– Jeg skriblet på alt fra servietter til baksiden av ukeblader og på innsiden av bokpermer

­

Hva handler novellen om?

– Mennesker som bryter opp og ut. Gjennom Venezias kanaler, vestover mot vitenskapen, østover mot Adriaterhavet, sørover mot Roma og innover mot erkjennelsen. Dette er en novellesamling om menneskers flukt mot noe som ligner på frihet.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive den?

– Venezia – de dunkle smugene… Lyden av vann, synet av vann. Båter som knaker når havet koner opp. Drivved på stranden. Salte ord. For meg er Venezia noe levende, et hjerte som havet og tiden strømmer inn og ut av. Jeg er ofte i Venezia, og hver gang får jeg følelsen av at byen har en vilje… Les boken min, og du vil forstå.

Hva vil du formidle med novellene dine?

– Jeg vil gi leserne en følelse av å sveve mellom virkeligheter, kjenne på livsopplevelsen. En knakende god redaktør kalte novellene mine for «feberfantasisjanger». Noe som vipper mellom det bevisste og ubevisste. Det likte jeg godt! Jeg er vitenskapskvinne, så jeg stiller mange spørsmål. I Brytninger bruker jeg Italia som lerret… Og så maler jeg nye historier oppå. Man må grunne godt, male mange lag, la noen detaljer skinne. Som i et bilde av Caravaggio. Kontraster og dualisme står sentralt i Brytninger. Som i livet selv.

Blir novellene dine til på kort tid etter at du får en idé, eller kan du snekre på en novelle i flere år?

– Det tar tre timer eller tre dager å skrive en novelle, og det tar 30 år å skrive en novelle… Det blir som med annen kunst. Det man formidler er vellagret, noe som har «gjæret» lenge. Vin fra røtter! Det tar tid og det tar ikke tid. Litt Sånn!

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg tenker lenge og skriver fort. Novellene kommer plutselig, men fundamentene ligger dypt i meg. Ja, jeg var inne på det i spørsmålet over. Alle frukter kommer fra frø som ble plantet for lenge siden.

Hvorfor novelle og ikke roman?

– Formidlingstrangen, kanskje. Jeg har mye på hjertet, så da blir det heller flere små historier. Når jeg først har begynt å ro, så må jeg frem, i land et sted før dagen gryr. Jeg ror gjerne alene om natten, i måneskinnet, for å si det sånn. Og så liker jeg novellesjangeren best. Har alltid beundret gode novellister. Edgard Allan Poe, Roald Dahl, Levi Henriksen, Ari Behn, Frode Grytten! Nå glemte jeg å nevne Lindstrøm, for en dame! Det usagte, undringen. Det er novellen!

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig forfatter?

– Det er noe inni meg. Jeg skriver innenfra og ut. Kreativitet kommer fra lidelsen, iallfall hvis man skal tro på myten om Medusa og Pegasus. De er med i Brytninger, forresten.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Jeg begynte å skrive på debutboken Venterommet da jeg var kreftsyk. Jeg skriblet på alt fra servietter til baksiden av ukeblader og på innsiden av bokpermer… tror det var på innsiden av Jeg nekter av Per Petterson at jeg skrev den første novellen. Det var kanskje fordi jeg nektet å gi opp. Siden har jeg bare fortsatt. Noe skjedde der, en fin brytning. Som en solstråle i møte med vann:-) Den lille knekken i møte med et nytt element. Tja, dette ble fysikk….

Nevn én person du håper leser boken?

– Hah! Lurespørsmål? Ingen lesere er viktigere enn andre. Noveller har mye mellom linjene, og historien blir til i møtet mellom min tekst og leserens bevissthet (og underbevissthet). Jeg håper å gi best mulig leseopplevelse til flest mulig mennesker.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese, og hvorfor?

– Bølgene av Virginia Woolf. Hvorfor? Det skjønner man etter to setninger.

– Les Roald Dahl også – for barna, for naboen.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Jeg leser Tiggerne av Kristin Hauge. Flott novellesamling, det også. Hun debuterte etter meg. Vi nye forfattere må lese hverandre. Bokhandlere bør ta inn flere debutanter. Ja, og så leser jeg i Bibelen. Jeg skal lese i et bryllup til helgen.