.

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig dikter?

– Redaktøren min Dan Andersen i Bonnier er en strålende litterær sparringspartner. Dessuten er han en meget god poet. Han utga nylig den fine diktsamlingen Falt i det fri på Flamme forlag.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din?

– Jo Nesbø. Han skildrer mange av de mørke sidene i livet. I Øst for Verdens Ende vil han oppleve noe annet, og jeg tror han vil være en god leser.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese?

–25. september-diktene av Joakim Kjørsvik er noe av det beste og mest oppløftende jeg har lest de siste årene. Vakre og humoristiske kjærlighetsdikt som jeg tror vil kunne glede mange flere enn de som vanligvis kjøper diktsamlinger.