– Det var på tide å skrive en skikkelig Oslo-roman

­

Hva handler romanen om?

– Dette er fjerde bok om Harinder Singh, som nå er tilbake i Oslo-politiet etter å ha falt i unåde hos Kripos. Det gjelder drapet på sjefen for et taxiselskap, en kontroversiell næringslivsleder med kriminell bakgrunn. Det er heller ikke den eneste alvorlige hendelsen knyttet til selskapet, så Harinder får nok å gjøre når han skal nøste opp trådene.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Som Oslo-mann, syntes jeg det var på tide å skrive en skikkelig Oslo-roman – mine tre andre bøker har stort sett foregått andre steder. Og jeg valgte å gå nærmere på taxinæringen fordi det er en bransje under omveltning, hvor lovendringer har skapt dels dramatiske endringer som påvirker mange. Jeg har snakket med sjåfører som sier de snart ikke kan leve av jobben. Så finnes det dessverre en del useriøse aktører, og det er de jeg er mest opptatt av i denne romanen.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– I utgangspunktet vil jeg alltid fortelle en spennende historie, det er fremdeles det krim skal dreie seg om. Men så kan man også benytte anledningen til å belyse ulike temaer. Jeg har tidligere tatt for meg rasisme, overgrep og justismord. I tillegg til et nærmere blikk på taxibransjen, går kanskje flere av de gamle temaene igjen her også. Det er flere av personene i boka som opplever og har opplevd forhåndsdømming. For noen har det hatt dramatiske følger.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Skrivesperre har jeg heldigvis sluppet unna – bank i bordet – men det er alltid en kamp om retningsvalg og hva som er viktigst å få fram. Til tider har det vært et slit å få spisset historien skikkelig og formidle den stemningen jeg ønsker. Noen ganger går man skikkelig lei, men da er det bare å brette opp ermene. Ingenting skjer av seg selv, du må jobbe utrettelig til du er i mål.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg har en sterk tro på at historien bør utvikle seg organisk, at det blir mer spennende og realistisk om du ikke har plottet altfor detaljert. Jeg begynner med et utgangspunkt, da gjerne en forbrytelse, og skriver ut fra det. Selv om jeg vet hvor jeg vil, får jeg gjerne noen overraskelser underveis. Da synes jeg det blir mer morsomt og spennende – også for leseren!

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Det er en lang liste. Jeg var vel rundt 13 da jeg oppdaget Stephen King, og han er en viktig inspirasjon. Og så er de som virkelig har tråkket opp løypa når det gjelder nordisk krim, Sjöwall og Wahlöö, Henning Mankell, Gunnar Staalesen, de som virkelig kan karakterstudier, som Patricia Highsmith og James Lee Burke ... jeg kunne fortsatt lenge.

Nevn én person du håper leser boken?

– Sønnen min! Jeg blir glad hver gang jeg ser de unge lese bøker.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Siderhusreglene av John Irving. En storslagen roman, og ingen skriver med større kjærlighet for de som er annerledes enn Irving.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– The bullett that missed, den tredje boka til Richard Osman om torsdagsmordklubben.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Faktisk lese. I hektiske perioder med jobb og manusarbeid, går det sakte med lesingen.