– Som forfatter trenger man bare tre ting

­

Hva handler romanen om?

– Det handler om et NRK-team som i 2031 dekker den 2. amerikanske borgerkrig. Hovedpersonen er stjernereporteren Marion Hvitsten. Hennes synsvinkel alternerer med crewets sjåfør, som hun også innleder et forhold til. Hun og crewet får intervjuet både den sittende presidenten og opprørslederen og havner selv i skuddlinjen. Dette er et skremmebilde fra en mulig framtid.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Det var Trumps presidentperiode som endte med stormingen av Kongressen i Washington.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Hvor skrøpelig våre demokratier er og hvor farlig det er med et polarisert samfunn. Og hvor mye skade ett menneske kan påføre et samfunn hvis hen bare bruker de rette ordene.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Hadde ingen skrivesperre. Tvert imot, med god hjelp fra forlaget klarte jeg å gjøre budskapet enda tydeligere.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg er et lekende menneske. Jeg liker fortellinger som inntar et «Hva om ....»-ståsted og utvikler historien deretter. Jeg vet at som forfatter trenger man bare tre ting: 1. En ide. 2. Det å stå opp om morran og finne fram skrivesakene. 3. Daglig jobbe med ideen din, lenge nok til at det blir en bok.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Andre gode forfattere. Pluss dyktige redaktører og dristige forleggere.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Inntil videre er det jo selvsagt mulig å latterliggjøre for eksempel ChatGPT, som jeg ser mange på Facebook gjør. For den svarer jo ennå ofte i hytt og pine. Men det er neppe noen tvil om at dette kommer og at dette stadig vil bli forbedret. Så jeg tror på å prøve å mestre det før det mestrer oss. Jeg har allerede brukt det til å komme opp med ideer til en barnebok når jeg sto fast. Forklarte kort hva boka handlet om og ba om en liste med mulige utviklingsveier/løsninger på den knuten hvor jeg sto fast. Noen få biter kunne brukes, så lenge jeg vred på dem så de ble ewoeske. Samtidig frykter jeg selvsagt at programvare/datamaskiner som dette på sikt kan erstatte oss forfattere og alle andre kreative yrkesgrupper.

Nevn én person du håper leser boken?

– Jeg synes alle politikere skal lese den fordi den er en advarsel om et demokratis mulige fall. Det er mye å tape dersom hat og mistenkeliggjøring skal rå.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Jack Kerouacs roman On the road. Fordi den skildrer en ungdommelig, rastløs uro og søken etter noe man ikke helt vet hva er. Det er skrevet i en uskyldens tid og med uskyldens tonefall.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Charles Dickens roman Store forventninger – boken som fikk John Irving til selv å ville bli forfatter. Det er en strålende fortelling, rik på fantastiske formuleringer og personer du aldri vil glemme. Det eneste som skjemmer den er slutten, synes jeg. Dickens skrev slutten på nytt og etter å ha fått skissert versjon nummer 1, tror jeg ville ha foretrukket den framfor slutt nr. 2, som ble den endelige.