– Jeg vil at det emnet jeg skriver om skal være korrekt, og så kan diktningen for øvrig være fri

­

Hva handler romanen om?

– Romanen er den 70-årige Åsta Coopers egen fortelling, som hun skriver frem etter et hjerneslag. Hun bor i Warszawa, og har fått afasi. Hun har mistet tilgangen til det engelske språket, det hun har snakket i femti år, og som alle rundt henne snakker. Tilbake er bare barndommens norsk, fra en oppvekst i en helt annen tilværelse.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen til å skrive romanen?

– Romanen er en samtidsroman, den begynner i pandemiens sluttfase, og ender etter at Russland har invadert Ukraina, men selve innholdet i romanen tror jeg er ganske tidløst. Den handler om behovet for å være noe for noen, å lyve for seg selv, den handler om redselen for å miste kontroll over tilværelsen, og den handler om språk og litteratur. Dette er jo allmenne ting, som jeg tror er gjenkjennelig for mange. Også meg.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg har ønsket å formidle en god og kanskje overraskende leseropplevelse. Muligens også et håp om å skape litteratur med et språk og en handling som ikke like gjerne kan overføres til Netflix.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Det var rett og slett ingen skrivesperre under arbeidet.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg tror det må være at jeg er ganske disiplinert. Når jeg holder på med en roman, begynner jeg å jobbe omtrent på samme tid hver arbeidsdag, og gjør en avtale med meg selv om å skrive i et antall timer. Selv om jeg bryter avtalen rett som det er.

– Jeg tror kanskje også jeg bruker journalisten i meg ganske hyppig, ringer fagfolk, dukker ned i arkiver, finner og bruker fakta. Jeg vil at det emnet jeg skriver om skal være korrekt, og så kan diktningen for øvrig være fri.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Jeg tror jeg må si leserne mine, – at jeg har lesere er en fantastisk inspirasjon. Men det med bedre – da må jeg si redaktøren min. Hun gjør meg til en bedre forfatter.

Nevn én person du håper leser boken?

– Det synes jeg er litt vanskelig å svare på, jeg blir glad for alle som leser og finner romanen interessant eller god.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Det er ofte sånn at den siste, gode boka jeg har lest, er den jeg gjerne anbefaler videre. Og den siste jeg leste nå er Fri av Lea Ypi. 

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Jeg leser Gilead av Marilynne Robinson

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Jeg har egentlig tid til det jeg har lyst til.