– Jeg vil belyse en ukjent side ved norsk kunsthistorie

­

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg vil belyse en ukjent side ved norsk kunsthistorie med utgangspunkt i Kristofer Sinding-Larsens (1873-1948) kunstneriske utvikling og hans hovedverk.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Det sterke fellesskapet kunstnerisk og personlig mellom de nordiske kunstnerne som hadde sine formative år i Danmark og ikke minst i landsbyen Civita d'Antino i kretsen rundt den danske maleren Kristian Zahrtmann. Det er i Italia kunsthistorikere og interesserte arbeider for å holde denne forbindelsen levende, både ved utstillinger og ved nyåpning av miljøet i nye restaureringsprosjekter. Retningen er ikke tematisert i vårt nye nasjonalmuseum og heller ikke i Statens Museum for Kunst i København.

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– Sinding-Larsen og de øvrige italiensk-dansk-orienterte ble kalt en glemt generasjon. Jeg drøfter om det finnes anslag til en dansk-italiensk linje i norsk kunst, mellom den nasjonale fra Werenskiold og Sørensen og den nyimpresjonistiske omkring blant andre Lund og Kavli. Jeg vil belyse hva som skjedde, hvilke synspunkter som kom frem i debatten.

– I boken viser jeg med eksempler hvordan de rådende krefter i norsk kunstliv lot kretsen omkring Henrik Sørensen få dominere kunstneriske oppdrag og kunstsyn, med langvarige og hemmende virkning på deler av vår kunsthistorie som antagelig ikke har fått sin rettmessige plass.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Jeg har måttet gjennomføre prosjektet med egen finansiering, da dette ukjente stoffet muligens ikke har vært aktuelt nok for de instansene jeg har søkt støtte hos. Emnet er ikke omtalt samlet i noen oversiktsverker, så jeg har arbeidet med nyfunn og nyvurdering av kilde- og bildestoff for å få frem en del av norsk kunst som er kommet på sidelinjen i vår kunsthistorie.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg vil oppnå at Sinding-Larsen og kunstnerne med dansk-italiensk utdannelsesbakgrunn får en plass i vår kunsthistorie og ikke minst i våre kunstsamlinger. Fornye den kunstneriske kontakten med den vakre og gjestfrie Abbruzzo-regionen.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg har måttet reise til Italia og oppnådd samarbeid og viktig informasjon og forståelse gjennom kulturarbeidere og kunstsamlere i Abbruzzo og Roma. Jeg tror også min egen oppvekst i et kunstnerhjem og utdannelse med kunnskapsrike lærere på Kunst- og håndverkskolen har gitt en nøkkel til å forstå uttalelser og kunstverk. Jeg fikk kjennskap til de rådende holdninger hos kunstnere, forfattere, journalister som hadde et kritisk og kunstnerisk blikk på motsetningene i norsk kunstliv fra 30-tallet og fremover til 70-årene.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Det er lagt stor vekt på et godt og vakkert bildestoff. Jeg håper å vekke interesse og engasjement både for kunsten og kunstneren. Dette er en grunnleggende innføring i et emne som andre kan utdype etter meg.

Hva gjorde at du fikk lyst til å sette i gang med et så stort prosjekt som å skrive en bok?

– Det var møtet med Sinding-Larsens kunst, hans families store samlinger og kildestoff – og de gode kontaktene jeg har fått i Italia

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Kanskje den nye direktøren for Nasjonalmuseets kunst?

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese?

– Adam i Paradis, Rakel Haslund Gjerrild, om Kristian Zahrtmanns kunst og tid, 2021.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg?

–  Ignazio Silone: Fontamara, sammen med hans øvrige bøker vises et realistisk bilde av Abbruzzo og Italia, langt fra noen idyll, men det finnes gode krefter.