– Jeg håper den når ut til mange – også de som vanligvis ikke leser bøker

­

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg ville skildre en oppvekst prega av frikirkelig kristendom, nådeløs hockey og hardcore kriminalitet – og en storebror som var en gåtefull thrillseeker med verdens største hjerte. Jeg har også lenge savna å lese boka om drabantby-Oslo på 80- og tidlig 90-tall. Leken. Løkka. Spenninga. Kameratskapet. Musikken. Dødsinga. Hockeyen. Til slutt skrev jeg den selv.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Flere som har lest, sier at «toleranse» er hovedessensen de sitter igjen med når boka klappes sammen. Dette synes jeg er fint. Jeg håper også at mange vil forstå at Bjørn «Botta» Skaare er tidenes beste norske hockeyspiller, at Lindeberg er verdens beste sted, og at The Jesus and Mary Chain er universets beste band.

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– Det er null stress at en 14-åring kjører bil fra Oslo til Ulsteinvik så lenge familien starter ferden med å be Gud om å passe på sjåføren og sørge for god stemning i bilen.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Å finne tid. Jeg har full jobb og to døtre som kjøres til og fra trening, også til motsatt side av byen, flere ganger i uka. Covid ble en blessing in disguise. Jeg ble permittert i tre måneder, da kom jeg i gang. Seinere skrev jeg på tribunen mens døtrene mine trente håndball og innebandy.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Kan skrive hvor som helst, når som helst. Ofte på mobilen. Har også hørt at jeg skriver skarpe dialoger. Kommer nok av at jeg er flaska opp med trashtalk i hockeygarderober.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg håper den når ut til mange – også de som vanligvis ikke leser bøker. Hittil har jeg fått signaler om at dette er tilfelle. At boka er lettlest, at folk har ledd og grått. At de har slukt den.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Jeg håper folk føler at de har lest en annerledes kjærlighetshistorie. Og så håper jeg at mange får assosiasjoner til egen oppvekst. At jeg sprenger tusenvis av minnebanker.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Lars Saabye Christensen. Da jeg leste Beatles som 15-åring, vekte den noe i meg. En følelse av at en sånn historie vil jeg også fortelle en gang. Jeg ser Saabye i butikken innimellom, men har aldri turt å snakke med ham. En dag skal jeg ta mot til meg.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese?

– Jenter i trær av Heidi Mittun-Kjos. Leste den i sommer, ble blåst bort. Historien er nydelig fortalt, og språket drøyt bra. Jeg blir rett og slett grønn av misunnelse.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg?

–  Stephen King. Fordi han har skrevet ekstremt mye fett. Ikke bare romaner, men også noveller som har blitt til legendariske filmer. Og så leste jeg hans On writing i fjor sommer. Dødsbra. Det nærmeste jeg har kommet et kurs i det å skrive bøker.